NA24.no

Foto: Ole Eikeland (Mediehuset Nettavisen)

- Norsk innvandrings- politikk er for snill

Sist oppdatert:
- Vi må tilpasse oss den norske kulturen, ikke motsatt, sier Fernando Ramirez.

Fernando Ramirez, tidligere Norgesmester på 100 meter og i dag viseminister for turisme og sport på Den dominikanske republikk, er klar i sin tale.

- Norske politikere må ta seg sammen. Ghettoen som vokser frem visse steder i Oslo, er ikke bra, sier Ramirez til Nettavisen NA24.

- Norsk innvandringspolitikk er for snill. Vi må passe på at det som skjer i Sverige, ikke skjer her i Norge, fortsetter han.

Må tilpasse oss den norske kulturen

Ikke mange norske politikere tør å sette spørsmålstegn med den norske innvandrerpolitikken, bortsett fra Fremskrittspartiet og i sær Christian Tybring-Gjedde.

- Frp sier alltid mye rart i en valgkamp. Men jeg er enig i en ting, og det tror jeg de fleste i Norge også er. At hvis jeg kommer til Norge for å bo, må jeg følge norske regler. Jeg kan ikke ta med meg reglene fra Den dominikanske republikk. Det vil ikke fungere, sier Ramirez.

- De reglene skal være lik for alle uansett hvilken hudfarge du har, hvilken religion du har eller fra hvilket land du kommer fra, fortsetter han.

Man kan ikke bo i et land uten å følge norske regler.

- Vi må tilpasse oss den norske kulturen, ikke motsatt, sier Ramirez.

Et av de viktigste tiltakene norske myndigheter kan gjøre, er å få ned behandlingstiden på asylsøknader i Norge.

- Det bør ikke ta mer enn en måned. Det er det største problemet. For du har asylsøkere som kommer til Norge i dag, som ikke har problemer i hjemlandet sitt. Og hva gjør de mens de venter på svar?

70 prosent er kriminelle

Han svarer raskt selv.

- Jo, de trekker på gata her i Norge og selger narkotika eller driver med prostitusjon. Når de da får avslag på søknaden sin etter seks til åtte måneder, reiser de ut.

Så er runddansen i gang og en ny gjeng kommer og overtar. Dette er mafiavirksomhet på sitt verste.

- Jeg kan ta deg med rundt i byen og peke på hvor det selges narkotika. Det skjer veldig mange steder, og hva gjør politiet? Ingenting, sier Ramirez.

LES FERNANDOS UTROLIGE HISTORIE HER:

- Jeg var verdens raskeste mann på 40-metern

Han mener at Norge må stille strengere krav til de som søker om asyl. Det er mange land, hvor det ikke er store problemer i.

- Du kan ikke komme fra Den dominikanske republikk og søke asyl i Norge. Det er jo ikke noe problem der. Det er bare tull. Slik er det i mange land.

- Hvor mange av asylsøkerne som kommer fra slike land er kriminelle, tror du?

- Kanskje 70 prosent. Hva skjer? De står og venter i seks til åtte måneder på asyl. Da selger de selvfølgelig narkotika og driver med prostitusjon, sier Ramirez.

Ramirez er veldig opptatt av å lære innvandrerungdommen å ta ansvar.

- De må lære disiplin, du må ha respekt og det må settes opp regler. Det er ikke bare å ta og ta og ta. Slik funker det ikke.

- Du kan ikke sende tre afrikanere, fire pakistanere, fire chilenere og to dominikanere på samme skole. Du må spre dem rundt, hvis ikke blir de frustrerte, og frustrerte folk blir det bare problemer med.

- Hvordan i helvete skal jeg kunne lære norsk?

Han forteller at han fort kunne ha havnet på skråplanet.

- Jeg kom til i Norge i 1986 med mor og familie fra Den dominikanske republikk. Jeg var 11 år, sier Ramirez.

- Vi var mange utlendinger som begynte å holde sammen. Vi var frustrerte. Vi kunne veldig lite om det norske samfunnet.

På den tiden var ikke Oslo en storby, som nå.

- De sendte oss på Hasle skole, som lå på Grünerløkka. Den var fylt med elever med nesten bare utenlandsk bakgrunn, som ikke snakket norsk.

- Så jeg spurte, hvordan i helvete skal jeg kunne lære norsk, når ingen snakker norsk her?

- Da lagde jeg rabalder med en gang. Jeg ville ikke gå på den skolen, for jeg vil lære meg norsk og det kunne jeg ikke der. Det var jo bare somaliere, pakistanere og masse andre der.

Michael Jackson

Han hadde ikke noe problem med noen, men når du kommer til et nytt samfunn, må du i det minste klare å integrere deg selv, ifølge Ramirez.

- Jeg satte standarden allerede da. Jeg ble sendt til Uranienborg skole, hvor jeg gikk på ungdomsskolen, sier Ramirez.

- Det som reddet meg var at jeg klarte å integrere meg selv i det norske samfunnet. 50 prosent skyldes at jeg kom meg til vestkanten og Uranienborg skole.

- Ble du godt mottatt?

- Jeg var Michael Jackson, vet du. Jeg hadde langt krøllete hår, ha, ha.

- Uranienborg skole var veldig flink til å integrere.

LES OGSÅ:

Han har alltid vært veldig opptatt av hvordan man kan forandre det norske samfunnet. I VG stod det en gang på 1990-tallet ordet «neger», noe Ramirez reagerte sterkt på.

- Du kan ikke kalle folk en «neger». Det ordet må vekk, sier Ramirez.

«Mamma, se, der er en neger»

Han erindrer, da han gikk i 8. klasse, at et lite barn så på ham og sa; «mamma, se, der er en neger».

- Jeg husker det veldig godt. For to til tre år senere, da jeg var blitt litt kjent, så jeg samme gutten, men da sa han; «mamma, se. Det er Fernando Ramirez». Det påvirket livet mitt, sier han i dag.

Ramirez tror imidlertid ikke at gutten mente noe vondt, da han brukte ordet «neger».

- Jeg fikk først en på trynet, med å bli kalt «neger», men så gjør jeg noe positivt, og da var jeg plutselig blitt et individ, jeg var ikke lenger bare en «neger», men Fernando Ramirez.

«Ka fersken, en neger!»

Han forstår at bruken av ordet «neger», ikke alltid er rasistisk ment.

- Blant annet, da jeg var i militæret oppe i nord, var det jo mange som sa; «Ka fersken, en neger!» og de mente jo ikke noe vondt med det. Det synes jeg var morsomt, sier han.

- Men når en journalist i Norges største avis bruker ordet «neger», da synes jeg ikke det er morsomt.

Hans mål var at nordmenn skulle bli kjent med oss nye landsmenn på en kul og hyggelig måte.

- Jeg tror at de fleste som kjente meg, så at det ikke var farlig å være kamerat med en «svarting».

- Mange tenkte på den tida, en neger, en svarting, betød mindre IQ og lite smart.

Problemet var også at mange innvandrer heller ikke ville ha noe med de hvite heller. Det ble skapt mange gjenger.

- Jeg kom til Norge og følte meg ikke velkommen. Hva gjorde jeg da? Jo, jeg så etter andre «negere» og dannet gjenger, for å beskytte meg, sier Ramirez.

Til slutt har ikke det norske samfunn kontroll på disse gruppene. De integrerer seg ikke, og da får du raskt et stort problem, slik du ser en tendens til i det norske samfunnet i dag.

Send dem tilbake

I Sverige har det kommet mye lengre, noe opptøyene de siste ukene viser.

- Jeg bryr meg, derfor skriker jeg ut nå, sier Ramirez.

- Vi må ta vare på dem som kommer. Når mennesker først har fått asyl, så er det bedre å bruke penger på psykolog med engang, enn å måtte bruke penger på politi etter at de gjør gale ting på gata.

- Dette dreier seg om å ha et system som fungerer. Det systemet vi har i dag fungerer ikke. Vi er alt for snille, alle får gjøre som de vil og til slutt går det galt. Det ser vi nå i Sverige, sier han.

Kommer du fra et sted med krig, ikke ta med deg problemene dine og krigen hit til Norge.

- Har du fått et ja, så må du oppføre deg ordentlig. Hvis ikke, kan du like godt bli sendt tilbake.

Idretten og en sterk familie reddet Ramirez fra et liv med mye kriminalitet.

- Mor og søster var alltid der for meg. Jag fant ut at dette ikke var et liv jeg ville ha. Jeg ville ha noe annet, sier Ramirez.

- For jeg kunne like godt ha vært en kriminell i dag og ikke viseminister på en paradisøy, avslutter han.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere