NA24.no

Foto: Privat

Ble kastet ut av Idi Amin - nå herjer han Oslos uteliv

Sist oppdatert:
Nå er han Oslos restaurantkonge og serverer alt fra kronprinsen til flere av Norges fremste kjendiser. Noen hundre millioner er han også god for.

Få har hørt om ham, en av Norges rikeste innvandrere. Navaz Virani kom til Norge i 1973 etter at hans familie ble jaget fra Uganda av den fryktede diktatoren Idi Amin.

- Jeg kom til Norge som flyktning i 1973. Idi Amin tok alt som de hvite og de indiske eide og kastet oss ut, sier Virani til Nettavisen NA24.

Virani er imidlertid inder, selv om han ble født på det afrikanske kontinent.

- Mine besteforeldre reiste i seilbåt til Kenya for å lete etter gull og diamanter. Så flyttet mine foreldre videre til Uganda etter hvert, sier Virani.

Han var bare 16 år da han kom til Norge. Første stopp var den kristelige folkehøyskolen Haugetun på Greåker.

- Jeg fikk en blå boblejakke og noen blå sko fra Flyktningrådet. Jeg ble vist til et kontor hvor jeg kunne hente lommepengene mine, men det nektet jeg. Så lenge jeg hadde to armer og ben, så skulle jeg ikke ta imot lommepenger. Det var min holdning, sier Virani.

Tjente penger som gress

Det ble mye jobbing ved siden av studiene. Hver fredag, lørdag og søndag jobbet han på Eriks Kro på St. Olavs Hotell i Sarpsborg.

- Jeg tjente penger som gress, 11 kroner timen, sier han med et smil.

Turen gikk videre til nabobyen Fredrikstad hvor han tok over Håndverkeren selskapslokaler. Etter hvert kjøpte han hele bygget.

- Jeg tjente penger som gress og som 27-åring solgte jeg alt og pensjonerte meg, sier han.

- Hvor mye fikk du?

- Syv millioner. Det var en lokal helt som kjøpte. Det første jeg gjorde var å reise verden rundt.

Tapte syv mill. på ett år

Han kan takke en snill nabo som var skole- og sosialrådmann i Fredrikstad, for at han kunne innkassere sine første millioner. I gamle dager var det, ifølge Virani, slik at du måtte ha hotellfagbrev eller restaurantfagbrev for å få skjenkebevilling. Dette skulle det bli slutt på.

- Alt du trengte var et personnummer. Jeg fikk et godt råd fra han som hadde ansvaret for å innvilge skjenkebevillingene, en Gulliksen, som også var en god nabo, sier han.

- «Du, Virani, nå er det på tide å tenke. Nå er det kommet inn masse søknader. Hadde jeg vært deg, hadde jeg solgt alt sammen» sa han. Og det gjorde jeg.

Med til historien hører det at det plutselig kom 16 nye steder i Fredrikstad og den lokale helten som kjøpte, gikk konkurs.

Virani var imidlertid ikke lenge i millionærparadis. Han reiste verden rundt og besøkte ulike familiemedlemmer. Uheldigvis falt han for fristelsen å investere i eiendom i Calgary.

- Jeg tapte nesten alt på ett år! Jeg hadde igjen 200.000-300.000 kroner, sier Virani.

Da reiste han til Oslo og brukte de siste kronene på noe som het «Grensekafeen».

- Dea var strøket fullt av horer og narkomane.

Året var 1985 og stedet var en bakgate til Egertorget i Oslo. Lite skulle han vite da, at det var starten på et eventyr som skulle gjøre Virani til en av Norges rikeste innvandrere og en av de store restaurantkongene i Oslo.

- Jeg kjøpte «Grensekafeen» for en slikk og ingenting. Den spesialiserte seg i norsk mattradisjon, men det funket ikke, og da bestemte vi oss for å bygge om, sier Virani.

I 1986 så restauranten Mona Lisa dagens lys.

- Vi åpnet Mona Lisa som en italiensk restaurant. Egentlig skulle restauranten vært fransk, siden jeg er utdannet i det franske kjøkkenet. Men en uke før vi startet tok vi en markedsundersøkelse i fylla på Karl Johan en kveld, hvor vi spurte 100 mennesker hva slags mat de likte og 60 prosent svarte italiensk og ni prosent svarte indisk og 11 prosent fransk, sier Virani.

- Da heiv jeg meg på flyet dagen etter og reiste til Italia, lærte meg italiensk mat og hentet inn en italiensk kjøkkensjef.

God for 200 millioner

Det angrer han ikke på i dag. Hans restauranter har siden vært noen av Oslos mest besøkte.

- Vi startet med 46 sitteplasser, men det ble så populært, at vi måtte utvide antall plasser nesten hver uke. Vi hadde en blomstervegg mellom baren og restauranten, som ble skjøvet på hver uke, sier Virani.

- Etter hvert fortsatte vi både oppover og nedover, og vi har til og med gravd ut kjelleren.

- Det gikk såpass bra at vi til slutt kjøpte hele bygget. Det har sikkert en verdi på rundt 200 millioner kroner, sier Virani.

Nå eier han hele bygget som rommer fem etasjer og ligger vis-à-vis det fasjonable kjøpesenteret Eger, sentralt i Oslo sentrum.

- Vi tjente så mye penger på Mona Lisa at vi i 1990 kjøpte hele bygningen.

- Hva kostet det?

- Det var latterlig billig, 19 millioner. Nå er det verdt opp mot 200 millioner kroner i dag.

- BN Bank hadde heldigvis troen på meg. De så at jeg var flink til å drive med store overskudd noe som igjen ga meg mye egenkapital.

Kjøpte av en av Norges rikeste

Det var en av Norges rikeste menn, Lars Wenaas som solgte til Virani. Wenaas eier blant annet Norges høyeste bygning, Oslo Plaza, og ifølge tidsskriftet Kapital er han god for 6,8 milliarder kroner.

- Han syntes jeg var så driftig og denne eiendommen var litt utenfor det han satset på i sin portefølje. Jeg rehabiliterte eiendommen for 32 millioner kroner for ti år siden, hvorav kun 10 millioner var lån og nå har jeg lagt inn nye 12 millioner kroner, sier Virani.

Mange har prøvd seg i Oslo restaurant- og utelivsverden, uten langvarig suksess. Hva er så Viranis hemmelighet?

- Jeg er jo kokk, og kan lage en løksuppe for en krone og selge den for 80 kroner, sier han med et smil.

Han kjøper inn store kvanta av ulike råvarer, ofte flere paller eller konteinere av gangen.

- Det har vært min spesialitet. Vi har stor lagerplass, slik at vi betaler kanskje kun en fjerdedel av hva mange konkurrenter gjør, sier Virani.

- Hvert år kjøper jeg ett tonn med multer og tre tonn med pinnekjøtt, men jeg kan jo ikke ta imot det.

- Jeg kjøper og betaler, så har vi en leveringsavtale som sier at de kommer hver uke og leverer 100 til 200 kilo hver uke. Da sparer jeg 40 prosent.

Virani er imidlertid som mange andre suksessfulle gründere. Aksjer og Oslo Børs frister, noe han fikk smertelig erfare i finanskrisen.

- Jeg tapte 17 millioner kroner på aksjer. Mange har jo tapt gård og grunn, så jeg er i det minste privilegert der, sier Virani.

- Men jeg har bare tapt de pengene som sto på konto, jeg har fortsatt bygget.

- Hvilke aksjer gikk galt?

- REC gikk til helvete. Jeg er en tilhenger av grønn energi og hadde troen på REC.

- Men jeg spurte aksjemeglerne mine hvorfor REC skulle produsere i høykostland som Norge og Canada, men fikk ikke noe fornuftig svar. Så jeg hadde rett, problemet var at jeg hadde for mye tro på grønn energi.

- Når det er sagt, så tjente jeg 27 millioner kroner før finanskrisen på aksjer. Så jeg er jo fortsatt i pluss på mine børssprell, sier Virani.

Sugerør i statskassen

Totalt har restaurantene hans omsatt for en milliard kroner siden oppstarten. I år regner han med en omsetning på rundt 45 millioner kroner.

- Vi har samme priser og meny som Theatercaféen, bare at det står på italiensk. En pepperstek heter «Fillet a Peppe», sier han.

- Jeg har bidratt med 300-400 millioner kroner i skatt i løpet av min karriere. Det er jo ikke så verst, sier Virani.

Selv om staten har hatt et sugerør i Viranis kasse i alle år, har også han hatt sitt eget sugerør i statens overfylte kasse

- Vi har også et langt sugerør i statskassen. Flere departementer ligger i nærheten og de besøker oss flittig, sier Virani med et smil.

I alle år har veldig mange kjendiser frekventert Viranis restauranter og barer. Carl I. Hagen feiret sine første 50 år der, flere andre politikere har stambord der, personer fra norsk kulturliv og ikke minst kongefamilien.

- Vi har tatt en del av Tostrupkjelleren sine gjester, steder som hadde god mat og ettersom vi ligger mellom Stortinget og Regjeringskvartalet har vi mange politikere innom. Under Bondevik hadde vi en fast avtale med KrF om spising hver onsdag.

Også Carl I. Hagen har vært stamgjest hos Virani.

- Han har vært en venn av meg siden 1981 da han var dommer i en missekonkurranse i Fredrikstad, har faktisk jobbet for meg en kveld. Han er en veldig hyggelig fyr og vi har snakket veldig, veldig, veldig mye sammen og han feiret jo 50-årslaget sitt her.

- Før var han og Eli her tre ganger i uken, men nå er det sjeldnere. Jeg var alltid redd for å tenne på håret til Eli, med all den hårsprayen, men det har heldigvis aldri skjedd, sier han med smil.

Ari Behn og krompen stamgjester

Andre faste gjester er kronprinsparet og Ari Behn.

- Haakon elsker min reinsdyrfilet med geitost, tyttebær og hele pakken, sier Virani.

Siste skudd på stammen blir Le Brasseri, en fransk bistro.

- Endelig skal jeg lage fransk mat. Det blir ikke spiseplikt. I Norge driver alle brasseriene som femstjerners restauranter der du må bruke et par tusen kroner. Dette skal være et sted hvor du skal kunne kose deg med en enkel rett og det skal være mer folkelig, sier Virani.

Intervjuet nærmer seg mot slutten, da Virani kommer på nok en hemmelighet til suksessen.

- Det at familien har vært med hele veien har vært utrolig viktig. Glem ikke at bak en suksessfull mann står det alltid en sterk kvinne. Min kone Mitra Virani har vært med hele veien.

- Jeg er heller ikke den som går i slips. Jeg liker å være en del av laget og er den som stiller opp i oppvasken en lørdagskveld, dersom jeg ser at det trengs.

- Da tror jeg at de ansatte får respekt, og det har vi gjort i 27 år, avslutter han.

Har du nyhesttips? Tips oss!

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere