NA24.no

- Det var sånn noen dager at jeg tenkte «skal jeg orke å gå ut i dag?»

Foto: Magnus Blaker (Mediehuset Nettavisen)
Bård Hoksrud om truslene om å få sparken, Julia Roberts, fartsgrenser, bompenger og så mye mer.

I 1999 ble Bård Hoksrud valgt til leder i FpU, etter at to av de som var foran han i rangeringen ikke ønsket å stille. Han hadde ikke noen store planer om å være i medienes søkelys.

- FpU var i liten grad det den gang, og jeg hadde som ambisjon å bygge opp organisasjonen i ungdomspartiet, sier Hoksrud til Nettavisen.

Ting skulle derimot endre seg.

Mandag 12. februar 2001 sprakk nyheten om at kronprinsen i partiet innrømmet at han hadde hatt sex med en 16-åring etter landsmøte i FpU.

Pressekonferansen i etterkant har på mange måter blitt legendarisk. Siv Jensen og Carl I. Hagen gråt, mens pressen stilte spørsmål. På det samme bordet satt en litt uerfaren FpU-leder.

- Hva tenkte du da?

Hoksrud blir lavmælt.

- Jeg har ikke pratet noe rundt hva jeg tenkte rundt den saken der. Det var en spesiell opplevelse som jeg kommer til å huske hele livet. Det var jo litt vilt, det var stappa fullt inne på det møterommet. Det var helt stille og i det Carl begynte å prate, så eksploderte det i et blitzregn.

- Hva slags intervju er dette her 'a, spør han med en litt brydd latter.

Nå sitter han ved møtebordet på kontoret sitt i Samferdselsdepartementet, og møter Nettavisen til Det store intervjuet. Vi skal snakke om fartsgrenser, motorveier, livet borte fra familien, Julia Roberts, løgn, et uheldig sminkestunt og så mye mer.

I dag er Hoksrud kanskje mest kjent som en svært engasjert og jovial politiker som er stor i kjeften, og som kanskje mangler et lite filter. Han har overlevd det som av Per Sandberg ble omtalt som «den beste sexskandalen Frp har hatt». I dag har han det politisk operative ansvaret for norsk veipolitikk, som statssekretær for samferdselsminister Ketil Solvik-Olsens.

Utnevnelsen skjedde ikke uten bråk: Stortinget har vedtatt en grunnlovsendring som gjør at stortingspolitikere ikke skal kunne hentes som statssekretærer. Det var dermed en del som mente det var umusikalsk at Hoksrud likevel ble hentet fra Stortinget. Men loven gjelder formelt ikke fra før neste Stortingsperiode.

- Hvem er egentlig du?

- Jeg er en 40 år gammel mann. Jeg ble med i kommunestyret som 18-åring, så det betyr vel 22 år i politikken. 20 i kommunestyret, 8 i fylkesting, 8 på Stortinget og noen måneder i regjeringsapparatet.

- Hva i himmelens navn fikk deg til å begynne med politikken som 18-åring? Da jeg ar 18 år, var det helt andre ting jeg var opptatt av.

Holdt på å få fyken

- Det er litt sånn at jeg alltid har vært opptatt av rettferdighet. Det som provoserer meg er når jeg ser at noe er urettferdig. Har alltid vært opptatt av sosiale spørsmål, og når jeg ser urettferdighet så ønsker jeg å engasjere meg og stiller på de svakes side.

- Til å begynn med var det helse- og rusomsorgspolitikk som var det som gjorde at jeg ble med i politikken, og litt kriminalpolitikken.

- Jeg engasjerte meg litt i en barnevernssak, blant annet.

- Det er jo skummelt?

- Ja, det er veldig, veldig vanskelige saker. Paradokset var at den som var barnevernsjef den gangen var tanta til naboen min, og jeg hadde ganske mye med de å gjøre da jeg var liten. Jeg var mye hos naboen da moder'n og fader'n var på jobb, for jeg gikk ikke i barnehage. De hadde to gutter som er litt yngre enn meg, og vi var lekekamerater opp gjennom hele barndommen.

- Det krasjet jo veldig. Jeg jobbet i dagligvaren da, og hun kom og kjeftet høylydt på meg på jobben. Jeg holdt på å miste jobben, men fikk heldigvis beholde den, sier han.

- Var skikkelig action

- I ettertid kan jeg vel si at det var skikkelig action, sier han og ler på den måten bare Bård kan.

- Sjefen min likte ikke at jeg engasjerte meg så mye i politikk, og i alle fall ikke når det han følte at det gikk ut over jobben. Det var spesielt å få kjeft av sjefen, jeg ble jo kalt inn på kontoret, fordi jeg hadde engasjert meg politisk. Men etter den gangen har alle sjefene min, inkludert den sjefen, alltid respektert at jeg engasjerte meg.

Hoksrud er en type som er glad i å jobbe, og ikke all verden glad i å gå på skole.

- Jeg begynte å jobbe ved siden av skolen, for jeg var ikke noe glad i skole, det var ikke meg. Noen vil kanskje kalle meg politisk broiler, men jeg har masse arbeidserfaring fra dagligvarebransjen, hvor jeg jobbet etter skoletid fra jeg var 14-15 år gammel. Til sammen har jeg ti års erfaring fra dagligvarebransjen. Jeg jobbet nesten flere timer i uken enn jeg gikk på skole, for på den tiden var det jo mye gøyere å jobbe enn å gå på skole.

Han startet tidlig å jobbe i matbutikk, og steg raskt i gradene. Sjefen tok ham under sin vinge.

- Det var butikk jeg tenkte jeg skulle ende opp i. En av sjefene mine var også interessert i å være med å finansiere varehandelshøyskole for meg, men dit kom jeg aldri.

- Jeg har knapt nok videregående. Jeg strøyk vel ikke i noen fag, men det var noen som ikke gikk så bra - men tall har alltid vært greit. Jeg husker i grunn ikke hva som gikk dårlig, jeg jobbet jo fulltid samtidig som jeg gikk på skole. Jeg skulle bli butikksjef, jeg, det var planen hele tiden. Men så syntes jeg dette med politikk virket spennende og gøy.

Først ble han assisterende butikksjef. Så butikksjef. Men så tok politikken helt over.

- Jeg er glad for at jeg i butikkyrket fikk prøve meg på alle områdene i butikken, fra jeg startet som flaskegutt og til jeg sluttet som butikksjef.

- Det var tilfeldigheter som gjorde at jeg måtte ta over i FpU midt i en periode. Anders trakk seg, og de to som andre som sto foran meg - Fredrik Färber og Robert Eriksson - ville ikke. Det er det ikke så mange vet, sier han og ler høyt.

- Hvorfor ville ikke de har jobben? Er miljøet innad i Frp så hardt som man kan få inntrykk av?

- Nei, nei - men noen ganger er det jo sånn at ikke det passer, så da fikk jeg muligheten til å prøve meg.

Bompenge-bråk

Vi tar et solid sprang i tid. Med ansvar for veipolitikken i Samferdselsdepartementet, er han også den som nå jobber med bompenger. Og med mindre man har levd under en stein de siste åtte årene, har man fått med seg at Hoksrud er bompengenes største kritiker i Norge.

- I valgkampen fikk du jo litt oppmerksomhet om at dette skulle du ...

- ... ordne opp i? avbryter Hoksrud.

- Nå har du jo fått fjernet noe, men det er fortsatt mye bompenger rundt omkring...

- Ja, det er det, sier han og bryter ut i latter.

- Det er klart at vi ikke fikk flertall for å fjerne bompengene, og det gjør ikke godt, men Frp mener fortsatt det samme som vi mente før valget, at vi er imot bompenger og kjemper for å fjerne dem. Men vi har inngått en avtale med andre partier. Det er sikkert noen av våre velgere som syns det var dumt at vi gikk inn i regjering når vi ikke fikk fjernet alle bompengene. Men de fleste av våre velgere som jeg snakker, med skjønner dette godt, og ser at vi allerede har og fortsatt vil få til mye mer etter at vi havnet i regjering.

- Vi klarer ikke å fjerne alle bommene de neste fire årene, men for første gang i historien er det en regjering som fjerner bommer. Det har aldri skjedd før, og det er mange politiske motstandere som har sagt at ikke det er mulig å fjerne bompenger, men vi har jo bevist at det er fullt mulig og det betyr at folk ser at vi har fått gjennomslag.

- Når fireårsperioden er omme, får velgerne våre dømme oss og si om det vi har fått til er godt nok eller ikke. Jeg tror svaret klart og tydelig vil vise at vi har klart å levere. Vi kommer til å levere mer vei og mer effektiv bygging, og vi vil ha klart å få fjernet en del bommer og redusert betaling for bilistene, sier han.

- Hvor mange nye veiprosjekter kommer det til å dukke opp med bommer?

- Det blir noen, og det må man bare være ærlig på. Jeg har ikke noen lyst til å bruke som noen unnskyldning at de som representerer de 83,7 prosentene som ikke stemte på FrP er uenig med oss, for det er jo riktig at 83,7 prosent stemte på noe annet enn Frp. Det betyr ikke at alle velgerne til de andre partiene mener at bompenger er greit, men bompengesaken var ikke viktige nok for dem til å stemme på Frp, for det var andre ting som var viktigere for dem. Men vi har 16,3 prosent, og så får man gjøre opp status om hva vi klarer å gjøre med disse prosentene når vi kommer til 2017 og vi har fått lov til å sitte i fire år.

- Da kan folk dømme oss, og da vil de også se en del andre ting som vi nå har startet gjennomføringen av som vil komme ganske raskt, av viktige saker som betyr noe for mange mennesker. Jeg føler i alle fall at vi er på gang på å gå fra gjennomgang til gjennomføring, og det er vårt mål, at vi skal gjennomføre.

- Hvordan ser det ut da? Nå er det omtrent 50/50 mellom stat og bompenger.

- Jeg håper at bompengeandelen blir kraftig redusert, med de verktøyene vi tar i bruk, deriblant et statlig veiselskap der deler av årsavgiften skal gå inn som en finansiering og mulighet for egenkapitalinnskudd. Samtidig skal vi se på muligheten for at selskapet skal kunne ta opp lån med statlig garanti. Kanskje kan de får lov til å låne til statsobligasjonsrente, og da er man nede på 1,6-1,8 prosent. I dag betaler de fleste selskapene mellom 3,5 til 4 prosent i snitt. Og vi vil redusere antall bompengeselskaper, enten det blir én, to eller noen få, noe som betyr at det er mange styrehonorarer blir borte. Vi forutsetter at det blir mer effektiv innkreving, og da blir det mindre utgifter på bilistene. Alle tingene i kombinasjon vil virkelig bety noe.

Han snakker om et forslag om at bompengeselskaper skal kunne ta opp statlige lån ser ut til å få full støtte fra alle partier på Stortinget.

- Dette viser at det som har vært vår politikk, nå er i ferd med å bli gjennomført. De åtte siste årene har dette vært et tema, om hvordan man kan redusere renta for bompengeselskapene, og det har blitt blankt avvist av Stoltenberg, Navarsete, Arnstad og alle sammen, men nå kommer det en bestilling fra Stortinget.

- Er ikke et langt-til-høyre-parti

En problemstilling ikke mange har tatt tak i, er at Frp i utgangspunktet er et parti godt på høyresiden i norsk politikk. Grunntanken for høyresiden er at staten skal gripe inn i minst mulig. Innbyggerne skal beholde så mye som mulig av sine egne penger, men da også betale for det man faktisk bruker.

- Du tilhører jo et «langt-til-høyre»-parti i norsk sammenheng, og kanskje til og med litt til høyre i partiet ditt. Er det ikke litt selvmotsigende at du som en «godt-på-høyre»-representant mener at det er samfunnet som skal betale for godene til de som bruker det. Hvorfor skal jeg betale for E39 eller E8? Burde ikke de som bruker veien betale for den?

- Det er veldig bra du stiller det spørsmålet, for det er noe som provoserer meg litt. Du starter med en virkelighetsoppfatning om at vi er et høyreparti, langt til høyre på den politiske skalaen. Men ser du på en del av politikken vår, så kan vi være til venstre - eller i alle fall i midten - på den politiske skalaen. Jeg mener blant annet at sosialpolitikken vår ikke ligner et typisk høyreparti. På samme måte har vi samferdselspolitikken, der Frp er det partiet som vil bruke mest penger på infrastruktur. Men det er jo også fordi god infrastruktur reduserer ulykkene, og sørger for at folk og næringslivet kommer raskere frem til beste for samfunnet

- Og så spør du meg om hvorfor du skal være med på å betale E39. Jo, fordi dette er viktig for samfunnet vårt og næringslivet, og derfor bør også alle være med på å betale infrastrukturutbygging enten det er på E18, de er med på å betale kollektivutbyggingen i Oslo, samtidig som vi må være med på å finansiere E6 i Alta. Det er sånn at vi alle stiller opp fordi ting henger sammen og vegnettet er viktig enten det er på Vest-, Nord-, Sør- eller Østlandet. Vi trenger et godt veinett for at vi skal kunne ta hele landet i bruk. Alle er jo med på å bidra, for de aller fleste har bil. Har du bil, så betaler du engangsavgift og årsavgift, og da er du avhengig av å kunne bruke infrastrukturen.

I Tromsø har en et system der bompenger er droppet til fordel for en egen avgift på drivstoff, som dermed blir direkte relatert til bruk og utslipp.

- Vi skulle gjerne hatt et system der en betalte etter forbruk, det er det ideelle, men i Norge er det slik at en først putter på masse avgifter, og så på toppen skal du betale for forbruket. Da må man snu hele greia og legge om hele systemet. Da må vi si at vi ikke lenger ønsker et system der det å eie koster mye penger, men det skal koste å kjøre og bruke. Men jeg tror noen er redd for at hver gang man gjør noe på avgiftssystemet, så har man bare puttet på på toppen, slik at det bare ble dyrere for alle.

- Og når man har gjort noen små grep, som man gjorde med dieselbiler, så må man gjøre helomvending fordi det fikk konsekvenser en ikke likte. De visste jo om problmene med lokal forurensning, de rød-grønne var «sleipe» som bare det, de visste at det ble lokalforurensning av å gjøre dieselbilene billigere, Astma- og allergiforbundet var ute og advarte da endringen kom, vi advarte, men de tenkte bare på én ting, og det var å redusere CO2-utslipp, og så «glemte man» at det fantes andre utslipp.

Hoksrud irriterer seg samtidig over at «miljøavgifter» har blitt en god unnskyldning for å skaffe penger.

- Klima og miljø blir brukt som argument for å skattelegge bilistene, men i realiteten ser man ofte at det virker som at det er pengene som er det viktigste. Sånn var det med den rød-grønne regjeringen. Det så man jo på da vi hadde diskusjonen om EcoFuel (GTL), som kunne redusert NOx-utslipp kraftig fra dieselbiler. Men 'nei', det ville ikke regjeringen være med på ved å fjerne mineraloljeavgiften, på noe som ikke er mineralolje en gang. Det er jo helt fantastisk.

Les også: Blir slått konkurs av staten grunnet Wikipedia-definisjon

Vil gjøre store endringer

- Ja, nå sitter vi jo her i samferdselsdepartementet. Vil du gjøre noe med den nå?

- Det er finansdepartementet som har ansvaret for det ...

- Jojo, formelt sett, men du som tar den avgjørelsen. Du kan overbevise Siv om at det blir bedre luft i Oslo om det gjøres noe med avgift på GTL-drivstoff.

- Ja, det er jo klart, det er mulig å komme med de innspillene, og jeg regner med at finansdepartementet også er veldig klar over den muligheten, men det bare viste at for den forrige regjeringen var ikke dette argumenter en ville lytte til. Biodrivstoff er et annet eksempel, der en først la noen premisser, og så gikk det bare litt tid før en endret hele greia og slo bunn ut av hele bransjen. Vi har sagt klart og tydelig at vi skal gå gjennom avgiftsregimet på bil. Da vil man helt sikkert se på både GTL og andre løsninger.

Det er plutselig en langt mer forsiktig politiker som sitter i regjeringskontoret enn som tidligere snakket i store bokstaver fra Stortinget.

Veien til statssekretær

- Det ble en del bråk da du ble utnevnt til statssekretær. Hva tenker du rundt den saken?

- Jeg tenkte selvsagt over at det kan komme kritikk på det, men lovverket er tydelig, det er fra 2017 det gjelder. Og jeg ble spurt om jeg ville være med inn i regjeringsapparatet og være i samferdselsdepartementet, og da regner jeg med at de som spurte hadde tenkt over det. Når det var et ønske, så tenkte jeg at «dette har jeg lyst til å være med på, å gjennomføre politikk er jo det alle ønsker å få være med på».

- Jeg var klar over at noen sikkert ville bruke dette, og det var det jo, men jeg har ikke gjort noe galt eller ulovlig eller noe man ikke kan gjøre.

- Nå er det jo blitt mye med finans rundt opprettelsen av fondet og veiselskapet, og der er vel ikke Ketil den verste å ha som leder, samtidig som du nå sitter her med styring på de veiene du har vært så interessert i. Har du det bedre her enn i kontoret over gangen?

Hoksrud blir ukarakteristisk stille, før han begynner å le.

- Det var dette jeg ble spurt om, og det å jobbe med de konkrete prosjektene og være i detaljene og «hands on» med disse tingene er gøy, og på mange måter det jeg har jobbet mye med i Stortinget. Jeg tror jeg miksen av Ketil og meg er god. Han har sittet i finans og har god erfaring derifra. Og så er vi jo litt forskjellige typer, og det er jo bra. Vi blir nok oppfattet ganske forskjellige.

- Biljardkule var det vel noen som skrev i en bok her?

- Hehe, ja, og så blir vel ikke jeg helt oppfattet som en biljardkule for å si det sånn.

- Jeg er ikke dumsnill

- Du er vel fort en av de mer folkelige og jovial politikerne der ute. Er du litt dumsnill? Du stilte opp på det metroseksuelle stuntet, og i FBI sin løgndetektor ... Er det litt for lett å si ja - og er du for rask i avtrekkeren?

- Det er sikkert noen som mener at jeg er det, og at jeg er for rask i avtrekkeren. Jeg er i utgangspunktet et ja-menneske som prøver å stille opp og være positiv. Det er litt meg, jeg prøver å si ja i stedet for nei. Om noen av tingene har jeg tenkt med meg selv «er dette smart å gjøre», særlig det metroseksuelle greiene er jo helt grusomt, og det tok jo helt av.

- Det gikk fra å være litt endring som noen er, til nærmest en totalfornyelse. Men jeg er nok en person som er ... ikke dumsnill, for jeg kan si godt ifra også, men jeg ønsker å være positiv og har vondt for å si nei når jeg blir spurt. Noen sier at jeg må bli flinkere til å si nei.

- Skulle du hatt noen som holdt deg litt i tøylene?

- Nei altså ...

- Gjøre ikke kona di dette?

- Jeg tenkte «drit i det»

- Jo, hun sier ifra, det kan jeg love deg. Men jeg er ærlig, som du så da jeg stilte opp på løgndetektorgreiene på NRK. Det var ikke Eskil som skulle stille opp, det var noen helt andre, men så kommer han, og de sier at «nei, vi måtte bruke han, for dem som skulle være her kom ikke». Da kunne jeg blitt snurt og sur og gått, men jeg er en sporty fyr. Jeg tenkte «drit i det», og så var målet mitt å være ærlig. Så jeg svarte ærlig på alle spørsmålene, det er meg.

- Du satt jo på TV og sa at du hadde løyet. Hva har du løyet om?

- Grunnen til at jeg sa det, er at jeg vet at når vi har debattert, når man er i en politisk debatt, så hender det at man sier noe som man etterpå finner ut at ikke er helt presist. Jeg tror ikke noen kan sitte der og si at en ikke har sagt noe som ikke er riktig. Jeg er sikker på at jeg har vært i en situasjon der en ikke har sagt alt, eller man har brukt et argument som man vet er halvtynt, og da tror jeg løgndetektoren vil slå ut. Den slo jo ut på Eskil så det sang to ganger.

- Er det lett å bruke litt tynne argumenter som politiker?

- En bør ikke gjøre det. Jeg ønsker ikke å gjøre det, men det hender man sier noe man i ettertid må gå tilbake på.

- Men du har ikke direkte løyet på skjermen?

- Jeg har ikke stått og «jugi» for å lure unna noe. Jeg tror og håper at jeg har bevist at jeg er ærlig selv om det ofte kan være tøft og det har jeg fått kjenne på. Men trur man kommer lengst i livet med å være ærlig, fortell hvordan ting er, og så får man heller av og til si at man ikke kan si noe. Men vær ærlig, og ikke prøv å skjul noe. Prøver man å skjule noe, så finner dere ut av det.

- Skal jeg orke å gå ut i dag?

- Det finnes alltid noen som vil være villig til å fortelle noe. Det opplevde jeg jo når det sto på som verst med meg, og det kom inn tips om alt mulig. Det er ganske frustrerende, men de skal ikke ta meg på å være uærlig.

- Hvordan er det å stå i stormen når det blåser som verst? Du har jo vært ute en gang eller to. Tar du det inn på deg?

- Ja, absolutt. Det var sånn noen dager at jeg tenkte «skal jeg orke å gå ut i dag». En får lyst til å bare legge seg i senga og håpe at det går over. Men så er jeg sånn stayer, jeg gir meg ikke heller.

Det å gråte

- Som menneske er det sjelden at man ser meg griner, men ser jeg på en film, da... !

- Hvilken film gråter du av?

- Det er flere som har rørt meg skikkelig. John Q er en skikkelig bra film, der det er en som ikke får helseforsikring for sønnen sin som må transplantere inn et nytt hjerte ellers dør han og faren mister jobben og alt det der. En skikkelig dramafilm.

- Forrest Gump?

- Nei, ikke helt Forrest Gump, det er jo en film som rører ved deg, men griner ikke. Det samme er det med Veronica Guerin, som gikk inn i underverdenen som journalist, og hun ble jo først truet og drept på åpen gate. Da endrer Irland grunnloven en uke etter at hun ble drept ... En vanvittig bra film. Det er mennesker som virkelig gjør en forskjell.

- Da liker du kanskje Erin Bronkovich?

- Jeg tror jeg har sett den filmen med Julia Roberts i hvert fall 40 ganger, sier han og ler.

- Jeg er jo veldig glad i film. Jeg har veldig mange filmer oppe i leiligheten.

Hjemme annenhver helg

- Hvor mye tid bruker du der da?

- Stort sett hele uka, jeg er hjemme omtrent annenhver helg. Men i feriene har jeg heldigvis mulighet til å være noe mer hjemme. Jeg har en veldig tålmodig kone, overtålmodig, sier han og ler.

- Det går greit?

- Hun har sagt det går greit en periode. Vi har vært sammen siden 1992.

- Og så er du hjemme bare annenhver helg?!

- Ja, i snitt er det nok riktig, men heldigvis så hender det inni mellom at jeg klarer å komme meg hjem en gang til i løpet av uka.

- Hva tenker dine to barn om det?

- Jeg er nok litt heldig, for det har alltid vært sånn, pappa er alltid på farta, så de har aldri helt visst når pappa kommer hjem, eller når han reiser. Men det er klart at det gjør noe med deg når jenteungen som da bare var to år, og jeg skulle reise på jobb, kommer bort til deg og tar deg i handa med den lille handen sin, og så ser hun opp på deg, og så sier med litt ureint språk «pappa, kjøre forsiktig da». Da kjente jeg det stakk skikkelig og man tenker «er det verdt det?».

- Er det det?

- Så lenge man får lov av familien, og de synes det er greit ... Men man vet jo aldri helt hva barna tenker, sier han tenkende.

- Så prøver jeg av og til å komme hjem i løpet av uka. Før satt jeg i kommunestyret, og da var jeg hjemme på onsdagene, og kom innom noen timer. Det prøver jeg litt på nå også... Det går litt opp og ned.

Har ganske dårlig samvittighet

- Blir du ensom?

- Jeg hadde nok blitt det, men jeg har masse gode kollegaer og gode venner. Men familien er jo de man alltid har dårlig samvittighet for. Det å drive som jeg gjør nå, gjør jo at man ikke alltid får vært med på noen av de aller viktigste tingene i livet til barna, fordi vi bor for langt unna. To timer fra Oslo er ganske lang tid, selv om det går an å kjøre hjem hvis det skjer noe, men det er litt langt å få med seg fritidsaktiviteter og så videre.

- Men ellers har jeg nok også ganske dårlig samvittighet overfor vennene mine fra skole og lignende. Det er jo ikke tid til dem i samme grad som før. Men jeg er utrolig stolt av kompisene mine, for når det skjer noe, da samles vi. Jeg mistet en god kompis i en skredulykke for en god del år siden, og da kom gjengen sammen og var der for hverandre. Men ellers har jeg ikke så mye tid til å være sammen med de sånn som situasjonen er nå.

Veldig lange dager

- Hva bruker du kveldene til?

- Stort sett begynner jeg her halv åtte på morgenen, og holder på til åtte og ti på kvelden. Da er det ikke så mye igjen av dagen. Det er sjelden jeg er ferdig før åtte.

- Mellom ni og fire er det stort sett møter og aktiviteter og intervjuer. Det er før ni og etter fire at en virkelig får gjort det en skal gjøre.

- Du skulle ikke fått med deg familien til Oslo da?

- Jeg får henne ikke med. Hun skal bo der vi bor nå, ferdig med det. Det var en forutsetningen forrige gang vi gikk runden hjemme om jeg skulle stille opp igjen eller ikke. Det var sånn at «ja, det er greit, du får lov til det, men jeg vil fortsatt bo her».

- Men det hadde jo ikke vært så bra med dem her heller da. Nå får jeg bare kjeft en gang i uka når jeg kommer «litt» for seint hjem, sier han og gliser.

Klimaskeptiker - eller?

Men over til sak.

- Du satt i en litt pinlig setting på NRK her tidligere i år, der du ble spurt om klimaendringer. Er du på kollisjonskurs med eget parti?

- Nei, det er jeg absolutt ikke.

- Partiprogrammet deres sier at klimaendringene i alle fall delvis er klimaskapte, men du sa nei med løgndetektoren.

- Spørsmålet var så vidt jeg husker nå «mener du at menneskeskapt klimaendring er skyld i problemene», og da sa jeg nei. Men jeg mener jo ikke, og kommer aldri til å si, at klimaet ikke blir påvirket av menneskene. Men spørsmålet var om det var hovedgrunnen til alt det som skjer av klimaendringer. Det har vært klimaendringer gjennom hele historien, med istider og så videre. Jorden har endret seg, og det har vært forskjellige grunner til det.

- Men jeg sier ikke at menneskene ikke er med å påvirker, selvfølgelig påvirker vi, men det er diskusjon om hvor mye påvirkning og hvor stor betydning det har. Det er sånn at hvis du har et vulkanutbrudd, så kan det være ganske heftige utslipp av CO2 og kan måles opp mot trafikk, industri og lignende ting. Så er det selvsagt sånn at de menneskeskapte kommer på toppen, og hvor mye det påvirker det er det vanskelig å si.

- Vi påvirker det som skjer. Men de som skal ha det til at alt vi gjør er grunnen til at alt går galt, er litt for enkelt.

Klima vs. politikk

- Jon Hustad sa nylig i et intervju med meg at politikere sier klima er det viktigste, men alle politiske avgjørelser viser det motsatte. Oslo-folk er de mest klimavennlige i landet, mens det å bo på landet ikke er så klimavennlig. Hva tenker du rundt i samferdselssammenheng med å holde liv i distriktene?

Les også: - Jens var den dårligste statsministeren siden Per Borten

- Jeg tror det er noe som er bra, at man kan bruke hele landet vårt. Det viktigste er å ha veldig god infrastruktur mellom de store byområdene, og lage et skikkelig veinett som gjør at en får varer, tjenester og mennesker raskt fra A til B.

- Det er sånn at vi har et land som er langt og langstrakt, og få mennesker relativt sett. Det er sånn det er, og jeg er ikke så sikker på om det er så bra med et ønske om at alle skal bo i byen. Det gir utfordringer det også. Og du forutsetter at all jernbane er rein energi med vannkraft og det der, og den energien må skapes en plass. Den skapes stort sett i distriktene, ikke rundt de store byene. Den skapes der det er fjell og vann, og det perspektivet må man ha med seg.

- Diskusjonen om hvem som har skylda og hvem som forurenser mest, er ikke så enkel som å si at alle bør flytte inn til byene. Dette er våre naturgitte forutsetninger, og da synes jeg det er viktig å ta hele landet i bruk og bo i hele landet.

- Du har blitt så glad i jernbane i det siste ...

- Jeg har vært glad i jernbane hele tiden jeg, sier Hoksrud og ler høyt.

- Hvis man ser litt stort på det, så står toget for rundt én prosent av passasjerkilometer i landet, og så skal man bruke 170 milliarder på ny jernbane i årene fremover. Er det god bruk av penger? Hva kunne man fått til med disse summene på veier?

- Det er litt sånn at om man er for vei, så må man være mot jernbane. Men det handler om at inn til de store byene våre, så er man nødt til å ha buss, jernbane og vei. Med befolkningsveksten som kommer, så må man gjerne lage gang- og sykkelstier, og det er veldig bra i tillegg, men du klarer ikke å bare dekke behovet med bare jernbane, eller bare veibasert kollektivtilbud eller bare bil. Vi må ha alle de forskjellige transportalternativene.

- Og så sier du 170 milliarder kroner, og det er mye penger. Men hvor mye koster det å bygge veien Sandvika til Asker? 15-20 milliarder eller noe sånn? Uansett hva du gjør og bygger i byområdene våre, så blir det grisedyrt. Jernbanetraseen Oslo-Ski er bare to mil lang, men koster 20-25 milliarder kroner. Så kan vi se på E6-en hvor en bygger 40 kilometer med vei og jernbane langs Mjøsa: 4-5 milliarder kroner.

- Bare tenk på E18 vestover: 250 boliger eller næringseiendommer blir berørt når en skal bygge veien. Det koster vanvittig mye penger. Så kan en reise ned til meg i Bamble, der en litt forenklet kan si at det bare kan «rause» rett gjennom ... nå får jeg kanskje noen miljøvernerne på nakken da, jeg sier «rauser gjennom naturen», men du og de skjønner hva jeg mener. Der er det ikke noen problemer. Det er noen grunneiere som skal ha betalt for arealene, men det koster bare en brøkdel av hver av de bolighusene du må ta på E18 i Oslo.

Trafikkaos

Oslo er i det hele tatt en stor hodepine samferdselsmessig. En undersøkelse nylig viste at Oslo er en av de verste byene i Europa når det kommer til rushtrafikken

- Hva tenker du om de andre prosjektene her i byen? En har jo E18 andre veien, som er en evig hodepine, og en bygde jo et stort prosjekt på Ring 3 på Løren, som ikke ga noe mer kapasitet. Trenger man mer kapasitet i Oslo, eller bør en la være?

- Vi skulle gjerne hatt mer kapasitet, men da må vi enten grave eller bygge i høyden, og begge deler er komplisert.

- En kan gjøre mye på E6 østover?

- E6-en kan du gjøre ganske mye et godt stykke, men jo nærmere du kommer Oslo, jo mer trøblete og dyrere blir det. Og så er det jo fantastisk å kjøre nede i Bjørvika, og ser den brua som bare stopper midt i ingenting. Peter N. Myhre har snakket mye om den såkalte satsingen en gjorde for noen tiår siden, da man virkelig tenkte stort, men midt i prosjektet «dro man det ned igjen». Det finnes jo steder der en kjører på kjempefine veiser, og som bare snevres inn og skaper lange køer. Han har lovet meg en rundtur for å se på prosjektene i Oslo som ikke ble så gode.

Idiotiske prosjekter

- Carl Berner-krysset?

- Det er jo et fantastisk eksempel på hvordan man ikke bør gjøre det. En firkant som bare lager trøbbel.

- Men hvorfor har man gjort det? Det er et prosjekt som har som uttalt mål å skape trafikale problemer.

- Man har tenkt at det er viktig å redusere bilbruken. Problemet er at det bare oppstår en lang kø i stedet, bilene blir jo ikke borte. Jeg passer jo på å ikke måtte kjøre inn i den såkalte rundkjøringen som er firkantet, fordi det er tragisk. Uansett når man kjører der, så er det biler som står i kø. Det er jo ikke bra for miljøet det heller, med biler som stamper i kø.

- Det er det samme som for meg hjemme, der en bygde Grenlandsbrua. Kjempeflott og alle var happy! «Nå har vi bygget veien i alle fall for de neste 60-70 årene», var den klare meldingen fra fagmyndighetene. Den sto klar i 1996, og under 10 år senere var trafikken så høy at en skulle hatt en firefelts bru. Nå må man bygge ny bru, og vi venter på kostnadsoverslaget. Jeg tipper at den gang hadde brua kostet 100-150 millioner kroner mer for firefelt, og nå kommer den trolig til å koste en milliard.

Vil bygge mer fremtidsrettet

- Det samme gjorde man vel oppe på E6 ved Kvitfjell oppe i Øyer?

- Jo, det var vel tunnel som man ikke trodde skulle være lovlig da den åpnet på grunn av trafikkmengden. Derfor har vi sagt i regjeringsplattformen at vi ønsker å bygge fremtidsrettet, at vi skal bygge veier som tåler 130 km/t.

- Hvor skal du bygge disse veiene? Det skal jo ikke være firefelt på E6 nord for Mjøsbrua, og du vil ikke ha firefelt mellom Oslo og Bergen - der en har tre-fire veier som alle er like dårlige?

- Nå blir det firefelt på en god del på E134.

Hodepinen til Bergen

- Er det det som skal bli den nye hovedveien nå da?

Hoksrud liker åpenbart ikke spørsmålet. Hovedveien øst-vest er et betent tema.

- Hovedveien øst-vest er vel per definisjon E16?

- Ja, noen mener det andre mener at RV7/52, mens andre mener det er E134.

- Hovedveien øst-vest er ikke den raskeste og korteste, og hovedveien mellom Oslo og Trondheim, er heller ikke den raskeste. Hvorfor har vi hovedveier som er så neglisjert?

- Det er langt mellom 7-eren, E16 og E134, og en får ikke tatt en beslutning på hvilken som er viktigst.

- Så i stedet setter man opp mange fly i timen mellom Oslo og Bergen?

- Ja, sånn er det jo nå. Oslo-Bergen er litt «håpløs» å kjøre. Det må være en grunn til at du kjører bil, som at du må ha med deg masse. Det tar for lang tid, og en bruker dobbelt så lang tid som mellom Stockholm og Göteborg som er cirka like langt. Det er ingen naturlig forklaring utover veistandarden.

Tar en liten «Arnstad»

- Hva skal Frp gjøre med det?

- Regjeringen skal jo gjøre noe med det. Damåsen-Saggrenna i Buskerud blir nå firefelt.

- Det sitatet der er jo nesten som det sitatet TV 2 brukte for å henge ut Arnstad?

- Jammen... dette var bare et lite eksempel da... Men et av de viktigste grepene vi nå gjør er å etablere et veiselskapet. Det betyr at E39 og E18 kommer til å se en ende på utbyggingen. Vi lager det selskapet for å tenke lenger, mer helhetlig og mer langsiktig. Vi har fått høre om den østerrikske modellen, og så er det noe der som er bra og noe som ikke er så bra, og noe som ikke er sammenlignbart til Norge, men der har man vist at det går an å bygge raskt og mye, og de har klart å gjøre det ved å ta deler av veinettet ut av statsbudsjettet og inn i selskapet.

Uenighet med Høyre

- Nå er vi fort inne på OPS her. Britene har jo gjort mye av dette, og er ikke så glad i det lenger. Hva tenker du om deres erfaringer?

- Det britene har gjort er at de har brukt private selskaper og latt private selskaper finansiere det, og betaler tilbake i ettertid. Der har vi og Høyre vært litt på kollisjonskurs, men vi er veldig enige om at vi skal kunne bruke OPS som utbyggings- og organisasjonsmodell, men ikke nødvendigvis som finansieringsmodell. Det sier også han som kanskje er best på dette i Norge, han var tidligere leder for OPS prosjektet Kristiansand-Grimstad, han sier at en ikke skal gjøre OPS debatten til en debatt om finansieringsmetode. I stedet må må man se på mulighetene som OPS gir som utbyggingsmetode og organisatorisk metode.

- Det å kunne skrive ned på 20 år, og at det ligger en driftskontrakt der, der den som bygger ut også skal drifte i 20 år, det gjør at de blir mer interessert i å finne de gode løsningene totalt sett, enn å finne de billige løsningene der og da. Når en skal overlevere veien etter 20 år som om den var ny, da er man mer opptatt av at totalen blir best.

- Kan du bygge raskere enn det som har skjedd oppover ved Mjøsa da?

- Nå var de jo litt uheldig med en konkurs der. Jeg mener det er viktig at man finner den beste løsningen, ikke bare si at vi bare skal bruke OPS eller bare den løsningen som man har brukt langs Mjøsa. Noen steder er det lurt å bruke OPS, andre steder er det dumt. Tilbakemeldingene jeg får er at jo vanskeligere og mer komplisert ting er, jo dummere er det å bruke OPS. Da da må firmaet være opptatt av å sikre seg mot alle eventualiteter som kan skje, og den risikoen tar man seg godt betalt for.

- Men Riksrevisjonen påpekte nylig at gjennomsnittskontrakten for Vegvesenet allerede blir vesentlig dyrere enn planlagt? Og kostnaden på noen år har gått fra 70 til 200 millioner kroner per kilometer.

Les også: Vegvesenet hadde overskridelser på 500 prosent

- Riksrevisjonen påpeker en del ting som det er viktig at vi jobber med, og det er riktig at kostnaden har økt noe vanvittig. Det skal sies at det er puttet inn mye mer penger i infrastruktur enn det ble gjort før, og det kan bety at man ikke alltid er flinke nok til å bruke pengene på en mest mulig effektiv måte. Bransjen trenger litt tid på å bygge seg opp, og de trenger forutsigbare rammevilkår. Men kostnaden har økt mye mer enn den har gjort generelt i samfunnet, og det kan være interessant å finne ut av hvorfor den har gjort det, og hva kan vi gjøre for å få det billigere, og sørge for å gjøre det!

- Jeg vet jo at Vegvesenet og Vegdirektoratet har et stort fokus på dette, og at en derfor har jobbet for å flere utenlandske aktører inn på det norske markedet. Men det har jo ikke bare vært en suksess det heller. Alpine Bau gikk jo konkurs så det sang. Det er ikke bare moro. Man ønsker jo å prøve å gjøre ting for å få ned kostnadene ...

- Men det skal jo sies at noen kontrakter har blitt veldig mye billigere. I Vestfold ble det på noen av parsellene mye billigere enn man trodde på forhånd, påpeker statssekretæren.

Når kan vi kjøre i 130 km/t?

Vi tar et solid hopp i samtalen

- Jeg har lyst til å kjøre fort, jeg.

- Du skal snart få lov til å kjøre i 110 km/t, sier han og ler høyt.

- Men det er kanskje ikke fort nok for deg?

- Saken er nå på behandling i Vegdirektoratet. Vi har bedt om å få vite hvilke strekninger som er aktuelle. I utgangspunktet er det E6, E18 og noe rundt de store byene. Det er der det er motorvei i dag. I Operatunnelen er det 60-70 km/t, kanskje en kan få satt opp noe der også.

- Det er ikke mange som kjører i fartsgrensa der, men det er mange som blir tatt i fotoboksene. Det er en god inntektskilde for staten, påpeker Hoksrud

Han lover at han skal se på å kunne gjøre noe med fartsgrensen. Første prøveprosjekt blir E18 sør for Drammen til sommeren.

- Er det smart å gjøre dette i desember når snøen kommer for fullt, eller i januar/februar? Det er noe vi ser på og vi ser jo også på dette med variable skilter for å kunne sette ned fartsgrensen hvis det for eksempel er dårlig vær. Men skriv at i denne fireårsperiode blir det bare 110 km/t, men vi skal bygge nye veier for å kunne tåle 130 km/t.

- Men svenskene har vel 120 km/t, og danskene 130 km/t. Du har tidligere vist til at ulykkene ikke har gått opp i Danmark.

- Nå krangler vi litt med Trygg Trafikk på dette. De mener antall ulykker har gått opp, selv om dødstallene ikke har gått opp. Men det viser at det går bra i Danmark, og det går bra i Sverige med 120 km/t, mens regjeringen har sagt at vi øker til 110 km/t, og så prøver vi ut det.

- Men jeg har ligget bak politibil på E6, som ligger i 120-125 km/t, som bare ligger i venstre fil og fliser forbi trafikken, som ikke er på utrykning. Respekten for fartsgrensen er vel ikke så høy?

- De fleste kjører jo i 110-120 km/t, men det er ikke noe all right å kjøre i over 120 km/t. For min del tenker jeg at når man nærmer seg 120-130 km/t, så går det ganske fort. Hvis man kan ligge jevnt i 110-120 km/t nedover ... kommer man til Danmark ligger man kanskje i 130 km/t, fordi det er greit, men du vil ikke noe særlig høyere enn det altså, for det er ikke så ålright å kjøre så fort.

- En annen bakdel er at vi har mange dyr som spretter ut i veien her ... treffer du en elg i 130 km/t, så er ikke det særlig morsomt.

Har tråkket for hardt på gassen

- Har du blitt tatt for å kjøre for fort.

- Ja. Ja, sier han og gapskratter.

Antall prikker på førerkortet er derimot ikke mange.

- Jeg har blitt tatt i fotoboks to ganger. Overtredelsen var vel 5-6 km/t over, og det betyr vel reelt 10 km/t eller noe sånn.

- Jeg fikk 1400-1700 kroner i bot eller noe sånn, men det begynner å bli noen år siden. Jeg vet ikke om jeg skal si det, men siste gangen jeg gjorde det var etter at Per hadde kjørte for fort, så da finner du ut når jeg sist ble tatt, sier han og ler høyt.

Vil ha bort idiotiske fartsgrenser

De siste årene har det på store deler av veinettet fått reduserte fartsgrenser. Mange strekninger som hadde 80 og 90 km/t, har fått redusert hastigheten.

- Jeg er veldig tydelig på det: Jeg mener og ønsker å ta en diskusjon på det, for jeg mener det er fornuftig å sette ned noen steder, men så er det andre steder en kan sette opp også - også på steder som ikke er motorvei. Vegdirektoratet er ikke glad i fartsgrenser som skifter, men jeg tror det er viktig å ha fartsgrenser som er i tråd med det folk føler er riktig fartsgrense. Da skjønner du at det er 110 et sted, og 30 et annet sted.

- Det er jo helt latterlig når jeg kjører på E18 i Bamble, så er det 70 km/t, og så tar jeg av veien og kjører den gamle E18, og der er det 80 km/t. Da skjønner jeg at folk føler at fartsgrensene er feil.

- Men i det siste har dødstallene gått opp. Hvordan setter du de to sakene opp mot hverandre?

- Det er dette som gjør dette vanskelig. Det er lett å si at man ikke skal øke fartsgrensene når dødstallene går opp. Men jeg har lyst til å si at ingen skjønner hvorfor tallene har økt, og det samme har skjedd i nabolandene våre. Det har vært nedgang hvert år, og det gjør vondt å se at tallene snur og går opp igjen, og vi må se hva vi kan gjøre for å snu trenden. Det kommer til å bli en diskusjon i Norden, for det skjer over alt - og det er ikke bare ungdom heller, det er mer sammensatt. Alle fokuserer på at det er ungdom, og de er altfor høyt representert på lista, men det er andre grupper som også ligger høyt.

- Er kjøreopplæringen god nok? Da jeg tok lappen var det 20 minutter på glatta der det ble røsket i brekket innimellom, og så lærer man ingenting. De fleste er ganske gode til å håndtere bilen normalt, men i en nødssituasjon er det refleksene som slår inn, og er man ikke vant til å reagere når grepet slipper, så er refleksene nesten helt sikkert feil.

- Jeg får litt forskjellige tilbakemeldinger fra kjøreskolelærer. Noen sier det er «helt greit», mens andre sier det ikke er godt nok lenger. Og mange som kjører mye bil, sier at ungdommen i dag har dårligere opplæring og kunnskaper enn man hadde før, og det kan godt hende man må ta en evaluering på dette.

Fremtiden

- Hva er det du brenner mest for nå?

- Det er jo å få på plass veiselskapet og virkelig begynne å bygge vei, både raskere og mye mer enn vi gjør i dag.

- Hvorfor trenger man dette selskapet? Har vi ikke Vegvesenet til det?

- Jo, men vi må få fram viljen til å bruke mer penger, samtidig kan et slikt selskap låne penger for å kunne sikre mer helhetlig og kontinuerlig utbygging. Vegvesenet får blant annet ikke lov til å låne penger, de er et forvaltningsorgang.

- En må ha et selskap som har et eget ansvar.

Fra nei til ja

- Men det jeg brenner for er å modernisere samferdselssektoren. Sørge for at nå skjer ting raskere og mer effektivt - mer vei for pengene. Fjerne en del innsigelser. Det er helt fantastisk å sitte her, og bare si «nei, de innsigelsene som Statens vegvesen og Jernbaneverket har levert, de blir herved trukket». Jeg sitter her og fatter vedtak som trekker tilbake deres innsigelser.

- I Vestby for eksempel, var det kommer innsigelser fra Vegvesene og Jernbaneverket angående Ikea-utbygging. Ikke fordi de skulle bruke traseen, men de var bekymret at fylkesveien skulle bli full. Og så var det problemer med jorden. Men da kan vi si at «ja, vi ser problemet med fylkesveien, men landbruk og matjord har vi ingen innsigelser med lenger».

- Har du kranglet mye med veidirektør Terje Moe Gustavsen?

- Nei, veldig lite faktisk. Embetsverket her er veldig flinke. De tar signalene og de er opptatt av de har fått en ny politisk ledelse, og de har tydeligvis sett plattformen, og ser hva vi vil. Jeg opplever dette svært positivit. Selv om de også kommer med faglige innspill og utfordrer oss, og det trur jeg er veldig bra.

- Det er ikke for å henge ut noen, men tidligere var politikken her sånn at når Sp hadde samferdselsministeren og landbruksministeren, så var det tydeligvis viktig for dem å synliggjøre at dette: «Dersom det kunne ramme noe dyrkbar jord, ja da sørger vi for en innsigelse og her skal man ikke få lov til å bygge». Men nå er det et nytt regime som mener at man kan være litt mer opptatt av å ta hensyn til de som prøver å få til noe - å skape noe.

Ifølge Hoksrud er det en «dullion» ting som trenger forenkling.

- Vi har holdt på i 2,5 år med en begravelsesbil, fordi det skal ligge en død person i en kiste baki, så får en ikke godkjent bilen, men skal man putte fem unger der, så er det helt i orden.

- Er det en seriøs sak?

- Ja, en har holdt på i 2,5 år. Bilen sto på Autostrada i Skien i over to år, fordi én person på trafikksentralen fant ut at han ikke ville godkjenne den, fordi han blant annet krevde eksplosjonstest av bensintanken. Samtidig går det flere helt like biler rundt omkring i hele Norge, men de var bare godkjent på en annen trafikkstasjon.

Inntekter til staten

Til tross for at han nå ikke egentlig har ansvaret for bilavgiftene, er Hoksrud fortsatt dypt engasjert i bilavgiftsutfordringen.

Når BMW nå lanserer sin første elbil, kan den i alle andre land fås med en liten rekkeviddeforlenger som øker rekkevidden fra ca. 15 til 30 mil, ved å installere en minimal bensinmotor som gir strøm. Bilen får fortsatt den samme rekkevidden på batteriene, men får økt rekkevidde som gjør den brukbar som en ren nummer én bil. På grunn av avgiftsøkningen med denne motoren i Norge, blir den ikke tatt inn.

Les også: Dette kan være den beste elbilen

Han viser også til den oppladbare hybridbilen Volvo V60, som er vesentlig dyrere enn vanlig V60 fordi avgiftene slår feil ut.

- En kommer til å gå gjennom systemet. Det har skjedd så mye på teknologi, så en må se på dette.

- Men så har en dette med elbil... Jeg var på Elbilkonferansen nylig, og der hyllet alle elbil opp i skyene. Men konsekvensen av at en nå selger 10-12.000 elbiler i året, er at det er 10-12.000 biler som ikke blir solgt av noe annet. Elbilene er det ikke avgifter på, og det betyr at det er 10-12.000 biler med avgift som ikke blir solgt.

- Det betyr at enten alle andre biler må bli dyrere for å gi like mye inntekter til staten, eller at vi får mindre inntekter til staten. Det er helt i orden for meg, for jeg mener avgiftene på bil bør reduseres.

- Mange i finansdepartementet er sikkert ikke like glade i det. Vi i Frp har ikke noe i mot det, men også vi må ha inn noen avgifter for å bygge vei og gjøre det vi skal, men det trenger ikke å være 50-60 milliarder. Derfor er det nyttig å gå gjennom hele systemet nå.

- Viser bare hvor dumt det er

- Finnøy er jo nå en av de mest populære stedene å ha elbil ...

- Ja, da slipper man Norges dyreste bompenger. Det viser jo samtidig hvor dårlig bompengefinansiering er, som et tillegg til at det koster mye penger å kreve inn og renten er også forholdsvis dyr. I tillegg til at det er dårlig ordning, hvis folk gjør det som politikerne ønsker, nemlig at folk skal slutte å kjøre bil. Ja da får man ikke inn noen inntekter.

- Det viser bare hvor dumt det er, men slik tenker ikke de som er for bompenger. De tenker at «da bygger vi ut raskere, og man hadde ikke fått det til om folk ikke var med på å betale selv». Men hvis alle kjører elbil eller bruker kollektivtilbudet, er det ingen til å finansiere gildet.

- Konsekvensen i Oslo er at en får inn 50 millioner kroner mindre i året fra bompenger på grunn av elbiler. Jeg sier «jippi kjempebra», for Oslopakke 3 kan jo ikke overleve om dette fortsetter. Halve Oslopakke 3 er jo kollektivtilbud, men hvis alle bruker det, er det ingen til å finansiere dette tilbudet. Derfor er ikke dette levedyktig, for man lager systemer som er avhengig av at folk gjør ting en sier de ikke skal gjøre.

- Hva er det som er den største utfordringen din fremover?

- Det er klart at en utfordring er at jeg har vært stor i munnen for å få fjernet bompengene. Men vi har vist at vi klarer å gjøre noe ingen andre har klart før nemlig å fjerne bompenger. Da er det jo litt artig å registrere at flere Ap-folk på Stortinget har blitt veldig opptatt av at vi skal få gjennomført løftet vårt om bompenger, så jeg gleder meg til at de stemmer for forslagene våre om å fjerne noen bompenger.

- Det er jo hyggelig å se alle disse som har så stor omsorg for at jeg skal få gjennomført løftet mitt. Men da gleder jeg meg til å se at Ap og disse representantene kommer til å fremme forslag i Stortinget for å bygge nye veier uten bompenger. Men jeg er redd jeg ikke får oppleve det for bompengen de er de nok alt for glade i, dessverre for alle bilistene i Norge.

- Prosesser, prosesser ...

- Hva skjer med Fornebubanen da?

- Hehe, den skal stå ferdig så fort som overhodet mulig.

- Allerede spadetak i år, sa Hareide.

- Det siste jeg hørte nå er at Oslo sier at de kan være ferdig i 2015 med planene.

- Hvorfor i himmelens navn skal dette ta så lang tid?

- Planlegging.

- Det var ikke det jeg spurte om. Hvorfor tar det så lang tid?

- Prosesser, prosesser... Men dette er ting vi prøver å gjøre noe med i Kommunal- og regionaldepartementet. Amundsen forsøker å kutte i innsigelsesinstituttet, samtidig som man også ser på andre ting som kan bidra til mer effektive og raskere prosseser fremover gjøre dette. Men det er mye motkrefter som gjør at det vil ta litt tid å forenkle og korte ned på prossesene.

- Når man kommer inn her så tenker man «yes, kjempebra! Nå skal det skje ting». Men så er det innsigelsesinstituttet, miljøverndepartementet og alle som mener noe om et veiprosjekt. Selv om vi er en regjering som vil være mer offensiv og gjøre ting raskere, så ligger lovverket og forskriftene der. Der må flere ting endres før man kan sette i gang, og det tar tid. Det er mange ting man må ta hensyn til.

- Du har møtt en vegg du ikke helt visste eksisterte?

Plutselig ble det helt stille. Hoksrud må tenke seg nøye om.

- Jeg vil ikke si at jeg har møtt en vegg jeg ikke visste eksisterte, men man ser at noen ting er litt mer innviklet enn det så ut med en gang, og det tar lengre tid å gjøre om på ting, enn man hadde tenkt. Det er flere departementer og flere som må gjøre forskjellige ting.

Fremtidig nestleder?

Over nyttår starter formelt kampen om vervet som nestleder i Frp etter Sandberg. Så langt har Terje Søviknes kastet seg inn, og Anders Anundsen er en annen het kandidat. Men nærmest samtidig som vi startet intervjuet, ble Hoksruds navn kastet inn i ringen.

- Hva tenker du om det?

- Skal jeg være helt ærlig så har jeg registrert at noen i stortingsgruppa har tatt fram mitt navn, og det er veldig hyggelig. Men for det første skal Sandberg sitte i nesten seks måneder til. Så skal valgkomiteen tre i kraft over nyttår, og da er ikke det noen aktuell problemstilling nå.

- Men du har jo gjort deg opp noen tanker om dette? Du var jo leder i FpU!

Hoksrud ler høyt.

- Jeg har vært tydelig på at jeg ikke kommer til å si noen ting. Dette er ikke en problemstilling nå. Valgkomiteen skal først tre sammen, så skal de gjøre sitt arbeid.

- Jo, men vi har vel sett i SV tidligere at prosessen er over nærmest før den har begynt?

- Terje er vel den eneste som har sagt at han er den eneste som er kandidat, men det er mange gode kandidater. Jeg mener valgkomiteen og fylkeslagene skal få gjøre jobben sin. Dette er en helt uaktuell problemstilling nå, sier han.

- Dette tror du ikke på selv?

- Jo, dette er en helt uaktuell problemstilling nå.

Dermed er det en stund til vi får se om det blir en omkamp av kampvoteringen mellom Søviknes og Hoksrud, da Hoksrud i 2010 vant kampen om plass i sentralstyret.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere