*Nettavisen* Økonomi.

400 millioner til bøndene – maten 10 kroner dyrere

Landbruksminister Sylvi Listhaug og leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, på fredagens pressekonferanse etter at Bondelaget og staten kom til enighet om årets jordbruksoppgjør. Foto: Heiko Junge (NTB scanpix)

Mens Norsk Bonde- og Småbrukarlag brøt forhandlingene, er Norges Bondelag og staten enige om en avtale med en ramme på 400 millioner kroner.

15.05.15 21:16

Etter at Bonde og -småbrukarlaget brøt forhandlingene fredag ettermiddag, tok det fortsatt en del timer før landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) kunne presentere avtalen med Bondelaget.

Hun var veldig glad for å ha kommet i mål med en avtale, men la ikke skjul på at hun var skuffet over at Småbrukarlaget ikke ble med helt til mål.

– De har brutt fem av de siste seks årene og tar på ingen måte samme ansvar som Bondelaget, sier Frp-statsråden.

3,75 prosent
Både Listhaug og bondelagsleder Lars Petter Bartnes er opptatt av inntektene i landbruket. Landbruksministeren snakker varmt om bøndene som inntektsvinnere, men sier et godt oppgjør satt langt inne for regjeringen i en tid der arbeidstakere i andre næringer sliter.

– Også neste år vil bøndene bli inntektsvinnere med en lønnsøkning på 3,75 prosent som denne avtalen innebærer. Det vil si at man har hatt en lønnsøkning fra 2014 til 2016 på 12,75 prosent sa Listhaug.

Gevinst
Bartnes på sin side påpeker at forhandlingene har ført til en langt bedre løsning for hans medlemmer enn det staten opprinnelig tilbød.

– Vårt krav var 24.000 kroner per årsverk. Staten tilbød 6.000, men nå ligger det en mulighet for en inntektsøkning på 13.000 kroner i 2016. Det gir en forhandlingsgevinst på 7.000 kroner.

Han er også opptatt av viktigheten av at de to partene klarte å komme til enighet til slutt. For hele avtalen har forhandlingene gitt 310 millioner kroner mer enn statens opprinnelige forslag.

Senterpartiet mener avtalen fører til større inntektsforskjeller mellom bønder og andre, men «har forståelse for at (...) det er begrenset hva bøndene kan oppnå med dagens politiske flertall.»

Kutter forstøtte til pelsnæringen
Samtidig handler jordbruksoppgjøret om mer enn kroner og øre. Listhaug var fornøyd med at strukturendringene regjeringen la opp til i fjor ligger fast. Bartnes var opptatt av at dagens 18 melkekvoteregioner opprettholdes, i stedet for å kuttes til mellom sju og ni, slik regjeringen ønsket.

– Vi har også fått inn 14 forenklingsforslag og fått kuttet fraktstøtten til pelsdyrfor, noe Frp har jobbet for i mange år.

Det er en omstridt endring, og reaksjonen deler seg langs kjente skillelinjer.

– Vi er svært skuffet og fortvilet, sier Guri Wormdahl i Norges Pelsdyralslag til NTB.

– Det er nå eksempler på bønder som vil få en ekstrautgift på alt fra 200.000 til 350.000 kroner, sier hun.

Dyrevernerne jubler derimot:

– Dette viser at både regjeringen og bøndene innser at pelsdyrindustrien er en marginal del av norsk landbruk, mener Live Kleveland i Dyrevernalliansen.

En tier i måneden
Drøyt ti prosent av avtalen finansieres gjennom økte bevilgninger over statsbudsjettet. Men brorparten dekkes inn ved å øke de såkalte målprisene, priser som jordbruket reelt sett skal kunne oppnå for det de produserer.

For folk flest betyr det litt dyrere mat, nærmere bestemt rundt en kvart prosent.

– Prisøkningen for en gjennomsnittsfamilie blir på ti kroner per måned, noe som er lavere enn det ble lagt opp til i fjor, forklarer en fornøyd Listhaug. (©NTB)

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.