52 milliarder kroner som ingen vet hvem eier

Foto: GEORGE FREY

Dette er systemet som ingen forstår.

Fredag formiddag omsettes den digitale valutaen Bitcoins i snitt for 724 dollar. For et år siden var kursen rundt 12 dollar - en 60-dobling på tolv måneder.

Med like i overkant av 12 millioner Bitcoins i omløp, gir det en verdsettelse på godt over 8,6 milliarder dollar - eller rundt 52 milliarder kroner etter dagens kurs.

I nær sagt enhver sammenheng er det et betydelig beløp, så hva er egentlig Bitcoin?

Nettavisen NA24 har tidligere skrevet lenger sak om hva som er bakteppet for opprettelsen av en digital valuta. Hovedpunktene er uavhengighet fra offentlig regulering, både i form av anonymitet og frykt for inflasjon.

Les også: Hva er egentlig penger?

Men så er spørsmålet: Hva er egentlig Bitcoins?

Ble skapt av ukjente bakmenn

Bitcoins ble først beskrevet (PDF)av en eller flere anonyme dataprogrammerere under pseudonymet «Satoshi Nakamoto» i 2008. Hvem disse personene er, har ikke blitt offentlig kjent siden.

Foto: Magnus Blaker (Mediehuset Nettavisen)

- Vi vet ikke hvem som står bak, og det krever trolig mye ressurser å finne ut, sier ekspert på økonomisk kriminalitet Kjell-Ola Kleiven i sikkerhetsselskapet RIG (Risk Information Group) til Nettavisen NA24.

Det man derimot vet er at en gruppe utviklere har utviklet en digital valuta som er bygget opp omtrent som internett: Systemet er desentralisert, og det fungerer på mange måter som fildelingsteknologien bak BitTorrent: Alle som vil kan bidra, og det er i grunn ingen sentral infrastruktur.

Derfor er det heller ingen som hevder eierskap over systemet, det er ingen offisiell logo - og det er heller ingen offisielle programvare, selv om noe blir foretrukket. Alle kan benytte sin egen programvare for å koble seg på systemet, så lenge det følger de klare retningslinjene satt av de som drifter prosjektet.

HTML EMBED

Et raskt teknisk overblikk

Du kan selv bli en del av nettverket ved å installere Bitcoin-programvare på din datamaskin. Gjennom å stille din datamaskin og prosessorkraft til rådighet, belønnes du med betaling i Bitcoins. Mer om dette senere.

All betaling i nettverket skjer direkte mellom brukere av systemet (som i utgangspunktet kan være helt anonyme), uten at det trenger å gå gjennom en sentral bank - men alle transaksjoner blir autorisert og loggført av nettverket, og all transaksjonshistorikk følger systemet.

Det vil si at hvem som helst, i all fremtid kan se hvor mye penger som er overført mellom alle kontoer - og nøyaktig hvilke penger det er snakk om, men en kan ikke se hvem som står bak kontoene. En sanntids oversikt over alle transaksjoner kan du se her.

Nye penger skapes hele tiden

Bitcoin er per definisjon et pengesystem som maksimalt kan ha 21 millioner Bitcoins i seg. I skrivende stund er det allerede utstedt over 12 millioner av dem, men utstedelsen skjer i et helt forutsigbart tempo, med en stadig lavere produksjonsrate. Den siste Bitcoinen vil bli generert en gang midt på 2100-tallet.

Som vanlig valuta, omsettes fraksjoner av en Bitcoins, helt ned til 0.00000001 BTC - kalt en «satoshi»

Penger lagres i det som kalles digitale lommebøker, som egentlig bare er en digital kode som holder kontroll på hvilke Bitcoins du eier. Det spesielle er at det ikke er noe sentralt register som viser hvem som eier hva. Lommeboka kan ligge lokalt på din datamaskin, på din mobiltelefon eller på nettsider.

Siden den digitale lommeboka lagres lokalt, og det ikke er noe sentralt register, er det slik at hvis du mister lommeboka di (for eksempel ved et datakræsj), så er pengene tapt for alltid. Pengene vil fortsatt eksistere i Bitcoin-systemet, men siden du trenger den digitale lommeboken for å bruke pengene, vil de være utilgjengelig for alle i alle fremtid.

Siden oppstarten har det vært en rekke tyverier og store tap av Bitcoins.

Nye penger blir riktignok automatisk generert av systemet og tildelt de som bedriver såkalt «Bitcoin mining». Dette er som tidligere beskrevet personer som stiller sine egne datamaskiner til rådighet og er med på å autentisere pengetransaksjoner i systemet. Dette er matematisk utrolig kompliserte beregninger som krever mye datakraft for å hindre svindel og at penger brukes flere ganger. Jo mer du bidrar, jo flere Bitcoins blir du tildelt.

Fordi det skapes mindre og mindre Bitcoins over tid, krever det stadig mer arbeid for å få Bitcoins. (I praksis er det slik at en liten hjemmedatamaskin ikke lenger får noe særlig ut av det, og folk kjører programmer på spesiallagde datamaskiner som er laget spesifikk for jobben.)

HTML EMBED

Hvordan sette verdi på Bitcoins

Bitcoins er en digital valuta som kun har verdi fordi mange er enige om at det har en verdi, og noen er villige til å ta imot Bitcoins som betaling for varer og tjenester.

I utgangspunktet kan pengene overføres direkte fra bruker til bruker, men det finnes en rekke «børser» der ute som muliggjør å ta ut og sette inn penger i systemet. Ingen av disse er offisielle, men den mest kjente er MtGox.

Børskursen er som i den virkelige verden kun basert på hva folk er villig til å betale. Fordi Bitcoins er en ung og relativt uprøvd løsning med uklar lovgivning, og veldig varierende etterspørsel, er det enorme svingninger i kursen. Det er ikke uvanlig at prisen kan variere 50 prosent i løpet av en dag, og gjerne flere hundre dollar innenfor én enkelt time.

Siden «kursen» på Bitcoins i utgangspunktet kun er definert av hva siste transaksjonen ble priset til, er det veldig vanskelig å vite hva den totale mengden egentlig er verdt. Som vi startet med er kursen i skrivende øyeblikk noe som priser den samlede mengde Bitcoins til 52 milliarder kroner. Men på MtGox er det siste døgn omsatt kun 41.000 Bitcoins - altså rundt 0,3 prosent av den samlede mengden Bitcoins. Om noen la ut store mengder Bitcoins for salg, kan kursen stupe fordi det trolig ikke er nok etterspørsel.

Og det er mange der ute som sitter på store mengder Bitcoins.

- Bitcoins er kjent for å bli brukt av narkonettverk og lignende. Kriminelle nettverk pøser penger inn i Bitcoin og henter ut gevinst uten at regelverk kan stoppe det. Det er ingen hvitvaskingsrutiner for bruk/handelsmønstre, sier Kleiven.

Men det er ikke bare kriminelle nettverk. Det er mange som har investert store penger i Bitcoins som en ren investering i håp om at det skal vokse inn i himmelen, blant annet Winklevoss-tvillingene, kjent fra Facebook-sagaen, som har investert et betydelig beløp.

Den største enkelte digitale lommeboken - med det fine bankkontonummeret «1933phfhK3ZgFQNLGSDXvqCn32k2buXY8a» - har over 111.000 Bitcoins, ifølge dagens kurs verdsatt til over 80 millioner dollar.

(Den aller største lommeboken har riktignok over 140.000 bitcoins, men er beslaglagt av amerikanske myndigheter, siden den tilhørte eieren av det kriminelle systemet Silk Road.)

Det er en betimelig frykt at investorer som dette har vært med på å presse prisene til himmels, og at hele Bitcoins-systemet vil kollapse hvis de vil realisere sine penger. Det har vært mange anklager om at Bitcoin egentlig bare er en boble eller en gedigen «ponzi-svindel» (pyramidespill).

Advarer mot eget produkt

Bitcoins usikre fremtid er også noe som fremheves av utviklerne.

- Prisen på en bitcoin kan uforutsigbart øke eller minke over en kort periode på grunn av sin umodne økonomi, enkle natur, og noen ganger lite likvide markeder. Følgelig er det ikke anbefalt å plassere sparepengene dine med Bitcoin på det nåværende tidspunkt. Bitcoin bør sees som en høyrisikoinvestering, og du må aldri oppbevare penger som du ikke har råd til å tape med Bitcoin, skriver bakmennene.

- Bitcon er en ekspreimentell ny valuta som er i aktiv utvikling. Selv om den blir mindre eksperimentell etter som bruken øker, må du ha i bakhodet at Bitcon er en ny inovasjon som utforsker ideer som aldri før har blitt satt ut i live. Derfor kan ikke fremtiden forutses av noen.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.