NA24.no

750 milliarder opp i røyk

(Jarle Aabø)
Sist oppdatert:
Aldri tidligere har så mye forduftet.

Greske myndigheter melder fredag morgen at de har inngått en gjeldsavtale med majoriteten av sine private kreditorer.

Til sammen har disse akseptert å slette rett over 100 milliarder euro, vel 750 milliarder kroner, som Hellas skylder dem.

Dette er den største restruktureringen i historien, og betyr at grekerne unngår en ukontrollert konkurs i denne omgang.

Uten denne avtalen ville landet neppe fått mer krisehjelp, noe som ville medført at det ikke kunne betalt et stort låneforfall 20. mars.

FØLG NA24 PÅ FACEBOOK

Reaksjoner på nyheten
Etter flere rykter om at avtalen ville gå i boks har aksjemarkedene steget tildels markant det siste døgnet.

Men etter at nyheten kom klokken 07.00 har markedenes umiddelbare reaksjon vært mer avdempet.

I obligasjonsmarkedet har rentene på USA og tysk statsrenter falt og beveger seg motsatt av pris, noe som indikerer flukt til sikre papirer. I valutamarkedet svekkes euroen mot dollar samtidig som japanske yen styrker seg.

I aksjemarkedet løftes kursene i Europa fra start.

Her kan du følge utviklingen på børsene

Tvunget gjennom
Sist sommer ble greske myndigheter og troikaen, Det internasjonale pengefondet IMF, Den europeiske sentralbanken (ESB) og de 16 andre landene som utgjør eurosonen, enige om at privat sektor måtte ta tap for at landet skulle få krisehjelp.

Denne operasjonen fikk navnet Private Sector Involvement (PSI).

Først skulle de private bidra med å akseptere et verdikutt på sine greske lån med 21 prosent. Men det viste seg fort at ikke var nok til at Hellas ville få redusert gjelden sin i et stort nok omfang. Dermed ble partene enige om at de private minst måtte få halvparten av verdiene sine redusert. Dette viste seg imidlertid også å være for lite.

I en pakke satt sammen av nye langsiktige lån med inntil 30 års løpetid og dels til kortsiktige sertifikatlån er det klart at de private har blitt tvunget til å akseptere et totalt tap på vel 75 prosent.

Til disse nye lånene er det også satt faste renter som vil være særdeles lave de ti første årene, samt en gulrot der de private investorene vil motta mer om landets økonomi vokser over et visst nivå. I tillegg skal greske banker, som er med på å ta store tap, oppkapitaliseres.

På forhånd hadde også greske myndigheter truet med konkurs, dersom ikke en stor nok andel takket ja.

Hvor frivillige de private investorene som har takket ja egentlig er kan dermed diskuteres.

- Som å tilstå under tortur
For kort tid siden sa Martin Blessing, toppsjefen i den store tyske banken Commerzbank, at de hadde kuttet verdiene på sine greske obligasjoner til 26 prosent av pålydene. I den forbindelsen betegnet han tapet, ofte kalt «haircut», slik:

- Jeg har fundamentalt begrepsmessige problemer med en frivillig «haircut». Frivilligheten her er omtrent like frivillig som en tilståelse under den spanske inkvisasjonen.

Swedbank First Securities kredittsjef Pål Ringholm betegnet nylig til NA24 behandlingen de private investorene har fått på følgende måte.

- De har fått juling, men har underskrevet på et papir på at de ikke har fått det. Ikke bare tar de store tap, cirka 3/4 av deres investering er tapt, men de har fått en behandling der de er blitt etterstilt lån fra for eksempel ESB og EU. Til det siste, så er det jo tross alt de andre eurosonelandene som hjelper Hellas nok en gang, så det er ok nok det. Men bottom line er at de private investorene har tatt store tap. Dog, jeg tilføyer - før vi har kommet så langt så har jo tross alt EU overtatt mye av den greske gjelden til parikurs (100) før de sa stopp. Så bildet er altså blandet - mange private investorer kom helskinnet ut av dette før den siste runden.

Han peker også på at private investorer nå taper mer penger enn de for eksempel gjorde på konkursen til Elfenbenkysten

Les mer: Får juling på alle bauger og kanter

Forsikringer
Et annet element knyttet til denne avtalen dreier seg om såkalte CDS-er, «credit default swaps», som er en forsikring mot mislighold av gjeld.

I likhet med vanlige forsikringer betaler man en premie for å kunne få erstatning dersom ulykken inntreffer. En tradisjonell beskrivelse av CDS er at det kan sees på som en forsikring dersom huset ditt skal brenne, men man kan også forsikre seg mot at naboen din sitt hus skal begynne å brenne, da CDSer er løsrevet fra det finansielt underliggende papiret.

Det er en egen kommite kalt ISDA (International Swaps and Derivatives Association) som avgjør når CDSene skal utløses. I utgangspunktet vil dette normalt blant annet skje dersom långiverne blir tvunget til å ta altfor store tap, eller dersom de utsettes for utilbørlig press.

For kort tid siden slo ISDA fast at det så langt ikke var noen grunn til at forsikringene skulle utløses, men det er noe som igjen skal bli avgjort nå.

Årsaken er at det i utgangspunktet måtte være så mye som 95 prosent av de private som takket ja for at avtalen ikke skulle bli sett på som tvang.

Mot rettslig nachspiel
Men da det ble klart at en betydelig del av den aktuelle gjelden holdes av hedgefond endret politikerne spillereglene.

I februar vedtok nemlig det greske parlamentet såkalte Collective Action Clauses (CAC) med tilbakevirkende kraft. Denne gjør at dersom 66-90 prosent av låntakerne aksepterer kan resten bli tvunget til å være med.

Avtalen som er inngått ble akseptert av 85,8 prosent av kreditorene som tilsvarer 172 milliarder euro, men i tillegg blir CACene benyttet slik at 95,7 prosent av detn totale gjelden nå er med på avtalen. Bruken av CAC vil sannsynligvis resultere i at CDSene trigges, men man kan aldri være for sikker.

Komiteen som avgjør dette består nemlig av store banker som vil kunne tape mye penger dersom CDSene først blir utløst. (Du ser hvilke banker det er her )

Det er også et annet element knyttet til dette, og det er at obligasjonene er utstedt under forskjellig lovgivning. Lånene som følger gresk lov, og som dermed kan tvinges ut gjennom CAC, utgjør kun 86 prosent av totalen. De siste 14 prosentene sorteres under andre nasjoners lover.

Avgjørelsen om forsikringene skal utløses vil sannsynligvis komme fredag. ISDA melder at de skal avgjøre dette på et møte fredag ettermiddag.

Faren ikke over
Dersom CDSene utløses kan det gi ny finansiell uro, men uansett vil nok hele sulamitten få kjørt seg noen runder i rettssystemet.

For øvrig er det mange som tviler på at denne avtalen er nok til at Hellas vil klare å karre seg ut av sitt gjeldshelvete, uten å gå konkurs. Markedet priser allerede inn at det er en skyhøy sannsynlighet for at landet innen få år vil misligholde de nye obligasjonene, som er utstyrt med CAC og underlagt interasjonale regler.

Avtalen kan også føre til at andre gjeldstyngede euroland kan stille spørsmålstegn ved hvorfor de skal måtte betale ned gjelden, nå når Hellas slipper.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere