NA24.no

Kongeparets hemmelige formue

Foto: Scanpix
Sist oppdatert:
Hvor rike er egentlig 70-årsjubilanten? Sjekk den skjulte formuen.

Mens kong Carl-Gustaf av Sverige også er konge på børsen, har det aldri blitt kommentert om vår egen konge har interesser på børsen.

NA24 - din næringslivsavis

Det er tidligere beregnet at kongen har rundt 130 millioner kroner plassert i utenlandske fond.

- Vi gir ingen opplysninger om kongens økonomi utover det som er kjent i forbindelse med apanasjen, har informasjonsrådgiver Sven Gjeruldsen sagt til Dagens Næringsliv.

TV 2 Sumo:Kong Harald fyller 70 år

Aksjer
Kong Harald eier en rekke eiendommer, deriblant Skaugum, Kongsseteren i Oslo og landstedet på Mågerø på Tjøme.

Dagbladet skrev i 1987 at kong Olav hadde aksjer i Volvo, men dette ble ikke kommentert av Slottet, samtidig som navnet hans forsvant fra aksjonærlisten etter artikkelen.

Det ble også klart at Harald og Sonja arvet svenske og danske aksjer etter Olav, som gikk inn i byggingen av sommerferiestedet Mågerøy på Tjøme.

Englandsarven
Det ble også skrevet mye om kongens antatte eiendommer i England. Men Aftenposten skrev at disse ble avkreftet av Slottet. Ifølge hoffsjef Lars Petter Forberg har man ved Slottet undersøkt gamle papirer og arkiv for å finne ut om det har vært noe i påstandene. Noen slik kjempearv finnes det ikke spor av i dag, konkluderte avisen med.

Bare kongen og dronningen vet hva slags formue de har. Mange forsøk har vært gjort for å finne ut det og NRK Brennpunkt har kommet svært nær. Det var Brennpunkt som konkluderte med at kongeparet har en formue på 130 millioner kroner. Men dette er bundet opp i verdipapirer og eiendom.

LES OGSÅ: - Sonja - eller ingen

Apanasjen
Det kongen og dronningen lever av er apanasjen, som de får tildelt over statsbudsjettet.

Se apanasjegrafen her.

Det er ikke synd på kongeparet, har Aftenposten skrevet: «De har god økonomi, fine residenser og landsteder, sjåfører og tjenere.»

Verken kronprinsparets eller kongeparets apanasje er regnskapspliktige. Derfor får vi ikke vite hvor mye penger de bruker på å handle klær og hvor dyre ferie de har og hvor mye de bruker på andre forbruksvarer. Men Se og Hør har hatt god tilgang på kontoutskrifter til de kongelige. Praksisen med lekkasjer av kontoinformasjon til ukebladet Se og Hør skal en tid ha vært så omfattende at Slottet for noen år siden selv kontaktet kredittselskapet Europay Norge.

Les også: - Vi lo av Aris saldo

Bruker mer på kongefamilien
I statsbudsjettet for 2007 er det foreslått en apanasje til kongen og dronningen på 7,9 millioner kroner. Denne skal dekke personlige utgifter for kongeparet, inkludert utgifter i forbindelse med offisielle oppgaver og vedlikehold av egne eiendommer. For kronprinsparet er apanasjen betydelig mindre, de har 5,9 millioner kroner til rådighet.

Apanasjen skal gå til å dekke kongeparets og kronprinsparets personlige utgifter, blant annet i forbindelse med offisielle oppgaver og vedlikehold av egne eiendommer.

Pengene kongefamilien får fra staten har vokst betydelig de siste årene. Nær to millioner kroner mer har kongen og dronningen fått over statsbudsjettet. I 2002 var apanasjen på seks millioner kroner. Året etter hadde den vokst til syv millioner og har siden blitt jekket opp med noen hundre tusen hvert år.

For kronprinsparet har veksten vært betydelig mye større. Før kronprinsen giftet seg med Mette-Marit mottok han kun 150.000 kroner i året. Men i 2001 var bevilgningene over statsbudsjettet økt kraftig. I 2003 økte apanasjen til 4,7 millioner kroner. I 2005, året da barn nummer to ble født, økte apanasjen til fem millioner.

Prinsesse Märtha Louise sa fra seg apanasjen sin for flere år siden, på 120.000 kroner, for å leve av sin egen prinsesse-forretningsvirksomhet.

Hoffet
I tillegg til apanasjen får kongehuset 136 millioner kroner til å drifte hoffet. Pengene skal også dekke løpende utgifter til eiendommene på Slottet, Bygdø kongsgård og Oscarshall Slott.

Kongsgården er akkurat pusset opp for 177 millioner kroner. Den var pill råtten. I tillegg skal det brukes 15 millioner til kunst, møbler og parkanlegg. Oscarshall, som også ligger på Bygdøy, skal pusses opp for 80 millioner kroner, fordelt på tre år.

Kongen ga fra seg mye av landeiendommene på Bygdøy til staten for tre år siden. Pensjonerte hoffmedlemmer har i alle år hatt tradisjon for å leie hus billig på det som er tidligere kongens land på Bygdøy. Det får de fortsatt, men det er antatt at disse eiendommene må pusse opp for det samme som kongsgården totalt.

Da Statsbygg restaurerte Slottet, endte det i sin tid opp med en budsjettsprekk på mer enn 400 millioner kroner. Til gjengjeld fikk kongen og dronningen løveføtter i gull på badekaret.

Eiendommer
Kongen eier flere eiendommer i Norge, som beskrevet i VG:

Mågerø i Vestfold. Da kong Olav gikk bort, arvet kong Harald en sum som fra Slottet er oppgitt som et tosifret millionbeløp. Svenske og danske aksjer for om lag 10 millioner kroner ble solgt, og pengene ble i hovedsak brukt til byggingen av kongefamiliens nye landsted, Mågerø utenfor Tønsberg.

Skaugum i Asker. Daværende kronprins Olav fikk i sin tid gården i gave av Wedel-Jarlsberg, og den gikk i arv til kong Harald. Eiendommen er nå hjem for kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit.

Kongsseteren i Oslo. Kongefamiliens «hytte» i byen. Eiendommen trenger betydelig rehabilitering. Dette er i utgangspunktet kongens eget ansvar, men det er mulig at staten også her vil gå inn med midler.

Prinsehytta i Sikkilsdalen. Brukes først og fremst av kongefamilien i påsken. Både kong Harald, kronprins Haakon og prinsesse Märtha Louise har tilbrakt de fleste av sine påskeferier på det flotte hytteanlegget. Eiendommen er i god stand, og trenger ikke øyeblikkelig vedlikehold.

Kongeskipet er overtatt av Sjøforsvaret, men disponeres fortsatt av kongen. Bloksberg på Hankø ble gitt i gave til Märtha.

I tillegg disponerer familien mange fasjonable eiendommer rundt om i landet, som er eid av staten. Det er Gamlehaugen utenfor Bergen, Stiftsgården i Trondheim og Ledaal i Stavanger.

Og selvfølgelig disponerer de Slottet.

Utgifter og inntekter
I 2003 presenterte Det kongelige hoff for første gang Slottets utgifter og inntekter, skriver Aftenposten. Det samlede årsresultat i kroner og øre var på 2,7 millioner kroner. Slottet hadde utgifter til elektrisitet og fyringsolje på 3,4 millioner kroner og lønnutsgifter til 120 ansatte.

- Dette er ikke avmystifisering av kongehuset, men et ønske om å kommunisere bedre slik at folk nå lettere kan gjøre seg kjent med pengebeløpene kongehuset mottar fra det offentlige, sa hoffsjef Lars Petter Forberg til Aftenposten.

725.971 kroner ble satt av til ny bil til kronprinsparet.

Kong Harald har også vært i et par pikante hestestrider, men de blåste over, selv om Arbeiderpartiets daværende fraksjonsleder i kontroll- og konstitusjonskomiteen, Kjell Engebretsen, mente det var forskjell på om kong Harald opptrer som kongelig eller forretningsmann.

- Prinsipielt må det være sånn at hvis kongen opptrer som forretningsmann eller næringsdrivende, så var det ikke lovgivernes mening at han skulle ha immunitet i forhold til det, sa Engebretsen dengang.

Jubelåret
2001 ble likevel et jubelår for det norske kongehuset, med kronprinsbryllupet som et uslåelig høydepunkt for folk og drott. Samboerskap, utagerende festing, dårlige meningsmålinger og økonomiske slottsoverskridelser forsvant i en sky av romantikk og bryllupsrus den siste lørdagen i august, skrev NTB.

I 2001 skrev NTB at kong Harald er den beste forretningsmannen blant de nordiske kongelige. Hver apanasjekrone gir 16 kroner tilbake i form av PR og eksportinntekter. Den svenske næringslivsavisen Vision har sammenlignet statsoverhodene i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Den danske dronningen havnet på annenplass. Tallene bygger på samtaler med næringslivsledere og tall fra eksportrådene i de forskjellige landene.

Formuen
Den hittil mest dyptpløyende analysen av kongehusets formue ble gjort av NRK Brennpunkt og lagt fram i programmet «Konge uten midler» i 1999. Til Brennpunkt sa hoffsjef Lars Petter Forberg:

- Kong Harald arvet et tosifret millionbeløp etter sin far.
- Kongen hadde ikke noen formue som kronprins.
- Kong Haralds formue besto i 1999 av lett omsettelige verdipapirer: obligasjons- og aksjefond.
- Kongen har mesteparten av sin formue i utlandet og pengene forvaltes av to forskjellige forvaltere spredt til to forskjellige land.
- Slottet vil ikke oppgi størrelsen på avkastningen, men oppgir at formuen er plassert langsiktig og årlig ikke gir en spesielt stor avkastning.
- Kongens pengebeholdning utgjør sammen med det meste av avkastningen en privat krise- eller krigsreserve som ikke skal røres.

Kongehusets hemmeligholdelse har alltid skapt grunnlag for rykteflom og ville spekulasjoner. Ukebladet Her og Nå, ikke først og fremst kjent for sin økonomiske kompetanse, kastet seg på bølgen og slo opp på første side at finanseksperter hevdet at Norges Konge er verdt 10 milliarder kroner, og at den norske kongefamilien dermed rangerte blant Europas rikeste.

Men det kan uansett fastslås at det ikke er synd på kongeparet.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere