NA24.no

Advarer mot «hollandsk syke»

Sentralbanksjef, Svein Gjedrem, Norges Bank
Sentralbanksjef, Svein Gjedrem, Norges Bank Foto: Meek, Tore (Scanpix)
Sist oppdatert:
Lær deg uttrykket med en gang, fordi sentralbanksjefen advarer mot en ny epidemi.

På pressekonferansen til Norges Bank onsdag advarte sentralbanksjef Svein Gjedrem mot en ny epidemi. Mens resten av Norge er opptatt av svineinfluensaen, er Gjedrem opptatt av «hollandsk syke».

NA24 – din næringslivsavis

Dette beskriver en situasjon hvor store inntekter fra naturressurser, fører til negative virkninger for private selskaper og store offentlige utgifter. Gjedrem sa på pressekonferansen onsdag at det var stor risiko for at Norge beveger seg inn i tilstand som Nederland var på slutten av 60-tallet og slutten av 70-tallet.

– Det som preget utviklingen i Holland på 1960-tallet inn på 1970-tallet var jo kombinasjonen på to forhold. Et høyt kostnadsnivå og en sterk vekst i offentlige utgifter. Risikoen for det er absolutt til stede, sa Gjedrem under pressekonferansen.

Sentralbanksjefen påpekte også at det er én eneste vei ut av «hollandsk syke». Det er at Jens Stoltenberg må kutte kraftig i de offentlige utgiftene.

På spørsmål fra NA24 om han synes at det siste statsbudsjettet til Stoltenberg var ekspansiv, og dermed rentedrivende; kunne svaret til Gjedrem tolkes i retning av at det var tilnærmet nøytralt. Gjedrem sa også at den nye endringen i formuesskatten for boliger, ikke hadde noen effekt på renten.

Les også: Hever renten

Stor endring for industrien
Sentralbanksjefen tonet ned de store problemene i industrien, og dens virkning på renteutviklingen i Norge fremover. Han påpekte nemlig at det nå foregår en stor strukturendring i industrien i de flest industriland, hvor produksjonen flyttes fra Vesten til lavkostland.

– Det har vært et dramatisk fall i industriproduksjonen i OECD-området, samtidig som industriproduksjonen i land som India og Kina holder seg bedre oppe. Så det skjer en markert omlokalisering av verdens industriproduksjon. Den strukturendring vil også ha vesentlig betydning for norsk industri, sa sentralbanksjefen.

Og han fortsatte:

– Norsk Industri har dratt nytte av en kraftig boom i skipsbygging, i bygging av båter til supplyflåten og den høykonjunkturen er antagelig over. Så også verkstedindustrien vil bli påvirket. Det demper virkningen på norsk industri at vi fortsatt har høye oljeinvesteringer. På en annen side kan norsk industri, hvis en ser det på mellomlang sikt, en fem til tiårsperiode, bli rammet av at kostnadsnivået er blitt så høyt i landet vårt. Så risikoen for at vi nå får en utvikling mer preget av en hollandsksyke, den risikoen må en kunne si er blitt ganske stor, sa han.

– Det som preget utviklingen i Holland på 1960-tallet inn på 1970-tallet var jo kombinasjonen på to forhold. Et høyt kostnadsnivå og en sterk vekst i offentlige utgifter. Risikoen for det er absolutt til stede, sa Gjedrem under pressekonferansen.

Les også: Ber Gjedrem roe seg

Ingen boble
Sentralbanksjefen vil ikke kalle det en industriboble, men vil heller kalle det en sterk industrikonjunktur. Han viser til at det ble bygget virkelige skip og båter, og at ble laget aluminium og bildeler i stort omfang. Omslaget vil har vært og som vil fortsette vil prege industrien. Norges Bank-sjefen tror det vil bli kontrahert færre skip og oljerigger i fremtiden enn hva tilfellet har vært de seneste årene.

– Det vil påvirke norsk industri og norsk industri vil også bli påvirket av at vi har det høyeste kostnadsnivået som vi har hatt i oljealderen, sier Gjedrem.

Gjedrem vil likevel ikke kalle den situasjonen som har vært en industriboble.

– Det er jo en risiko vi har hatt hengende over oss lenge. Det er en dramatisk industrikonjunktur vi står ovenfor. Den har sin bakgrunn i den sterke internasjonale konjunkturen. Vi er inne i en fase hvor det skjer en stor omlokalisering av industrivirksomhet fra de industrialiserte landene til Asia.

Situasjonen verre ute
– I tillegg til dette har norsk industri et svært høyt kostnadsnivå, men på den andre siden så vil oljevirksomheten også fremover bety mye og oljeinvesteringene er høye. Vi venter at oljeinvesteringene vil være høye også i de nærmeste årene fremover. Vi vet at industrien også drar nytte av store driftsutgifter i oljevirksomheten, reparasjonsaktiviteten og så videre. Så det skjermer norsk industri noe det som har skjedd internasjonalt, sier Gjedrem.

Han minner om at situasjonen er langt mer dramatisk i landene rundt oss. Gjedrem trekker frem at Industriproduksjonen i Sverige er 20 prosent lavere enn det den var for ett år siden, mens fallet er Norge har vært på syv åtte prosent.

Dette er «hollandsk syke:
Begrepet «hollandsk syke« er brukt om de negative virkningene som en for stor bruk av inntekter fra en ikke-fornybar naturressurs kan ha for konkurranseutsatt sektor, dvs. næringer som eksporterer eller produserer i konkurranse med utenlandske produsenter.

De store inntektene som Nederland fikk fra gassforekomstene på Groningen-feltet fra slutten av 1960-tallet, finansierte en sterk vekst i offentlige utgifter. Utgiftsveksten førte til tap av konkurranseevne og nedleggelse av arbeidsplasser i konkurranseutsatt sektor. I noen grad er det nødvendig å flytte arbeidskraft og kapital fra konkurranseutsatt til skjermet virksomhet for å få glede av naturressursinntektene. Utviklingen gikk imidlertid for langt, og store underskudd i utenriksøkonomien og statsfinansene gjorde det etter hvert nødvendig å stramme inn. Dette bidro til at arbeidsledigheten steg sterkt i første halvdel av 1980-tallet. Først i andre halvdel av 1990-tallet kunne en noenlunde sikkert si at den nederlandske økonomien var kommet over problemene som fulgte av den store bruken av gassinntekter på 1970-tallet. (Kilde: Finansdepartementet)

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere