Gunnar Stavrum

Alle har fått sitt i verdens mest moderate borgerlige regjering

MODERAT REGJERINGSPLATTFORM: Finansminister Siv Jensen, statsminister Erna Solberg, kulturminister Trine Skei Grande og KrF-nestleder Kjell Ingolf Ropstad.

MODERAT REGJERINGSPLATTFORM: Finansminister Siv Jensen, statsminister Erna Solberg, kulturminister Trine Skei Grande og KrF-nestleder Kjell Ingolf Ropstad. Foto: Terje Bendiksby (NTB scanpix)

Alle partiene har fått noen seire, men hovedinntrykket er at Granavolden-plattformen er forsiktig og moderat.

Om få dager blir regjeringen utvidet med tre statsråder fra Kristelig Folkeparti. Det blir den første borgerlige flertallsregjeringen i Norge siden Kåre Willoch regjerte i 1985.

Plattformen ble forløst med tang, men resultatet har blitt moderat og forsiktig politikk - kanskje den mest moderate borgerlige regjeringen i verden.

På ett år har Norge gått fra en blåblå regjering, til en blågrønn regjering.

Mine råtips på hvem som blir de tre KrF-statsrådene er

  • Olaug Bollestad
  • Kjell Ingolf Ropstad
  • Hans Olav Syversen

SNART NY FORSIDE: Det er grunn til å tro at den avgåtte partilederen Knut Arild Hareide snart går ut av forsiden på Kristelig Folkepartis hjemmeside. De to andre går inni regjeringen. Foto: Kristelig Folkeparti


Jeg tipper at Høyre gir fra seg to statsråder, mens Frp må ut med en. Den ene Høyre-statsråden kan bli Bent Høie, som skal bli fylkesmann i Rogaland og ta over etter Magnhild Meltveit Kleppa, som har blitt 70 år.

De som forventet en revolusjon, blir skuffet. Samtidig er reaksjonene fra venstresiden forutsigbare og overspilte. Granavolden-plattformen er et kompromiss der partiene på borgerlige side har tatt og gitt.

Selvsagt er en slik plattform tildels luftig og slagordspreget. Slik må det være. Det ville vært uansvarlig å lage detaljert politikk på fjorten dager innelåst på Granavolden.

Du kan lese den her: Granavolden-plattformen

Likevel peker plattformen ut en klar retning. Regjeringen vil senke skatter og avgifter, bruke grønne skatter som et virkemiddel i miljøpolitikken og åpne for mer konkurranse mellom offentlige og private bedrifter.

EØS-avtalen ligger fast og de fire partiene forplikter seg på å fortsette dagens Europa-politikk, men også å trappe opp forsvarsbevilgningene til to prosent av BNP (slik NATO ønsker).

Plattformen har ambisiøse klimamål, og vil bruke kraftig økt CO2-avgift som et virkemiddel for å oppnå målene. Totalbelastningen for bilistene skal ikke øke, men avgiftene skal brukes til å påvirke bilkjøperne til å ta miljøvennlige valg.

På mange områder fortsetter den nye regjeringen langs samme vei som den forrige. Tross mye kritikk fra venstresiden er Nye Veier blitt en suksess, som viser at det går å bygge veier billigere ved å øremerke innsatsen i ett selskap.

Nå får Nye Veier flere oppgaver, og regjeringen vil utrede å bruke modellen på andre politikkområder. Regjeringen vil også legge til rette for økt bruk av private tilbydere til offentlig sektor. Begge tiltakene er viktige for å sikre at vi får mest mulig ut av skattekronene våre.

Samtidig som det er fornuftige innstramminger i asyl- og innvandringspolitikken, så øker fokus på integrering. Et godt tiltak er å gi amnesti for alle papirløse og ureturnerbare asylsøkere som har vært i Norge i over 16 år.

Norge skal innføre 120 km/t fartsgrense det er forsvarlig, men vil også beholde alle elbilfordelene frem til 2021.

Så sier man at regjeringen vil utrede et bærekraftig veiavgiftssystem etter 2025. I klartekst betyr det at når alle kjøper elbil, så må de også spleise på veikostnadene.

Naturlig nok.

Regjeringen vil også gjøre bompenger fradragsberettigede, slik at man altså kan få igjen noe via skatteseddelen. Det er en god melding for dem som må pendle til jobb gjennom en bomring.

Kristelig Folkeparti har fått to seire. Barnetrygden skal økes med 7.200 kroner per barn, og det strammes inn på tvilling-abort av friske fostre før 12 svangerskapsuke.

Økt barnetrygd har vært et krav fra venstresiden, men det er den borgerlige regjeringen som har gjennomført det (det skjedde som kjent ikke under den rødgrønne regjeringen fra 2005 til 2013).

Alt i alt er Granavolden-plattformen forsiktig og moderat borgerlig politikk. Både Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har fått sitt - samtidig som Høyre-leder og statsminister Erna Solberg har fått den største gevinsten - en borgerlig flertallsregjering frem til 2021.

I farten er det vanskelig å peke på andre land med borgerlig flertall og en like forsiktig politikk.

PS! Hva mener du om Granavolden-plattformen? Skriv et leserbrev. De beste havner på forsiden.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mer fra blogger: Nett på sak

Mest lest på Økonomi

Annonsebilag