NA24.no

Alle partier i opposisjon vil øke skattene - MDG «redder kloden» med over 30 milliarder avgiftsøkning


Alle partiene i opposisjon ønsker å heve skattene kraftig i sine alternative statsbudsjetter.
Alle partiene i opposisjon ønsker å heve skattene kraftig i sine alternative statsbudsjetter. Foto: Lise Åserud (NTB scanpix)
Sist oppdatert:
Nettavisen har gått gjennom partienes alternative statsbudsjetter.

Etter at regjeringen i oktober la frem sitt forslag til statsbudsjett, har alle opposisjonsparteiene - inkludert KrF - lagt frem sine alternative statsbudsjetter.

De alternative budsjettene er partienes måter å vise hvordan de ville prioritert pengebruken annerledes om de satt i regjering.

Alle partiene ønsker å øke skattene

En gjennomgang av de alternative budsjettene viser at samtlige partier benytter økte skatter og til dels avgifter som finansieringskilde til nye satsinger.

Utover å flytte på penger innad i statsbudsjettet, er følgende de netto skatte- og avgiftsøkningene som partiene foreslår:

  • Rødt: 28,2 milliarder kroner
  • MDG: 34,4 milliarder kroner
  • SV: 18 milliarder kroner
  • Ap: 10,25 milliarder kroner
  • Sp: 4,2 milliarder kroner
  • KrF: 9,2 milliarder kroner
NB! I partienes budsjetter skilles det av og til, men ikke alltid, mellom det som kalles «påløpt» og «bokførte» utgifter/inntekter. Det handler om hvorvidt en endring får virkning hele året, eller bare deler av året. For eksempel kan en avgift innføres i desember, og dermed bare virke i én måned. Det kan derfor tidvis være avvik i tallene som omtales. For eksempel foreslår Rødt en økning på 28,2 milliarder i skatt- og avgift «bokført», men rundt 39 milliarder «påløpt».

MDG redder kloden med sitt budsjett

Mest fornøyde med sitt eget budsjett er MDG, som i sitt første fulle alternative statsbudsjett slår fast at deres endringer i Norge faktisk  «redder kloden» - og at prislappen ikke er stor: 

- Det koster en vanlig familie 400 kroner i året å redde klimaet, slår nasjonal talsperson Arild Hermstad fast.

Bilde fra MDGs pressemelding.

En økning i bistandsbudsjettet på 35,6 milliarder kroner er den enkeltstående største satsingen.

Partiet har satt opp sitt alternative statsbudsjett annerledes enn de andre partiene, og har gjort klart størst endringer - inkludert store systemendringer. Det er dermed vanskelig å definere hva som faktisk er skatte- og avgiftsreduksjoner og økninger.

Partiet sier selv at de skal øke «grønne avgifter» med netto 30,6 milliarder - som i stor grad skal dekkes inn av å fjerne leterefusjonsordningen til oljenæringen, og det som partiet kaller «bransjens skattesubsidier». Kuttene til oljebransjen skjer tilsynelatende uten reduksjon av oljeinntekter.

Blant de største avgiftene er en ny flyseteavgift på totalt 8,3 milliarder kroner.

Rødt tar fra de rike og kutter F-35

Rødts alternative budsjett har fått navnet «Fordi det er mulig», og handler i all hovedsak om å redusere forskjellene i landet. Det skal de gjøre gjennom å øke skattene og avgiftene med 28,2 milliarder kroner - eller 38,8 milliarder om de hadde klart å innføre endringene allerede ved nyttår (påløpt).

Majoriteten av økningene er skattehevinger for de rikeste, gjennom blant annet høyere inntektsskatt, utbytteskatt og formueskatt.

Les også: Rødt vil ha «dynastiskatt» for de rikeste

I tillegg til å øke avgifter, skal Rødt stoppe kjøpet av de nye jagerflyene F-35 - og plassere de sparte pengene - rundt 8 milliarder kroner - i et «ventefond i påvente av kontraktsoppsigelse». Det er ikke bestemt hvordan pengene skal omfordeles.

Rødt vil øke alle sosialstønader med 25 prosent, bruke mer penger på sykehus og tannhelse, redusere prisene i barnehagen, øke barnetrygden, mer penger til jernbane - samt redusere skatten for de som tjener under 600.000 kroner.

SV vil mye det samme som Rødt - bare mindre

SVs budsjett er påfallende likt det Rødt legger frem, bare med mindre ambisiøse satsinger og skatteøkninger. I tillegg settes klimaendringer høyere.

SV nøyer seg med halvparten så store skatte- og avgiftsøkninger - og ønsker bare å redusere jagerflyanskaffelsen, ikke fjerne den helt. De ønsker også å øke barnetrygden - men bruke 1,6 milliarder på dette, ikke 2,4 milliarder slik som Rødt.

SV ønsker derimot en større satsing på heving av avgifter, og da særlig miljørelaterte avgifter. De ønsker blant annet ikke å redusere elavgiften, de vil øke CO2-avgiftene, øke drivstoffavgiftene, gjøre nye biler dyrere.

Partiet vil fjerne hele leterefusjonsordningen, men tror ikke det får innvirkning på neste års budsjett.

Partiet er forøvrig det eneste som snakker om en markert nedgang i bruk av oljepenger. Partiet har budsjettert med 2,2 milliarder kroner mindre oljepengebruk.

Arbeiderpartiet flikker på budsjettet

Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett er et svært omfattende dokument på totalt 112 sider, og det gjøres veldig mange små endringer, men forholdsvis lite store endringer.

Partiet velger å hente inn rundt 10 milliarder kroner ekstra i skatte- og avgiftsøkninger. Mye kommer fra endringer i personbeskatningen, der de fleste får par par hundrelapper mer i året, mens de rikeste må betale noen tusenlapper.

Oversikt fra Arbeiderpartiets program.

De ekstra inntektene spres ut på det som ser ut til å være flere tiltak enn noen andre partier. Her finner vi alt fra 0,3 millioner ekstra til Ammehjelpen - til 2,7 milliarder mer til kommunene, mer penger til sykehusene og 3,7 milliarder til en utdanningspakke.

Partiet går forøvrig inn for å fjerne 350-kronersgrensen på netthandel i sin helhet. Det betyr at alle forsendelser vil få en avgift på 100-200 kroner.

Koloss fra Senterpartiet

Senterpartiet slår i bordet med det desidert største budsjettdokumentet på 198 sider. Senterpartiet ønsker klart minst skatte- og avgiftsøkninger av opposisjonspartiene, men flytter på veldig mye penger.

Partiet påpeker at de ønsker å flytte på 79,1 milliarder kroner, og det sier seg dermed selv at endringene er svært betydelige.

Oversikt fra Senterpartiets alternative budsjett.

I likhet med de fleste andre partiene ønsker de en omlegging av inntektsskatten der de med høyest inntekt får en markant skatteøkning, mens det er marginale endringer for folk flest. 

Endringene er for mange til å kunne omtales i detalj, men Senterpartiet vil gjenkjennelig nok gi mye mer penger til kommuner, fylkeskommuner og bønder.

Innsparinger skjer i veldig stor grad i diverse poster de omtaler som å «redusere byråkrati». Dette er stort sett ostehøvelkutt over store deler av offentlig forvaltning, uten at det er klart hva for slags byråkrati en fjerner ved å kutte for eksempel 4 millioner fra Forbrukerrådet.

Krf vil fjerne tollfri-grensen, gjøre biler og drivstoff dyrere og kutte i bistand

I antall sider er budsjettet til KrF det klart minste, med 14 sider i hoveddokumentet, samt omtrent like mange vedlegg.

Likevel er det nettopp dette som trolig vil få en reell betydning, all den tid alt tyder på at partiet også i år vil komme til enighet med Regjeringen om et budsjettforlik.

KrF har en rekke mindre satsinger i sitt budsjett, men det er bare én budsjettpost på over en halv milliard kroner: En økning på 3333,3 millioner kroner i barnetrygden neste år er uten sidestykke det største ønsket til partiet.

Les også: Krf vil fjerne tollfri-grensen, gjøre biler og drivstoff dyrere, redusere vedlikehold og kutte i bistand

Skatte- og avgiftsøkningene fordeler seg slik:

  • Øke skatten for vanlige arbeidstakere (trinnskatt 2-4): 4,16 milliarder kroner 
  • Øke utbytteskatten: 760 millioner 
  • Fjerne tollfrigrensen på 350 kroner ved netthandel: 750 millioner kroner 
  • Fjerne muligheten til å bytte ut tobakkskvoten med alkohol ved taxfree-kjøp, samt halvere tobakkskvote: Ca 1,1 milliarder 
  • Øke engangsavgiften på nye biler ved å heve både CO2, NOx og vektkomponent: 2,19 milliarder 
  • Øke avgiften på ladbare hybrider: 160 millioner 
  • Øke dieselavgiften med 20 øre: 500 millioner 
  • Øke bensinavgiften med 10 øre: 90 millioner 
  • Øke mineraloljeavgift 30 øre: 330 millioner 
  • Øke flypassasjeravgiften for reiser utenfor Europa til 300 kroner: 125 millioner
Rapporter om feil i artikkelen

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere