Gå til sidens hovedinnhold

Amal Aden skrev om innvandrere som ikke vil integreres: - Mine venner fra Somalia mener jeg er illojal

- Jeg har fått meldinger fra lærere og NAV-ansatte som sier de kjenner til problemet, men at de ikke kan snakke om det, sier Amal Aden.

- Mobilsvareren min var stappfull av meldinger i går. Det var mye hat. Meldinger om at jeg bør steines, brennes, skytes og gruppevoldtas. «Det du skriver er ikke sant,» skriver noen. Andre truer meg, og sier at de vet hvor jeg bor, sier Amal Aden til Nettavisen.

- Hvordan påvirker disse meldingene deg?

- Jeg blir ikke redd, bare oppgitt. Men det er ikke disse meldingene som bekymrer meg. Det er de meldingene og telefonene jeg har fått fra ressurssterke somaliere, hvorav noen av dem venner av meg, som gjør meg bekymret. De følte det jeg skrev var krenkende, og sa de var irritert og skuffet over meg. De sier at de også vet om problemene, men at de ikke ville skrevet om det. I stedet ville de beskyttet miljøet, og mener jeg burde gjort det samme. De mener jeg er illojal, sier Aden.

- De sier de ikke kan prate om det

Norsk-somaliske Amal Aden, som kom til Norge som 13-åring, skrev torsdag et innlegg i Dagbladet om innvandrere som ikke ønsker å bli integrert i det norske samfunnet. Med utgangspunkt i en kvinne hun velger å kalle «Fatumo», forteller hun om innvandrere som sier nei til jobber fordi de ikke ønsker å jobbe der det serveres svin eller alkohol, og om kvinner som sier de ikke kan jobbe sammen med menn.

«Hun hater Norge, men hun er veldig glad i pengene hun får fra NAV. Hun respekterer verken norske lover, regler eller verdier. Men hun går til NAV og forteller hva hun har krav på, hun kjenner til alle slags stønader,» skriver Aden i innlegget.

- Jeg har fått meldinger fra lærere og NAV-ansatte, som sier de kjenner til problemstillingene, men som ikke kan prate om det. De sier at det et vanskelig tema, og at det er ubehagelig å ta opp.

- De fleste ønsker å jobbe

Akkurat derfor synes Aden det er viktig å diskutere det, fordi ingen andre gjør det.

- Mange mener jeg generaliserer, men jeg gjør ikke det. Jeg tok utgangspunkt i «Fatumo», men det finnes mange av dem. Det ser jeg når jeg reiser rundt til voksenopplæringssenter og er mye i kontakt med innvandrere, sier Aden, og understreker:

- Jeg skriver i kronikken at dette ikke gjelder alle. De fleste innvandrere ønsker å jobbe, lære seg norsk og bli integrert i samfunnet. Samtidig finnes med mange som «Fatumo», som driver en systematisk utnyttelse av systemet. Det har jeg ikke sans for.

(artikkelen fortsetter under bildet)

- Kontantstøtten er en del av problemet

Aden nevner to eksempler fra kvinner hun nylig har vært i kontakt med. En kvinne hun nylig pratet med hadde fått jobb i barnehage, men ville ikke jobbe der fordi hun ikke ønsket å smøre brødskive med svinepålegg til barna.

- Det finnes mange slike eksempler. Likevel fortsetter de å få penger fra NAV, sier Aden.

En annen kvinne hadde akkurat blitt mamma, og Aden gratulerte henne. Da fikk hun til svar at hun måtte bli gravid på nytt for å få kontantstøtte, da de andre barna var blitt for store.

- Hva sier du til kvinner som forteller deg slike historier?

- Jeg spør dem hvilken fremtid de vil ha. Og hvilken fremtid de ønsker at barna deres skal få? De er isolert i et hus, de kan ikke språket og ønsker ikke å delta i kulturen. Likevel vil de gjerne være i Norge, de vil bare ikke jobbe. Men barna deres trenger oppfølging, de trenger en mor som kan norsk.

I 2014 økte Regjeringen kontantstøtten slik at foreldre med ettåringer får 6.000 kroner i måneden. Nå viser en ny NAV-rapport at økningen har vært negativ for sysselsettning av kvinner, spesielt blant de med innvandringsbakgrunn. Aden mener kontantstøtten bør fjernes.

- Kontantstøtten er en del av problemet, den hindrer integreringen av muslimske kvinner. Det var feil å øke den, den bør heller fjernes slik at man kan øke integreringen av minoritetskvinner, sier Aden.

- Mange innvandrere opplever diskriminering

Aden mener de menneskene som ikke ønsker å bli integrert, ødelegger for de mange innvandrerne som står på for å skaffe seg jobb i Norge.

- Jeg vet om mange som bor på mottak og som ønsker å jobbe, men som ikke får seg jobb. De aller fleste innvandrere i Norge ønsker å jobbe, men de sliter. De opplever diskriminering, og jeg kjenner mange utrolig dyktige mennesker som søker jobb etter jobb, uten å lykkes.

I kronikken skriver Aden om innvandrere «som nekter å følge lover og regler i Norge», men som likevel «mener at de har all rett til å slå sine barn, og siden religionen tillater en mann å ha flere koner overgår det norsk lov.»

- At det finnes innvandrere som setter religiøse lover over norsk lov vil få uheldige konsekvenser over tid. Vold mot kvinner og barn skal ikke være akseptert. Jeg er veldig opptatt av likestilling, og hvis en mann har flere koner blir det etter hvert veldig mange barn. Mannen bidrar ofte ikke økonomisk, slik at både kvinnene og barna lever på penger fra Nav. Det blir en ond sirkel, som hindrer integreringen.

Røde Kors: - Verden er litt mer kompleks

Karin Afeef, seksjonsleder for migrasjonsenheten i Norges Røde Kors, har lest Adens kronikk, men uttaler seg på generelt grunnlag.

- Jeg mener at verden er litt mer kompleks enn som så. Dette handler om møtet mellom de som kommer og samfunnet de kommer til, og vi vet at det er mange av innvandrerne som benytter seg av våre aktiviteter som har følt seg ensomme i Norge, og som synes det er vanskelig å komme i kontakt med nordmenn, sier Afeef.

Røde Kors tilbyr to store nasjonale aktiviteter på integreringsfeltet: Flyktningguide, der nybosatte flyktninger blir koblet med en frivillig i ni til tolv måneder, og norsktrening, som er en uformell møteplass der innvandrere trener på norsk sammen med frivillige. I tillegg er Røde Kors tilstede på 60 prosent av alle ordinære mottak i Norge.

I løpet av det siste året har Røde Kors opplevd en enorm pågang på disse aktivitetene. Mens det tidligere var 74 lokalforeninger som tilbød norsktrening, er det nå 111.

- For mange innvandrere representerer våre aktiviteter den eneste arenaen der de føler seg inkludert i fellesskapet. Det bør være en tankevekker for oss. Hvordan kan vi gjøre terskelen lavere og se likheten i stedet for bare ulikhetene?

- De vi treffer er motiverte

Afeef forteller at de frivillige i Røde Kors forteller om innvandrere som har høy motivasjon for å bli en del av samfunnet i Norge.

- Våre tilbud er på frivillig basis også for deltakerne, så de vi treffer er motiverte. De ønsker å komme igang med livet sitt i Norge, etter å ha tilbrakt mange år på flukt eller i ventefasen på mottak, sier Afeef.

En av utfordringene er at mange ressurssterke mennesker med høy utdanning kan bli sittende lenge uten muligheten for å bidra i samfunnet, forteller Afeef.

- Men myndighetene jobber med dette nå, slik at det eksempelvis skal gå raskere å få godkjent utdanning. Mange frivillige synes det er tragisk å være vitne til mennesker som mer enn noe annet ønsker å jobbe, men som ikke får lov.

Les også

Danskernes Parti delte ut «asylspray»: - Vi takler et reelt problem i samfunnet

Les også

Russland: «Norge gjorde ikke dette selv under den kalde krigen»

LES OGSÅ: 34 millioner kroner til tiltak på asylmottak

Kommentarer til denne saken