NA24.no

Amerikansk avis: Derfor kommer ikke norske kvinner seg framover

BRØT GLASSVEGGEN: Administrerende direktør i Innovasjon Norge og tidligere Hewlett Packard-sjef Anita Krohn Traaseth er en av få norske kvinner som har toppstilling i Norge, skriver Business Insider.
BRØT GLASSVEGGEN: Administrerende direktør i Innovasjon Norge og tidligere Hewlett Packard-sjef Anita Krohn Traaseth er en av få norske kvinner som har toppstilling i Norge, skriver Business Insider. Foto: Paul Weaver (Side2)
Sist oppdatert:
Mener svangerskapsordningen kan gjøre norske kvinner mindre ambisiøse.

«Det er ikke gjort noe for å forbedre karriereutsiktene til høyt kvalifiserte kvinner under styrenivå. Det er ikke gjort noe for å tette lønnsforskjellene mellom kjønnene, eller noe for å oppmuntre unge kvinner til å gå på handels- og bedriftsskoler».

Det skriver forsker Marianne Bertrand ved universitetet Chicago Booth business school og hennes tre kollegaer i en rapport om de norske reformene. I studien kom de fram til at det er gjort lite for å bedre norske kvinners muligheter for å klatre på karrierestigen, skriver den amerikanske avisen Business Insider.

Med et bilde av en norsk dame som virklelig har lykkes i arbeidslivet -administrerende direktør for Innovasjon Norge, Anita Krohn Traaseth - innleder avisen saken om at norske kvinner flest ikke kommer seg opp og fram i arbeidslivet.

- Mennene styrer nesten alltid showet
«De nordiske landene har gjort mer enn noe annet sted for likestilling. Fødselspermisjonen er generøs, barnetrygden det samme, og flere kvinner enn menn uteksamineres fra universiteter».

«Norge har innført en kvinnekvote på minimum 40 prosent i styrene i norske aksjeselskap, og flere andre europeiske land følger etter».

Likevel, besøker du hovedkontoret til en typisk nordisk bedrift vil du legge merke til at lederne fortsatt stort sett er menn, og de personlig assistentene kvinner, skriver nettstedet.

Tanken om et samfunn og en organisasjonsform basert på likhet, er svært lite synlig på toppen av næringslivet, hevdes det.

- Det er kanskje flere kvinner som sitter rundt styrebordene, men personen som styrer showet er nesten alltid en mann, påpekes det og vises til at kun seks prosent av norskregistrerte bedrifter hadde en kvinnelig direktør i 2013.

- Hvorfor nordiske kvinner har mislykkes i å bryte glassveggen, har vært mye diskutert. Venstresiden tror de fortsatt må lide under ubevisste fordommer, mens høyresiden har pekt på at det handler om at mange kvinner velger å prioritere barn, trekker nettstedet fram.

Muligheten for at de generøse sosiale godene kan slå tilbake på kvinnene, er en annen teori.

Økonom ved Aarhus Universitet i Danmark, Nina Smith, trekker fram to muligheter for at kvinner ikke kommer seg framover.

  • Nordiske kvinner har lavere inntekt senere i karrierene sine på grunn av den generøse svangerskapsordningen som oppmuntrer dem til å ta lange pauser fra arbeidet, for å være hjemme med barna sine tidlig i karrieren, på et tidspunkt hvor mennene skaffer seg verdifull arbeidserfaring.


  • For det andre mener Smith at kvinner som forsøker å klatre på karrierestigen finner det vanskeligere å ta i bruk utenlandsk hjelp til husarbeid og hjemlige sysler, enn sine amerikanske likesinnede. Grunnen er at de generøse sosiale godene må betales for med høy skatt. Dette gjør at arbeidskvinner i Norge likevel må gjøre husarbeid og hente barn på skolen etter jobb, mens menn gjør husarbeid i helgene.


- Styrekvoten har endret norske styrerom
Oppsummert mener altså Smith at ordninger som er til for å minske kjønnsforskjellene, faktisk øker dem på det øverste ledelsesnivået i privat næringsliv.

Tilhengere av styrekvoten argumenterer derimot med at det er en nyttig ordning, der jobben for like rettigheter har feilet.

- Selvsagt, styrekvoten har endret norske styrerom, kvinnelige direktører har tettet lønnsforskjellene mellom dem og mennene. Men se forbi disse gullskjortene, og se at bildet er mer komplekst enn som så, skriver Business Insider.

De viser til tall som tilsier at norske bedrifter flyktet fra aksjemarkedet da kvinnekvoten ble innført - kvoten ble vedtatt i 2003, og iverksatt i 2006:

  • Antallet norske aksjelistede selskaper har gått fra 563 i 2003 til 179 i 2008.


Det pekes videre på at Danmark og Norge fra 2001 til 2003 hadde omlag lik økning av andel kvinnelige toppledere - med to prosentpoeng. Poenget de vil ha fram er at Danmark ikke har noen kvinnekvote, men likevel holder følge med Norge.

- Bør slippe til unge kvinner
Business Insider konkluderer med at kvinners største hinder for å lykkes i arbeidslivet er at de sosiale godene gjør livet lettere for dem, uten at det oppmuntrer dem til å sikte høyere på karrierestigen. Et annet hinder som de også stoppes av, er at kvinnekvotene ikke gjør noe med kjønnsforskjellene på lavere nivåer i arbeidslivet, kun i styrene.

For å gjøre noe med det norske, og nordiske problemet, kommer nettstedet med følgende forslag:

  • Bedrifter bør sørge for at de inkluderer mange unge kvinner blant de arbeidstakerne som er utvalgt til å gjøre utfordrende oppgaver.
  • Kvinnelige ledere bør ta sin oppgave som mentor seriøst.
  • Ansatte bør oppmuntre, ikke se ned på, fedre som tar ut pappapermisjon, og gi dem fleksibel arbeidstid, så de kan hente og levere på skolen.
  • Arbeidsplassene må slutte å fokusere på sammenhengende arbeidsperioder ved at de straffer kvinner som tar pauser for å ta vare på barna sine.


Hele artikkelen fra Business Insider kan du lese her!


Rapporter om feil i artikkelen

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere