Forventet teknologiutvikling gjør elbilen til et stadig rimeligere klimatiltak, viser en analyse fra Miljødirektoratet.

Mens de fire borgerlige partiene krangler om både elbilavgifter og andre bilavgifter, har Miljødirektoratet regnet på hva det vil koste å fase elbiler inn i personbilparken fram mot 2030.

Les også: Full borgerlig splid om elbilavgift

Analysen viser at den gjennomsnittlige tiltakskostnaden ligger på mellom 600 og 1.100 kroner per tonn CO2 for tiltak som reduserer utslippene i perioden 2021-2030 med 7-12 millioner tonn.

– Den forventede teknologiske utviklingen gjør at dette ikke er dyrere enn andre klimatiltak vi har utredet i transportsektoren, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet.

Tiltakskostnaden viser hva et tiltak for å kutte i utslippene koster, og er et nyttig verktøy for å finne ut hvilke klimatiltak som gir størst utslippskutt per krone.

Les også: - Halv årsavgift på elbiler er ingen overraskelse

Les også: Kan bli mer i vrakpant om du bytter til elbil

Blir billigere

Direktoratet har sett på fire ulike scenarioer for innfasing av elbiler i Norge. Analysene omfatter bare helelektriske personbiler, ikke overgang til hydrogen eller ladbare hybrider.

En viktig konklusjon er at raskere innfasingstakt fører til høyere utslippsreduksjoner samlet sett, men samtidig til økt tiltakskostnad, fordi kostnaden per elbil er høyere tidlig i perioden.

Analysen viser at tiltakskostnaden ligger på rundt 7.000 kroner for mindre biler og 15.000 kroner for større biler per tonn CO2 redusert i 2016.

– Fram mot 2030 vil tiltakskostnaden bli negativ for små biler og rundt 600 kroner for større biler, skriver Miljødirektoratet.

Komponentene i beregningen har endret seg betydelig de siste årene, blant annet fordi batterikostnaden er sterkt redusert.

Den største kostnaden er knyttet til høyere produksjonskostnader for elbil sammenlignet med bensin- og dieselbiler.

Heftig debatt

Diskusjonen om bilavgifter er brennhet to uker før de fire borgerlige partiene innleder budsjettforhandlinger på Stortinget.

Forhandlingene om drivstoffavgifter gjennom 2016 førte ikke fram, og regjeringen presenterte i sitt budsjettforslag en avgiftspakke med klar beskjed om at dette var så langt Høyre og Frp er villig til å gå. Pakken omfatter høyere avgift på diesel og bensin, men samtidig økt pendlerfradrag og kutt i bompenger og årsavgift.

I tillegg foreslår regjeringen en kraftig økning i årsavgiften på elbil fra 2018 og et kutt i årsavgiften for fossilbiler fra samme år.

Samarbeidspartiene KrF og Venstre har reagert sterkt på forslagene. De mener regjeringens opplegg ikke vil gi utslippskutt som er store nok til at Norge skal kunne nå sine klimamål.

EU har bedt Norge kutte utslippene med 40 prosent fra 2005-nivå innen 2030 innen transport, jordbruk, avfall og bygg. Men framskrivningene viser at utslippene ikke vil gå ned med mer enn 2,1 prosent i perioden. (©NTB)