Åpner sak mot Telenor etter razzia

Mistenker brudd på konkurransereglene.

26.03.14 16:27
HTML EMBED
var s=document.createElement("script");s.type="text/javascript";s.src="http://csp.picsearch.com/rest?e=7VUFTK6k7CUJLN3kqt0o1k889gE1KArdaM-bsNW-zOenHQdGQe07DRNfQGNXYiPaZuuWOG6PIiFJo4m5ioXpgGuSlxDv6gwD1mL_fBFu1lXS-ZxiOgb6iJMWS2DM5SdEElh9Y6E-ajI&i="+typeof(ps);document.getElementsByTagName("head")[0].appendChild(s);

EFTAs overvåkningsorgan ESA har onsdag åpnet formell sak mot Telenor Norge og Telenor ASA. ESA etterforsker hvorvidt Telenor har brutt konkurransereglene i EØS-avtalen.

- Det vi har å si om dette ligger i pressemeldingen og vedleggene – vi kan ikke gå i detaljer, da dette er en pågående undersøkelse, opplyser pressekontakt Andreas Kjeldsberg Pihl til Nettavisen NA24.

Detaljene i saken er ikke kjent, men handler trolig om prisene Tele2/Network Norway har måttet betale til Telenor for å benytte deres mobilnett.

Øker etterforskningen
ESA vil undersøke om Telenors prissetting har resultert i en ulovlig marginskvis for konkurrenter som tilbyr mobile datatjenester til sluttbrukere og pakkeløsninger for mobile telekommunikasjonstjenester. ESA vil også etterforske hvorvidt klausuler i Telenors kontrakter for mobile telekommunikasjonstjenester til sluttbrukere kan virke utestengende overfor Telenors konkurrenter.

ESA har åpnet sak mot Telenor med Jon Fredrik Baksaas i spissen. Foto: Telenor (Telenor)

Dersom slik atferd kan påvises, er det grunn til å tro at den kan ha gått ut over sluttbrukerne, ved å gjøre det vanskeligere for Telenors konkurrenter å etablere seg eller å vokse i markedet. Mulige konsekvenser av slik utestengende atferd er færre valgmuligheter, høyere priser og mindre nyskaping.

- Avgjørelsen om å åpne sak betyr ikke at ESA har funnet det bevist at det eksisterer brudd på konkurransereglene, og sier ikke noe om det endelige utfallet av etterforskningen. Det betyr kun at ESA vil fortsette med en mer omfattende etterforskning, sier avdelingsdirektør Per Andreas Bjørgan i en melding.

- Ingen dramatikk
Avgjørelsen kommet etter et og et halvt års etterforskning.

- Telenor opplever ikke at det er noe dramatikk i at ESA åpner sak og vi vil fortsette å samarbeide med ESA og levere den informasjon og dokumentasjon ESA ber om i sitt arbeid. Vi har tidligere uttalt at vi mener vi ikke har gjort noe galt og det er fortsatt vår oppfatning, sier Torild Uribarri, kommunikasjonsdirektør i Telenor Norge i en melding.

Razzia
ESA gjennomførte en uanmeldt kontroll på Telenors hovedkontor i desember 2012.

Undersøkelsen gjaldt mulig misbruk av dominerende stilling og/eller mulig konkurransebegrensende samarbeid i mobilmarkedet.

Undersøkelsene ble gjennomført med bakgrunn i Artiklene 53 og 54 i EØS-Avtalen, og gjelder mobile telekommunikasjonstjenester som tilbys på grossist og sluttbrukernivå i Norge, herunder tale, SMS, MMS og data, samt mobiltjenester solgt i pakker som inkluderer andre produkter/tjenester.

En stor mengde materiale ble samlet inn, både i form av dokumenter og elektroniske data.

Les mer: Razzia hos Telenor

Det at ESA ser på bransjen overrasket ikke ekspertene.

- Generelt sett tjenere teleselskapene for mye penger, sa analytiker Thomas Nielsen i Pareto Securities til Nettavisen NA24.

Kan få tidenes høyeste bot
Etter konkurransereglene er den øvre grensen på boten man kan få 10 prosent av «den globale omsetning til foretak som bryter konkurransereglene».

En eventuell bots størrelse avgjøres derimot av en relativt komplisert beregning. En tar utgangspunkt i området etterforskningen foregår på, noe som betyr Telenors mobilvirksomhet i Norge. Botens størrelse kan være på alt fra 0-30 prosent av omsetningen på feltet, avhengig av grovhet på brudd, om en er gjenganger, samarbeidsvilje, hvor mye en har tjent og så videre.

Boten størrelse blir så multiplisert med antall år bruddet har foregått.

Botens størrelse kan likevel ikke overgå 10 prosent av den globale omsetningen på et år.

Telenors omsetning i Norge er på drøye 13 milliarder kroner, mens den internasjonalt er over 100 milliarder kroner. Teoretisk kan derfor boten bli over 10 milliarder kroner, men etter det Nettavisen forstår er det ytterst usannsynlig at boten blir så høy.

Per nå er det Color Line som topper den lite prestisjetunge listen når det kommer til størrelse på ESA-bot.

Fergerederiet fikk en bot på 145 millioner kroner av ESA. Color Line fikk boten for å ha overtrådt artikkel 53 og 54 i EØS-avtalen, altså de samme som Telenor mistenkes for å ha brutt.

Skulle Telenor ende opp med en kjempebot, er det imidlertid ikke alle aksjonærene som trenger å fortvile.

Småkomisk regnestykke
Staten som er største aksjonær gjennom Næringsdepartementet, med 54 prosent, og vil faktisk tjene på en bot.

Årsaken skyldes nemlig at bøter som betales til ESA overføres i løpet av 30 dager til de tre EØS EFTA-landene etter en bestemt fordelingsnøkkel. Denne nøkkelen baserer seg på disse landenes bidrag til ESAs budsjett.

Det betyr at av en eventuell bot skal hele 89 prosent, betales tilbake til statskassa.

Av det resterende beløpet skal ni prosent sendes til Island mens Liechtenstein mottar to prosent.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.