Gå til sidens hovedinnhold

Are Traasdahl tror på en verden nesten uten landegrenser om 30 år

Seriegründer Are Traasdahl tror fremtiden vil være fri for bilkø og butikker, og frykter at Norge kan bli akterutseilt. Møt han i det store intervjuet.

Om 30 år finnes det ikke landegrenser lenger. Eller de blir i hvert fall mye vanskeligere å se. Folk vil møtes på tvers av dem, basert på felleskap som ikke handler om nasjonalitet, men om interesser, arbeid eller personlighet.

Det er i hvert fall det milliardær og supergründer Are Traasdahl ser for deg.

- Landegrenser vil ikke være det samme om tretti år, sier 43-åringen.

- Personer fra New York, Oslo eller Singapore kan likne mye mer på hverandre enn på andre som tilfeldigvis bor i samme land. Folk vil bli mer globale, sier han.

Er det riktig, er Traasdahl selv et forvarsel om den kommende tiden. Trønderen jobber i New York og bor 2.000 kilometer lengre sør i Miami med kone og to barn. Hans arbeidsgiver er Telenor, et asiatisk selskap med hovedkontor på Fornebu.

For ordens skyld, når Nettavisen møter han, er han i Oslo.

- Nå sitter jeg og jobber med mobilen i USA, selv om jeg er i Norge. Jeg trenger ikke være i New York for å delta på ledermøter lenger. Denne utviklingen tror jeg bare blir sterkere og sterkere. I fremtiden tror jeg at teknologien vil tilsi at man kan jobbe like bra sammen uten å sitte i samme rom, sier Traasdahl.

Ser en stor brytning

Uttalelsene kan virke paradoksale i 2016. I USA har man nettopp valgt en uttalt globaliseringsmotstander til president. Storbritannia vil kutte seg vekk fra resten av Europa. Det er tydelig at ikke alle ønsker at landegrenser skal forsvinne.

- Det er en veldig stor brytning nå, mellom det gamle, tradisjonelle og det moderne, teknologidrevne, sier Traasdahl.

- Er det åpenbart at globaliseringen vil vinne frem?

- Nei, det er ikke åpenbart, men jeg tror det.

Tjente halvannen milliard

1. februar i år kom meldingen om at Tapad, et amerikansk markedsføringsselskap, ble kjøpt av Telenor for over tre milliarder kroner. Gründer, eier og administrerende direktør, Are Traasdahl, opprinnelig fra Fannrem i Orkdal i Sør-Trøndelag, fikk rundt halvparten av kjøpesummen.

Les også: Telenor punger ut - milliardkupp for ukjent nordmann

Tapad var det andre selskapet Traasdahl hadde grunnlagt. I 2004 grunnla han Thumbplay, som laget innhold, som ringetoner, til mobiltelefoner. Det selskapet ble solgt til Clear Channel i 2007. Traasdahl tjente «noen hundre millioner kroner» på det salget, penger han brukte på å starte opp Tapad.

Artikkelen fortsetter under bildet.

- Det var ingen som hjalp meg i oppstartsfasen. Jeg gikk rundt uten noen jeg kjente eller noe nettverk på Manhattan, uten kapital eller noen ting, sier Traasdahl, som flyttet til New York som 29-åring.

Traasdahl forklarer gjennombruddet med at han aldri ga opp.

- Det handler om å stå opp om morgenen og bare fortsette og fortsette og fortsette og fortsette, uavhengig av om det går godt eller dårlig. Du må «deale» med masse nei før du lykkes, sier han.

Gjennombruddet fikk han ved å være riktig mann på riktig sted. Bruken av mobiltelefoni tok etter hvert fullstendig av i USA, slik det hadde gjort i Norge litt tidligere. Amerikanske investorer ble nysgjerrig på hva trønderen drev med.

- Vi kom med en kunnskap som amerikanerne ikke hadde. Jeg fikk bygge et nettverk fordi de hadde lyst til å lære, sier Traasdahl.

Les også: Supergründer Are Traasdahl: – Jeg blir mer motivert jo mer motgang det er

- Forferdelig dårlig opplevelse

Traasdal ser uendelige muligheter for teknologien fremover. Han tror kunstig virkelighet, hvor et dataskapt miljø etterlikner virkeligheten, vil revolusjonere måten folk kommuniserer på. Folk vil ikke lenger trenge å sitte i bilkø inn til en by for å jobbe, de kan jobbe akkurat der de er.

Han tror dessuten at helsetjenester og undervisning i fremtiden vil i stor grad skje gjennom digitale kanaler. Han tror at folk snart ikke lenger vil gå i butikker.

Les Gunnar Stavrums kommentar: Milliardæren fra Orkdal og NTNU

- Å gå i en butikk i dag er en forferdelig dårlig opplevelse. Det er ingen som vet hvem jeg er, det er ingen som vet hvilken størrelse jeg har eller hva jeg har kjøpt tidligere. Går jeg på Amazon, hvor jeg kjøper mesteparten av tingene mine, så vet de akkurat hvem jeg er, og kommer med anbefalinger basert på min kjøpshistorikk, sier gründeren.

- Jeg tror detaljhandelsbransjen vil gjennomgå en veldig stor forandring i de kommende årene. Det vil påvirke eiendomsprisene, det vil påvirke alt. Jeg tror ikke folk vil gå i butikker lenger, så man må bruke de butikklokalene til noe annet, sier Traasdahl.

Men denne teknologimedaljen har også en bakside. Hvis datamaskiner i fremtiden lærer opp våre barn, hva da med lærerne? Hvis alle butikkjøp blir gjort på nett, hva vil skje med alle de tusenvis av personene som jobber i butikk i dag? Hvis alle biler blir selvkjørende, hva skal taxi-, buss- og trailersjåfører gjøre?

Artikkelen fortsetter under bildet.

- Det som skjer nå gir en mulighet for en ny generasjon til å lære nye ting. Det vil ikke lenger være sånn at man vil ha én karriere og gjøre det samme i femti år. I stedet er det viktig å være tilpasningsdyktig og fleksibel og lære nye ting underveis. Det blir en veldig viktig egenskap fremover, sier Traasdahl.

- Hva med de som ikke har den egenskapen? Hva med de som ikke er fleksible og tilpasningsdyktige?

- Nei, altså, jeg vet ikke hva de skal gjøre.

Strukturelle mangler

I høst gikk Traasdahl ut sammen med en rekke andre gründere og sa han ønsket en ny gründerpolitikk i Norge. Nærmere bestemt mener Traasdahl det er behov for såkalte risikokapital-selskaper, også kjent som venture kapital-selskaper, understøttet av staten.

Risikokapitalselskaper går inn i bedrifter, som oftest teknologiselskaper, i en tidlig fase, med mål om å tjene penger på salg eller børsnotering.

Faren for at pengene går tapt er stort, men gevinsten er tilvarende høy hvis man lykkes. Det er Tapad og Thumbplay to eksempler på.

I Norge finnes det ingen venturekapitalselskaper, mens det er 4.000 i USA.

- Det sier oss at det er noe strukturelt som mangler i Norge. En norsk gründer kan ha de beste folkene, de beste ideene, folk som tar sjanser. Problemet er at alt dette blir multiplisert med null hvis ingen kommer inn og investerer noen skikkelige beløp, sier han.

- Og det skal staten gjøre?

- Jeg har bodd så lenge utenfor Norge at jeg helst ser at privat kapital og private bedrifter løser problemet selv. Samtidig har vi ventet på at det skal skje i tjue år allerede. En eller annen katalysator må komme inn, sier han.

- Man kan tenke seg en statlig garanti. For eksempel kan staten skyte inn 25 prosent av investeringene, mot at private investorer tar resten. Noe liknende har man gjort i Israel, men stor suksess, sier han.

Salg av Telenor eller Statoil

Traasdahl foreslår at dette kan bli finansiert gjennom nedsalg i store statlige selskaper. Den norske stat eier rundt en tredjedel av alle aksjer på Oslo Børs, inkludert en majoritetsandel i Statoil og Traasdahls eget selskap, Telenor. De er også den største eier i Yara, Hydro og DNB. Disse fem er de fem største selskapene på Oslo Børs, med en samlet børsverdi på rundt 1.100 milliarder kroner.

- Store statlige selskaper er nødvendige når man skal bygge opp infrastruktur og ta store løft som ikke privatkapital kan finansiere, som for eksempel utbygging av jernbane og telefoni. Det er veldig få land hvor de fem største selskapene på børsen er eid av staten. Et nedsalg der er en mulighet, sier Traadahl.

Eventuelt, legger han til, kan man ta fra oljefondet.

- Vi har et oljefond som investerer i alt mulig utenfor Norge, som eiendom i London. De investeringene hjelper ikke norsk næringsliv så mye. Det er også en mulighet, sier han.

- Nedsalg i Telenor, Statoil og DNB eller tapping av oljefondet. Dette vil vel skape et politisk ramaskrik av en annen verden?

- Kanskje, men man kunne også sett på en annen mulighet. Norske selskaper har også en interesse av at vi får styrket teknologisatsingen vår. Det er mulig å få til noe hvor de største selskapene i Norge går sammen og finansierer noe rundt dette, sier han.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Ser ingen alternativer

Traasdahl medgir samtidig at det er utfordringer rundt teknologien i tiden fremover.

- Teknologi gjør jo også at arbeidsplasser kan flyttes til andre land, og trenger ikke rent fysisk å være i et bestemt land lenger. Skapes de ikke i Norge, skapes de i andre land. Samtidig har venture-kapital nå skapt nesten fire av ti arbeidsplasser i USA, selv om mange av disse jobbene har overtatt for andre, eldre jobber, sier Traadahl.

- Likevel, det er fortsatt mange jobber som forsvinner som følge av ny teknologi?

- Ja, men hva er alternativet da? Du må spise eller bli spist. Hvis man ikke henger med i denne utviklingen, har man som land et utrolig stort problem, sier han.

Vil ikke bli Telenor-sjef

Etter salget jobber Traasdahl fortsatt som sjef for Tapad, som har et annonsestyringssystem som tilnærmer seg samme bruker gjennom flere medieplattformer. Selskapet jobber for tiden med å introdusere selskapet til Telenors markeder i Asia. Traasdahl, som i høst vant flere priser som årets gründer, tror ikke han selv kommer til å starte opp enda et selskap.

- Når man gjør det, må man jobbe 80 timer i uka. Med to barn er det ikke så enkelt. Jo eldre jeg blir, jo vanskeligere blir det å gründe et nytt selskap, sier han.

Høstens maktkamp i toppen av Telenor, mellom styreleder Gunn Wærsted og konsernsjef Sigve Brekke, er han veldig langt unna, ifølge han selv.

Les også: Telenor-sjefene blånekter for at de er uvenner

- Jeg leser bare om det i avisene som alle andre. Jeg har møtt Sigve mye, men både forretningsmessig og geografisk er vi et helt annet sted, sier han.

- Kunne du selv tenkt deg å være sjef i Telenor en gang i fremtiden?

- Det tror jeg ikke. Det er en jobb som krever noe helt annet enn det jeg har. For det første er Telenor et asiatisk selskap. Det er riktignok børsnotert i Norge og har virksomhet her, men det er først og fremst et asiatisk selskap. Da må man skjønne Asia, og det gjør ikke jeg. Samtidig må man ha en kobling opp til det politiske miljøet i Norge og det har jeg heller ikke, sier 43-åringen.

- Jeg har dermed verken interesse eller kvalifikasjoner. Det er en dårlig kombinasjon.

Les tidligere utgaver av det store intervjuet.

Siri Martinsen: - Jeg tror at mange som kjøper pels ikke er klar over at de bidrar til dyrehold i bur

Une Aina Bastholm: - På tide å gjøre det slutt med Siv Jensen

Han gjør titusenvis svært forbannet - nå snakker han ut

Islamkritiker Lily Bandehy: - De sier jeg er elskerinnen til Breivik

Kommentarer til denne saken