Årets årstale, den åttende i rekken for sentralbanksjef Øystein Olsen, tok utgangspunkt at det nå har gått ti år siden siden finanskrisen.

- Tiåret har lært oss at det tar lang tid før økonomiene henter seg inn igjen. Selv om verdensøkonomien nå langt på vei anses som friskmeldt, er det likevel utsikter til at lønnsvekst og inflasjon fortsatt vil være lav fremover, innleder seniorøkonom i DNB Markets Knut A. Magnussen i en rapport fredag morgen.

I talen trakk Olsen frem flere forhold som har holdt inflasjonen nede, både globalisering, ny teknologi og lavere oppslutning om fagforeninger. Han påpeker at vi må regne med lav inflasjon også fremover, bl.a. fordi handel med tjenester over landegrensene har tiltatt. Olsen mener derfor både at det kan bli mindre svingninger i inflasjonen fremover, og at det kan bli tyngre å få inflasjonen opp hvis den har falt til et for lavt nivå.

Samtidig gis det uttrykk for at Phillipskurven, dvs. sammenhengen mellom lønn og ledighet, ikke er brutt. Det betyr at inflasjonen vil øke når arbeidsmarkedet blir strammere.

- Med dette bakteppet gir årstalen noen rettesnorer for den økonomiske politikken fremover. For det første at renten også her hjemme vil bli satt opp. Olsen viser til at renten kan bli hevet for første gang på syv år i år, og hevder sågar at dette er et godt tegn. Dette til tross for at inflasjonen i januar var overraskende lav, skriver Magnussen.

Siden konjunktursituasjonen nå er god, mener Olsen at man vil være mindre bekymret for lav inflasjon.

- Det tilsier at renten vil bli hevet selv om inflasjonen blir liggende under målet, tror Magnussen.

På den annen side påpeker Olsen i talen at normalrenten globalt vil bli liggende lavere enn for et par tiår siden.

- Det tilsier at det er begrenset rom for renteoppgang. Her hjemme setter dessuten valutakursen ifølge Olsen en grense for hvor mye rentenivået kan avvike fra rentene ute. Det betyr at evnen til å møte nye tilbakeslag er svekket, kanskje ikke bare i nær fremtid som det sies i talen. Som vanlig inneholdt årstalen også et spark til finanspolitikken. Oljefondet er nå mye større enn tidligere - 8000 mrd. kroner. Et fall i markedene, som tilsvarer det vi opplevde i 2011, vil dermed gi mye større utslag i fondsverdien. Samme avkastning som i 2011 vil innebære et tap på nesten 1000 milliarder, dvs. 35% av BNP. Olsen sier derfor at den faktiske innretningen av budsjettpolitikken fremover må ta høyde for denne usikkerheten, skriver Magnussen.

Pushvarsel! Få nyhetene kjapt og gratis på iPhone her

Pushvarsel! Få nyhetene kjapt og gratis på Android-telefon her