NA24.no

Artur gikk fra en lysende fremtid til en hverdag uten jobb

Artur Burdek har søkt på en rekke jobber, og vært på ti intervjuer. – Jeg merker at folk er skeptiske til å ansatte overkvalifiserte. De frykter at de ikke skal bli værende hvis markedet snur, sier 28-åringen. FOTO: ARNE RISTESUND
Artur Burdek har søkt på en rekke jobber, og vært på ti intervjuer. – Jeg merker at folk er skeptiske til å ansatte overkvalifiserte. De frykter at de ikke skal bli værende hvis markedet snur, sier 28-åringen. FOTO: ARNE RISTESUND Foto: Arne Ristesund
Sist oppdatert:
Artur (28) tok ingeniørutdannelse og trodde han hadde gjort et trygt yrkesvalg i oljenæringen. Nå er han en av mange som har mistet jobben sin.

(VEST24.NO): – Olje var jo Norges fremtid, og jeg tror jo fremdeles at det er det, men jeg hadde ikke sett for meg å havne i denne situasjonen, sier prosessingeniør Artur Burdek (28), til Vest24.

Han var en av dem som måtte legge ned arbeidet sitt i et av Norges største oljeserviceselskap, Aibel, i deres første runde med nedbemanning i fjor. Siden har han vært arbeidsledig i et stadig mer presset arbeidsmarkedet.

– Jeg har søkt mange jobber og har vært på ti intervjuer, men foreløpig ser det ikke lyst ut, sukker han og tar en slurk av kaffekoppen. Vi møter den unge ingeniøren hjemme i leiligheten på Laksevåg i Bergen, hvor han bor med sin samboer.

Dårlige tider

De siste månedene har BA og Vest 24 skrevet en rekke artikler om bedrifter innen oljenæringen som må gjøre store kutt i bemanningen.

DNB Markets har utarbeidet en oversikt over hvor mange stillinger som forsvinner fra den hardt pressede oljebransjen fremover. Høyeste anslag nå er på 9551 stillinger, inkludert innleide arbeidere.

Onsdag ble det også klart at den usikre fremtiden i oljebransjen fører til studentflukt fra petroleums- og prosessteknologifag ved Universitetet i Bergen. Søkertallet her falt med hele to tredeler fra i fjor.

Da Artur startet sine studier i prosessteknoklogi i 2008, var det et populært studie, og, ifølge ham, fikk størsteparten av hans medstudenter jobb før studiene var fullført. Inkludert han selv som fikk jobb måneder før siste eksamen var avlagt og bachelorgraden fullført. Fremtiden så lys ut, men det ble bare litt over to år i jobb før den dramatiske meldingen kom for snart ett år siden.

– Vi så jo allerede ved årsskiftet mellom 2013 og 2014 at det skjedde endringer i markedet. Da Aibel varslet kutt, visste jeg at min jobb var blant dem som sto i størst fare, forklarer Artur.

Men han understreker at han ikke er bitter på sin tidligere arbeidsgiver av den grunn.

Ingen luksustilværelse, akkurat

– På ingen måte. Når markedet snur, må bedriftene tilpasse seg og gjøre nødvendige kutt for å bevare lønnsomheten. Det må man ha forståelse for. Aibel var blant de første som kuttet og fikk mye oppmerksomhet i media for det. Men det var nok dessverre helt uunngåelig. At det var nettopp min jobb som røk var forventet. Jeg var en av de siste inn og blir naturlig nok da den første som må gå. Det er bare sånn det er, sier han, trekker på skuldrene og smiler.

Men Artur legger ikke skjul på at det har vært noen tøffe omstillinger både økonomisk og følelsesmessig. Bilen har han måttet selge, og med hjelp fra samboeren får han endene til å møtes med huslån og andre utgifter. Men det er en stor kontrast fra en solid og forutsigbar økonomisk tilværelse som han hadde for bare kort tid siden.

– Det går jo rundt på et vis, men det er ikke noe luksus om dagen, kan du si. Vi holder oss til det mest nødvendige. Sånn sett tenker jeg mer på dem som har barn og familie å forsørge. De har det nok langt tøffere enn jeg har, sier han og nikker sympatisk.

En psykisk nedtur

– Men alle i din situasjon vil nok oppleve det som vanskelig, uavhengig om man har barn eller ikke?

– Jo, helt klart. Og følelsesmessig har det jo vært en skikkelig nedtur, sier han og forteller at usikkerheten fra man får beskjed om mulige oppsigelser og til oppsigelsen faktisk kom var det verste.

– Det er en ubehagelig følelse å vente på det du vet kommer. Og selv om motivasjonen den siste tiden kanskje ikke er helt på topp, synes jeg det var viktig å gi gass på jobb likevel. Man lever jo i håpet, og i det minste skulle det være merkbart at Artur ikke var der lenger, sier han og ler.

Men det tok tid før Artur for alvor begynte å merke virkeligheten på kroppen.

– Jeg fikk oppsigelsen på sommeren i fjor, og like etter at jeg sluttet hadde vi en planlagt tur med vennegjengen til USA. Det hjalp veldig å ha noe se frem til i den perioden, så jeg tror ikke helt det gikk opp for meg med en gang. Det var da jeg kom tilbake fra den turen at realiteten gikk inn på meg. Da smalt det, og jeg brøt sammen. Man får seg jo en psykisk knekk, og det var en veldig tung periode for meg i høst, sukker 28 åringen.

Har fått god hjelp

Støtte fant han i familie, venner og kjæresten Karoline.

– Jeg har fått god hjelp fra NITO (Norges ingeniør- og teknologorganisasjon.red.anm.) og Nav når det gjelder både veien videre og psykisk helse. De har bidratt med mye, og jeg er heldig som har et godt støtteapparat privat også. Ikke alle har det, så jeg føler meg på mange måter heldig, sier han med et smil og rusler ut på terrassen.

Dagene bruker Artur til å pusse opp i leiligheten, men har også måttet finne alternative ting å bedrive tiden med.

– Jeg måtte ha noe meningsfylt å gjøre, for å gå hjemme hele dagen orket jeg ikke. Jeg meldte meg for Røde Kors og jobber nå som frivillig med leksehjelp for ungdom på biblioteket i sentrum noen timer i uken, forteller den blide 28-åringen.

Han mottok ikke sluttpakke fra Aibel og hadde tre måneders oppsigelsestid. Etter det er det dagpenger fra Nav som gjør at han klarer å betale for livets opphold.

Det tilsvarer litt over halvparten av det han han hadde i inntekt da han var i full jobb.

Skepsis til overkvalifiserte

Artur er helt tydelig på at han er ikke blant de kresne arbeidsøkerne, men har likevel ikke fått noe jobb ennå. Det er nemlig mange ting å tenke på når man skal gjøre et nytt yrkesvalg og han ønsker ikke å gi opp drømmen om å jobbe i oljebransjen.

– Kun tre av de ti intervjuene jeg har vært på, har vært direkte relatert til mitt fagfelt. Jeg har også søkt på jobber som krever langt mindre kompetanse enn det jeg har. Men det jeg oppdaget da, er at mange ikke ønsker å ansette folk som åpenbart er overkvalifisert. Det har nok sin naturlige forklaring i at man vet at den personen kanskje ikke blir værende i jobben på sikt om markedet snur igjen. Det har jeg forståelse for, men det gjør jo at det ikke bare er «å få seg en jobb» som noen sier, og det provoserer meg litt, forklarer han.

– Men om du hadde fått tilbud om jobb i kassen på Rimi, hadde du tatt den?

– Det kunne jeg definitivt gjort. Men det er også noe med at det ikke lønner seg for meg økonomisk. Der er ikke lønnen høy nok til at det svarer seg i forhold til det jeg får utbetalt for øyeblikket. På den annen side er det nok mange som trenger den jobben langt mer enn meg, for eksempel folk som er i arbeidspraksis gjennom Nav og lignende. Jeg velger å ha is i magen en stund til, svarer han.

Les flere saker fra Vest24 her.

Rapporter om feil i artikkelen

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere