NA24.no

Asmund bruker millioner på gatebarn

Asmund Haare og First vil ikke si hvor mye de har brukt, men siden starten er det snakk om flere millioner kroner som har blitt investert i barneprosjektet Amani i Tanzania.
Asmund Haare og First vil ikke si hvor mye de har brukt, men siden starten er det snakk om flere millioner kroner som har blitt investert i barneprosjektet Amani i Tanzania. Foto: Niels R. Ravnaas
Sist oppdatert:
- Det har vært en god investering.

Hotellmogul Asmund Haare har bygget opp et av landets største hotellkonsern gjennom sin First-kjede.

Nå føler han at tiden er moden til å kommunisere ut et sideprosjekt kalt Amani som han har støttet i snart ti år.

- Vi har bevisst valgt å ikke bruke det i ekstern markedsføring, men det har vi tenkt å endre på nå, sier Haare til Nettavisen NA24.

Det han snakker om er et nonprofit-prosjekt med gatebarn i Tanzania som First har støttet i betydelig grad siden 2005.

- Jeg kjenner noen leger som var interessert i vin og litt sånn. Via dem ble jeg introdusert for dette. Gjennom en lege som het Gunnar Hjorth, som satt i styret, ble jeg introdusert for prosjektet og ble invitert ned til Afrika for å se på det. Der traff jeg Valerie Johnson, som startet dette. Hun fortalte at hun hadde kommet over noen gatebarn som hadde okkupert et hus, og hun startet opp barnehjemmet. Det var hun som gjorde at jeg ble overbevist, sier Haare.

- De hadde lite ressurser og penger, men mye innsats og kjærlighet – så det var veldig, veldig bra, sier Haare. 

En gatemkamp
Siden den spede begynnelsen har prosjektet est ut. Nå er det til enhver tid 240 gatebarn med i prosjektet som også har fått 50 ansatte.

Valerie Johson har blitt erstattet av nederlenderen Meindert Schaap. 

- Vi jobber kun med gatebarn og forsøker å redde dem fra det harde livet på gaten. Vårt mål er å fjerne dem fra gatene, gi dem en utdannelse og så gjenforene dem med deres familie og lokalsamfunn, sier Schaap til Nettavisen NA24.

Han var ikke fremmed for livets harde realiteter da han først startet opp.

- Jeg har jobbet med gatebarn i mer enn 20 år. Jeg er opprinnelig en geolog og barnepsykolog, og i forbindelse med det siste jobbet jeg på et prosjekt med rusmisbrukende gatebarn i India. De syv månedene jeg var der påvirket meg slik at dette ble min misjon og jeg er veldig glad og takknemlig over at jeg kan hjelpe deres liv. 

Meindert Schaap anslår at det er rundt 15.000 gatebarn i Tanzania.


For det er ingen tvil om at et slikt yrke kan gi sjelelige sår.

- I India så jeg små barn som hadde blitt gjengvoldtatt i dagevis, torturert med ting som sigaretter og som var så traumatiserte at de ikke engang kunne snakke. Noe av det tøffeste nå er å se veldig små butikker som for eksempel selger lim til små barn selv om de vet at de kjøper det til sniffing. Men slike ting tar det veldig lang tid å endre, sier Schaap.

Gatebarna må sove der de kan.


- Vil ikke være tradisjonelt hjem
Han presiserer at de ikke driver en klassisk form for barnehjem.

- Vi vil ikke være som et tradisjonelt barnehjem. Vi vil få de tilbake til samfunnet de kommer fra, men sterkere. Så de får betydelig skolegang, som vi intensiverer. Det vil si at en tradisjonell syvårig utdannelse får de hos oss på 3-4 år. Etter det begynner arbeidet med å få dem hjemforent.

Skolegang står i sentrum for Amani.


Måten de jobber for å få barna til samfunnet på er også uortodoks.

- Det holder ikke å bare gi de en bussbillett. Vi bruker måneder på å forberede foredrene og familien og samfunnet rundt. Slik at det er pastorer, naboer og andre som står klare til å ta imot barna, og så følger vi de opp i 2-3 år etter for å se til at det blir en suksessfull gjenforening. Vi betaler også skolegangen til barna etter at de er tilbake, slik at de ikke faller tilbake på gaten, sier Schaap.

- Er det mange av barna som ender opp på gaten igjen etter at de har vært hos dere?

- Man kan ikke redde alle, men vi er nokså nære. Jeg tror at spesielt skolefokuset vårt er viktig for den høye raten. Hos oss består cirka alle barna prøvene, mens det på nasjonal basis er vel halvparten.

Prisen for et liv
Han sier at det å redde et gatebarn koster vel 15.000 kroner i året.

- Det var i 2005 at First begynte å bidra på en betydelig måte, og den gang bidro de med rundt halvparten av våre midler. Men selv nå utgjør det rundt en fjerdedel av våre bidrag og er klart største bidragsyter.

Schaap driver en pågående kamp for å få tak i penger.

- Resten kommer i stor grad fra enkeltpersoner. Vi har flere tusen personer over hele jorden som bidrar med penger. De fleste veldedige organisasjoner henvender seg kun til store institusjonelle investorer og forsøker å få penger av dem, men det gjør ikke vi.

Gatebarna i Tanzania lever et hardt liv.

- Har dere noen form for statsfinansiering?

- Nei, vi får ingen midler fra Tanzania av et par gode grunner. For det første er det knapt noen penger i statsbudsjettet, men selv om de kan gi oss et mindre beløp så er det ikke til noen særlig hjelp for oss, og det vil komme med et enormt byråkrati. Det vil bare gi oss mer problemer enn det er verdt.

- Etter finanskrisen har det i mange land blitt hardere økonomisk. Er det noe dere har merket noe til?

- Ettersom den globale økonomien har blitt tøffere har vi også fått henvendelser fra enkeltpersoner. For eksempel ringer eldre damer fra England og spør om det er greit at deres månedlige bidrag for eksempel reduseres fra 15 pund til 9 pund.

- Her har vi årlig TV-aksjoner der større organisasjoner får midler. Har dere henvendt dere til noen slike i håp om å få midler?

- Nei, det har vi ikke. Hele vår finansieringsmodell har vært privatpersoner som gir oss bidrag og jeg liker den modellen, fordi den bygger opp global solidaritet. Vi har ingen kontorer, ingen form for markedsføring og tar ut lønninger på nivå med det som er i Tanzania. Dermed gjør det at våre bidragsytere vet at dersom de gir 50 kroner så går 48 av dem direkte til barna. 

Barna er hos Amani til de er robuste og skolerte nok til å kunne tre inn i samfunnet.

- Det eneste ekstravagante vi gjør er at jeg reiser et par ganger i året for å møte noen av våre største sponsorer, sier Schaap, som nå er i Oslo for å hilse på den største bidragsyteren. 

Vil få med hotellgjestene
Asmund Haare føler nå at det er på tide å bruke investeringen også i ekstern markedsføring.

- Vi bruker det i intern markedsføring. Vi har brukt de på våre kongresser og våre medarbeidere kan tilbud om å få månedlige trekk på 50 kroner eller litt høyere nivåer. Og det er det mange som har valgt å gjøre, sier han.

Han sier at de nå vil se på muligheten for å få hotellgjestene til å bli med.

- Slik som at et par kroner av beløpet man betaler for et rom går til barnehjemmet?

- Noe slikt. Dersom de sponser ti kroner, så matcher vi det. Det er ikke på plass enda, men det betyr at vi markedsfører det utad og vil da fortelle om det på rommene og i vår markedsføring, sier Haare.

- I løpet av et langt liv i næringslivet er man med på både gode og dårlige investeringer. Har dette vært en god investering?

- Den er bra. Den har gitt en stor positiv drive inne i systemet vårt. Medarbeiderne våre er veldig glade og stolte over det. Vi har gjort veldig mange monetært gode investeringer, men som en investering i virksomheten så er det en veldig bra sak.

Rapporter om feil i artikkelen

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere