Gå til sidens hovedinnhold

At man går ut på dato er utdatert

Det er dyrere å betale folk for å slutte, enn å betale dem for å bli. Spesielt når det ender med at du ikke finner noen som kan løse utfordringene du møter.

Under en Abelia-konferanse for kort tid siden kom DNB-sjef Rune Bjerke med en innrømmelse. Han hadde disponert bankens penger feil da han på kort tid brukte hele 1,8 milliarder kroner på å få folk til å slutte i banken. Han skulle ønske han hadde brukt pengene på å videreutvikle dem i stedet.

Det skjønner jeg godt. For nå sitter han og bankens kunder igjen med en utgiftspost på nesten 2 milliarder kroner, samtidig som de må bruke store ressurser på å rekruttere nye medarbeidere. Og verst av alt: kompetansen de leter etter finner de ikke i markedet. Utfordringene de skal løse er så nye at det ikke finnes nok folk som har erfaring på hvordan de skal løse dem.

Bjerke burde brukt pengene på å gi bankens ansatte den kompetansen både de og DNB trenger for å lykkes i fremtidens arbeidsliv. Men problemstillingen er dessverre ikke unik. Mange norske selskaper har gjort seg de samme erfaringene den seneste tiden.

Omstillingstakten som digitaliseringen fører med seg er nå er så rask at det ikke lenger finnes nok folk med den rette kompetansen de kan rekruttere.

Også god etter
Erna Solberg var nylig på Insight-konferansen hos Evry, og jeg hørte godt at hun sa det må være et mål at ingen arbeidstakere skal gå ut på dato. Det dette handler om at vi over lang tid har sett en trend der eldre arbeidstakere har blitt skvist ut av arbeidsmarkedet, til fordel for yngre medarbeidere med mer oppdatert kompetanse.

Mer eller mindre rause sluttpakker har vært verktøyet som har gitt de eldre arbeidstakerne en hurtigtast til pensjonisttilværelsen. For rekrutteringsselskapene har dette betydd mer business. Som oftest når en bedrift betaler en eldre medarbeider for å slutte, er rekrutteringsselskapene med i prosessen med å finne en yngre erstatning.

Men hva skjer når det ikke lenger finnes erstattere med de nødvendige kvalifikasjonene?

Potensial og personlige egenskaper blir viktigere
To ting. For det første kan vi ikke lenger velge snarveien ved å bytte ut en eksisterende medarbeider mot en ny medarbeider med den nyeste «programvaren». Framover vil det ikke finnes nok folk på markedet med kompetansen bedriften trenger. Derfor må du lære opp folkene internt.

For det andre er vi nødt til å se på folk og kompetanse på en ny måte. Min tese er at CV-en slik vi kjenner den, har utspilt sin rolle. I Hammer & Hanborg legger vi nå langt større vekt på kandidatenes egenskaper, potensial og personlige verdier, enn hva som har vært vanlig tidligere. At vedkommende viser interesse for å utvikle seg og tar ansvar for egen læring blir mye viktigere når arbeidsoppgavene vi skal løse ennå ikke finnes. I en slik situasjon stiller yngre og eldre etter min mening akkurat like sterkt. Det handler om innstillingen man har til sin egen utvikling.

Faktisk mener jeg at hyppigheten i endringstakten er en fordel for eldre medarbeidere. Tidligere kunne pensjonsalderen virke ganske nært i tid for en 55-åring, men nå rekker vi å bli utdaterte på bare et par år. Dermed er det åpenbart for både 55-åringen og vedkommendes leder at videreutvikling lønner seg.

Mot slutten
Av disse to grunnene tror jeg sluttpakketrenden går mot slutten. Framover vil både arbeidsgiver og arbeidstaker måtte tenke konstant videreutvikling. For oss i rekrutteringsbransjen betyr det at også vi må utvikle oss. Allerede nå ser vi at etterspørselen etter tjenestene vi tilbyr innen kompetansekartlegging, team- og lederutvikling øker.

Som bedriftsleder har du ikke noe valg. Du kan ikke lenger drive med 80-tallets kompetanseutvikling, hvor du først er raus med sluttpakkene, og så henter inn ny kompetanse. Det er ikke lenger noe sted å hente den. For det er ingen som har erfaring for oppgavene vi står overfor.

Min oppfordring er derfor at alle bruker sommeren til å tenke nytt rundt hva kompetanse er. At man går ut på dato er utdatert.

Denne kronikken ble første gang publisert i Aftenposten 17. juli 2018

Kommentarer til denne saken