Autoritarisme forklarer hvorfor Trump-velgerne ignorerer skandalene

VELGERNE til Donald Trump er svært lojale. Mange av dem blir ved hans side gjennom alle skandalene.

VELGERNE til Donald Trump er svært lojale. Mange av dem blir ved hans side gjennom alle skandalene. Foto: Joshua Roberts (Reuters / NTB scanpix)

Forskning kan forklare fenomenet.

NEW YORK (Nettavisen): «Jeg kan stå midt på Fifth Avenue og skyte noen, og jeg ville likevel ikke ha mistet velgere», sa Donald Trump under en pressekonferanse 23. januar 2016. Han snakket om hvor lojale velgerne hans er.

Denne ukas spesialvalg i Pennsylvania, hvor demokraten Conor Lamb sanket 113.813 stemmer mot republikaneren Rick Saccones 113.186 i et distrikt hvor Trump slo Hillary Clinton med 20 prosentpoeng under presidentvalget, viser at mange velgere fremdeles kan vippe i begge retninger, avhengig av kandidater og omstendigheter.

Det er likevel liten tvil om at Trumps kjernevelgere er eksepsjonelt lojale mot ham.

 

Trump lovte under valgkampen å «drenere sumpen» i Washington, men har fylt kabinettet sitt med rikfolk fra landets elite. Han snakker nedsettende om krigshelten John McCain og utallige andre meningsmotstandere, er utro mot sin kone med pornostjerner og måtte betale 200 millioner kroner i erstatning til kunder som ble lurt av hans «Trump University».

Som president har han motarbeidet etterforskningen av Russlands innblanding i presidentvalget, blant annet ved å sparke James Comey fra jobben som FBI-direktør, og han responderte på et bildrap under hvit makt-arrangementet i Charlottesville med å kritisere de som demonstrerte mot rasistene og si at det var «dårlige mennesker på begge sider».

Trumps kjernevelgere har støttet ham igjennom alt dette og mer.

Hvorfor?

Matthew MacWilliams mener å vite svaret. Han forsker på autoritarisme, et begrep som er blitt studert siden nazistene kom til makten i Tyskland. Denne forskningen startet han på flere år før Donald Trump annonserte sitt kandidatur sommeren 2015. Allerede i januar 2016 skrev MacWilliams at Trump hadde en god sjanse til å vinne presidentvalget.

- Jeg var i ferd med å fullføre doktoravhandlingen min, og jeg la merke til at ordbruken hans var egnet til å aktivere autoritære følgere, så jeg begynte å følge med på ham. Så kom Paris-angrepene. Da slo det meg at dette var en dårlig kombinasjon med fakta. Bra for Trump, men dårlig fordi det aktiverer autoritære følgere. Da startet jeg en markedsundersøkelse blant 1800 respondenter for å teste om dette kunne føre til at autoritære følgere ble aktivert. Og jeg ble lamslått da jeg fikk resultatet, forteller MacWilliams til Nettavisen.

Teorien er at enkelte mennesker er mer tilbøyelige til å følge autoritære ledere enn andre. Hvor tilbøyelig man er, avgjøres ved hjelp av fire spørsmål og en skala fra 0 til 1. Det interessante er at spørsmålene handler om noe helt annet enn politikk.

Spørsmålene handler i stedet om barneoppdragelse.

- De fire spørsmålene handler om hvilken egenskap du mener det er viktigst at et barn har. Det er ikke ditt barn, men et barn generelt. Det handler ikke om hvordan du ble oppdratt, men kun om hvilke egenskaper du mener at det er viktigst at et barn har, forteller MacWilliams.

Du kan finne din egen score ved å svare på hva du synes det er viktigst at barn har:

1) Uavhengighet eller respekt for eldre?

2) Selvstendighet eller lydighet?

3) Omtenksomhet eller veloppdragenhet

4) Nysgjerrighet eller gode manerer?

Det første alternativet i hvert spørsmål gir null poeng, det siste alternativet gir 0,25 poeng. Maksimal poengsum er dermed 1 poeng. Da er det svært sannsynlig – men ikke helt sikkert, merk deg det – at du har en tilbøyelighet til å like autoritære ledere. Denne tilbøyeligheten trenger ikke å være tydelig, den kan ligge latent og først dukke opp dersom den «aktiveres», for eksempel gjennom trusler som terrorisme eller store, uønskede endringer i hverdagen.

Instinktivt er det kanskje naturlig å spørre seg hvorfor man skal blande barneoppdragelse inn i dette. Ideen kommer fra den amerikanske statsviteren Stanley Feldman, som ville studere autoritarisme, men slet med å måle dette. Du kan ikke spørre en person om vedkommende har forståelse for rasediskriminering og være sikker på å få et ærlig svar.

Feldman utviklet i stedet spørsmålene om barneoppdragelse og statsvitere har brukt dem helt siden de viste seg å være pålitelige i en nasjonal valgstudie som ble utført i 1992. Nå sitter statsvitere som Matthew MacWilliams på enorme datamengder.

13. MARS besøkte president Donald Trump for første gang California, der han ble vist prototyper på grensemurer. Trump åpnet sin valgkamp med å kalle meksikanere for voldtektsmenn og love velgerne å sette opp en mur langs grensen mellom USA og Mexico. Foto: Mandel Ngan (AFP / NTB scanpix)

Dermed kunne MacWilliams forutse at Donald Trump ville ha en høyst reell sjanse til å slå Hillary Clinton i presidentvalget i USA.

- 80 prosent av de som scorer 1 på skalaen, stemte på Trump. 20 prosent gjorde ikke det. Jeg tror det var 77 eller 76 prosent som stemte for Brexit. Jeg er selv 0,75 på skalaen, så jeg er ganske høyt, men jeg er likevel ikke autoritær. Så det at man scorer høyt, betyr ikke at man er autoritær, men at det er stor sannsynlighet for at man er det, sier MacWilliams.

- Hva kjennetegner normalt de som scorer høyt?

- Autoritære følgere adlyder. De underkaster seg autoritet. De forsvarer de normene de er enige i, og de gjør det på en svært aggressiv måte når de aktiveres, sier MacWilliams til Nettavisen.

«Når de aktiveres» er en vesentlig del av svaret hans. Mennesker kan være tilbøyelige til å følge autoritære ledere uten noensinne å gjøre det i praksis. Sjansen for at de «aktiveres» øker med trusselbildet. Noen mener at det er en trussel at det kommer innvandrere, andre opplever terrorisme som en stor trussel. I en verden hvor informasjonsmengden vi eksponeres for i hverdagen, er større enn noensinne, og avisene henter inn grufulle handlinger fra hele verden i større grad enn før, virker det logisk at flere menneskers autoritære tilbøyelighet blir aktivert.

Og når denne autoritære tilbøyeligheten aktiveres, trekkes man mot autoritære ledere og følger dem lojalt så lenge man føler at de vil beskytte en mot de truslene man opplever at man har rundt seg.

I ØSTERRIKE ble 31 år gamle Sebastian Kurz forbundskansler etter valget i 2017, etter at det konservative folkepartiet ÖVP fikk flertall sammen med ytre høyre-partiet FPÖ. Foto: Joe Klamar (AFP / NTB scanpix)

- Hvis vi bare snakker om Trump og ikke Europa akkurat nå, så var det en svært Trump-lignende kandidat i 1992 som het Pat Buchanan. Hans hovedbudskap var å ta vare på «våre egne», hvilket også er et «oss mot dem»-budskap. Kraften i det budskapet var ikke tydelig for folk. 1992 var en ganske bra tid. Folk var ikke bekymret for innvandring eller trusler mot normene deres. Det var vanskelig for ham å få fart på budskapet, forklarer Matthew MacWilliams.

Velgernes autoritære tilbøyelighet ble altså ikke aktivert den gang.

- Nå lever vi i en annerledes tid i USA. Vi har hatt mye innvandring til dette landet. Det antas at vi innen 2042 eller 2043 kommer til å oppleve at hvite er i mindretall. Det er skremmende for mange mennesker. Det er en trussel mot en gruppes identitet. Det er en trussel mot deres definisjon av hva det innebærer å være en amerikaner. Det er ikke min definisjon, men det er deres. De ser også endringer i nærmiljøene sine. I tillegg har du terrortrusselen. Jeg ser på det som en global trussel som er blitt lokal. Og på toppen av dette har du de omfattende endringene i media.

- Scorer lojale Trump-supportere høyere på skalaen enn andre?

- Ja. Autoritære tenker i svart eller hvitt. Hvis de aktiveres og bestemmer seg for en retning, går de i den retningen helt til noe ryster deres tro eller overbevisning. Det er derfor de har forlatt det republikanske etablissementet. De støtter makten som støtter deres normer og det republikanske etablissementet forlot dem. Så fort de ble aktivert, når autoritarismen ble avgjørende for stemmevalget deres, og de stemte på Trump, ble de en krystallisert gruppe og de kommer ikke til å forlate ham.

Matthew MacWilliams forskning på autoritarisme og Donald Trump var gjenstand for en lang artikkel i Vox.com 1. mars 2016, noen uker etter at han spådde Trump-suksess i valgkampen. Den provoserte fram reaksjoner her i USA.

- Da artikkelen i Vox kom ut, eksploderte telefonen min. Artikkelen fikk 250.000 delinger og tok helt av. Jeg fikk alt mulig rart av tilbakemeldinger. Noen av dem svært bekymringsverdige. Jeg fikk flere tusen e-poster. De fleste av den typen du ikke vil lese, men jeg fikk også tilbakemelding fra mange toppledere, som takket meg for å sette et navn på dette fenomenet.

Hør Matthew MacWilliams' intervju med Korrespondentene:

I disse dager jobber MacWilliams med å skrive bok om temaet. Han har videreutviklet målingen og lagt til to påstander som skal besvares i tillegg til de fire spørsmålene:

1) «Noen grupper fortjener å være på topp og noen grupper fortjener å være på bunn»

2) «Noen grupper er helt enkelt underlegen andre grupper»

Respondentene besvarer dette med å gi et tall fra 1 til 7. Hvis man svarer 7, er man svært tilbøyelig til å være en autoritær følger.

- Dette når fram til en del av autoritarismen som spørsmålene om barneoppdragelse ikke klarer, nemlig sosial dominans. Jeg har sett at når man legger dette sammen og lager en skala, så øker dette forutsigbarheten av autoritær oppførsel og politiske holdninger, sier MacWilliams til Nettavisen.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.