*Nettavisen* Økonomi.

Bankene tjener én milliard i uka - boligtopp krever lavere rente

Rune Bjerke og DNB fikk et overskudd på 24,3 milliarder i fjor. Nå krever Huseiernes Landsforbund at bankenes solide inntjening gir billigere banktjenester for kundene. 

Norske banker tjente 51,5 milliarder kroner i fjor. Boligtopp mener det bør gi lavere rente til folk flest.

20.02.19 12:55

Fjoråret ble et godt år for bankene. Da endte bankenes totalresultatet på 51,5 milliarder kroner, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Det innebærer at bankene tjente nærmere én milliard kroner i uka i fjor.

Klikk på bildet for å forstørre.

SLUTT MED BANKLOJALITET:-Vi må forlange vår del av overskuddene gjennom at boliglånsrentene blir satt ned nå, sier generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseiernes landsforbund. Foto: Moment studio

–Bruk forbrukermakten

Både Huseiernes Landsforbund og LO reagerer på tallene.

– Knallresultatene bekrefter at bankene har mye å gå på og at konkurransen dem imellom er for svak, sier generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseiernes Landsforbund.

Meyer poengterer at det er vi som forbruker som må sørge for tøffere konkurranse gjennom å bruke forbrukermakten vår.

– Vi må ganske enkelt slutte å være naive, dumsnille og lojale bankkunder. Vi må forlange vår del av overskuddene gjennom at boliglånsrentene blir satt ned nå, avslutter han.

Forbundsleder Trine Lise Sundnes hos Handel og Kontor i Norge, sier at dette viser at det er rom at ansatte skal få sin rettmessige andel av verdiskapingen.

- De jo kan starte med å levere på å løfte de laveste lønningene i finans kraftig. På den måten treffer en også mange kvinner, det gir en ønsket profil på lønnsoppgjøret, sier Sundnes.

Klikk på bildet for å forstørre.

 –Norske banker har omlag lik lønnsomhet som alt annet næringsliv i Norge, sier informasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge. Foto: FOTO: CF-Wesenberg@kolonihaven.no

Store tall, men

Informasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge sier at norske banker har omlag lik lønnsomhet som alt annet næringsliv i Norge.

– Selv om de absolutte tallene i kroner er store, må de ses i forhold til størrelsen på egenkapitalen. Også disse tallene er store, sier Staavi.

Han legger til at for å vurdere hvor lønnsom en bank er, så må man ta utgangspunkt i overskuddet i kroner og se det i prosent av egenkapitalen.

– Først da kan man sammenligne lønnsomheten i bank mot andre næringer. Det er dette som er det interessante sammenligningsgrunnlaget, ikke overskudd i kroner og øre, fortsetter han.

Men for 2018 er det ikke mulig å gjøre en slik lønnsomhetssammenligning fordi SSB kun har tall frem til 2017.


Snitt på 12,2 prosent

Finans Norge har tidligere laget en oversikt som viser avkastning på egenkapitalen i norske banker og ikke-finansielle aksjeselskaper.

Den viser at norske banker siden 1999 har hatt en gjennomsnittlig avkastning på egenkapitalen på 12,2 prosent.

Mens de ikke-finansielle aksjeselskapene til sammenligning har hatt 10,6 prosent, og ikke-finansielle aksjeselskaper i Fastlands-Norge hatt 10 prosent i samme periode

- Det er altså ikke så veldig stor forskjell over tid. Mer egenkapital krever, alt annet like, et høyere overskudd for å gi samme avkastning på egenkapitalen som tidligere. Dette får man gjennom høyere inntekter og/eller lavere kostnader. I tillegg har tapene vært lave, sier Staavi.

Han presiserer at det i SSBs statistikk inkluderer banker av utenlandske filialer.


Klikk på bildet for å forstørre.

ADVARER MOT UTVIKLINGEN: - I bank og forsikring ser vi at gevinstene hentes ut av kapitaleierne, i stedet for at de kommer alle til gode gjennom lave gebyrer og rentemarginer, sier Forbundsleder Trine-Lise Sundnes i Handel og Kontor. Foto: Handel og Kontor

- Gevinsten hentes ut av kapitaleiere

I begynnelsen av februar kunne Nettavisen fortelle at landets største bank, DNB, håver inn penger. For hele 2018 ble resultat etter skatt 24,3 milliarder kroner, en oppgang fra 21,8 milliarder i 2017.

Bankens totalinntekter var på 50,4 milliarder kroner for 2018, noe som vil si at for hver krone DNB hadde i inntekt i fjor, gikk nesten halvparten rett på bunnlinjen til storbanken.

– Dette er et godt eksempel på hvordan kapitaleierne innenfor visse næringer utenom frontfaget (internasjonalt konkurranseutsatt industri) stadig øker sin andel av verdiskapningen, sier Forbundsleder Trine Lise Sundnes for Handel og Kontor i Norge.

Forbundslederen legger til at et av målene med frontfagsmodellen og den samordnede lønnsdannelsen, er jevn fordeling av gevinstene mellom arbeid og kapital.

– I industrien har vi lyktes med det. Men i bank og forsikring ser vi at gevinstene hentes ut av kapitaleierne, i stedet for at de kommer alle til gode gjennom lave gebyrer og rentemarginer, fortsetter hun.

Sundnes mener dette er en utvikling det er grunn til å advare mot.

- Her burde vi i større grad bruke makta vår som forbrukere og vi må ha en effektiv konkurransepolitikk, fortsetter hun.

-For dårlig konkurranse

DNB-tallene får også generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseiernes Landsforbund til å reagerer.

– For 2018 betaler DNB ut 10 milliarder kroner til sine aksjonærer, men øker boliglånsrenta til vanlige folk. Den økonomiske utviklingen i landets største bank forteller om en helt urimelig fordeling av resultatene mellom eiere og kunder. Konkurransen i bankmarkedet er åpenbart for dårlig, fortsetter Meyer.

Han oppfordrer boliglånskunder til å ringe banken sin og en konkurrerende bank, for å be om et bedre tilbud.

For deretter å velge banken som gir deg den laveste renten.

Klikk på bildet for å forstørre.

Kjerstin Braathen, konserndirektør i DNB for bedriftsmarkedet. Foto: Fredrik Varfjell (NTB scanpix)


- Må måles med andre banker

Nettavisen Økonomi spurte finansdirektør Kjerstin Braathen i DNB om de elleville marginene i banken tidligere denne måneden.

Hun viste til at DNB må måles opp mot andre banker, ikke selskaper i andre bransjer, som stort alltid har lavere marginer, altså resultat som andel av omsetningen.

En høy margin betyr altså at du tjener veldig mye penger for hver krone du får inn i driftsinntekter.

- Hvis du er i varehandel har du en type margin, som er mye lavere, men et cruiseselskap har like store marginer som i bank. Det som er meningsfullt å se på for en aktive og bevisste eiere er hvilken avkastning de krever og forventer innenfor bransjen man er i, sier Braathen til Nettavisen Økonomi.

- Så bare fordi dere er en bank så er det greit at dere tjener mer penger?

- Det som er relevant å sammenlikne er avkastning på egenkapitalen. Råvarer til en bank er kapital og det er store kostnader knyttet til det. Det må måles opp mot avkastningen til egenkapitalen. Mange selskaper kan ha betydelig lavere marginer enn banker, men ha mye høyere avkastning på egenkapitalen enn det vi har, sier Braathen.

Avkastning på egenkapital er målet på hvor mye eierne får igjen for pengene de har investert. I 2018 hadde DNB en avkastning på egenkapitalen på 11,7 prosent.

Det er veldig nær gjennomsnittlig avkastning for banker og mye lavere enn hva for eksempel forsikringsselskapet Gjensidige. De har hatt en avkastning på egenkapitalen på over 20 prosent de siste årene.

Klikk på bildet for å forstørre.

TILBAKEVISER KRITIKK: –Vi inviterer gjerne både LO og Huseierne til et møte for å gå gjennom hvordan konkurransen i bankmarkedet fungerer og hvorfor rentemarginene har falt og rentene er så lave som de er, sier informasjonsdirektør Even Westerveld hos DNB Foto: (DNB)

Avviser kritikk

Informasjonsdirektør Even Westerveld i DNB mener kritikken fra LO og Huseierne er basert på en rekke faktafeil og misforståelser.

– Vi inviterer gjerne både LO og Huseierne til et møte for å gå gjennom hvordan konkurransen i bankmarkedet fungerer og hvorfor rentemarginene har falt og rentene er så lave som de er, sier Westerveld.

Han presiserer at oppgangen i DNBs resultat for 2018, ikke skyldes at renten på boliglån økte i september.

Men det at det skyldes en bedring i andre forretningsområder.

Informasjonsdirektøren viser også til at rundt halvparten av alt utbytte fra DNB går tilbake til felleskapet gjennom staten, Folketrygdfondet og Sparebankstiftelsen.

– De gevinstene som «hentes ut av kapitaleierne» går blant annet til barnehager, veier, sykehjem, pensjon og kultur- og fritidsaktiviteter for tusenvis av barn og unge, sier Westerveld.

At LO kritiserer DNB for å tjene for mye, må basere seg på en misforståelse, mener han videre.

- En av de største bankene i LO-eide Sparebank 1, Sparebank 1 Midt-Norge, hadde for eksempel høyere avkastning enn DNB for 2018, avslutter Westerveld.


Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.