NA24.no

Svindel med BankID:

BankID: - 99 prosent blir lurt av familiemedlemmer eller nære bekjente

FRYKTER MER SVINDEL: Thomas Nustad i MyBank frykter at regelendringer vil åpne opp for langt mer svindel med BankID enn det vi ser i dag.
FRYKTER MER SVINDEL: Thomas Nustad i MyBank frykter at regelendringer vil åpne opp for langt mer svindel med BankID enn det vi ser i dag. Foto: Kjetil Mæland (Nettavisen)
Sist oppdatert:
- BankID som elektronisk identifikasjon vil bli verdiløst hvis ikke forbrukerne selv tar mye av ansvaret for ID-tyveri.

Thomas Nustad er CRO og ansvarlig for risikostyring i MyBank. Han håndterer både sikkerheten i banken og behandler saker der kunder mener at de har blitt svindlet.

Han mener at BankID som elektronisk identifikasjon vil bli verdiløst hvis ikke forbrukerne selv har mye av ansvaret for ID-tyveri der lån blir tatt opp i deres navn uten at de vet det.

Nettavisen har i flere artikler satt fokus på svindel der personer tar opp store lån i navnet på kona eller samboeren, og der de blir sittende igjen med stor gjeld til bankene.

Les: - Min ektemann misbrukte BankID og tok sitt eget liv og Stjal BankID og lånte 800.000 kroner: Nå må ekskona betale tilbake

- Svindelen vi ser i dag, er ikke russisk mafia. Det er ikke en ukjent tredjepart som lurer forbrukerne. Da hadde vi hatt et bank-id system som ikke var trygt nok. 99 prosent av kundene som i dag blir utsatt for denne typen BankID-svindel, blir lurt av familiemedlemmer eller personer i nære relasjoner, sier Nustad.

- Bankene måtte betale

Jussekspert Marte Eidsand Kjørven ved Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo forklarer her i Nettavisen at lovverket er laget slik at forbrukere blir beskyttet ved uautoriserte betalingstransaksjoner - men ikke ved ID-tyveri til inngåelse av for eksempel kredittavtaler.

Mens forbrukere betaler maksimalt 12.000 kroner hvis det har blitt gjennomført uatoriserte betalingstransaksjoner (regulert av finansavtaleloven paragraf 35, les den her, ekstern lenke) fra deres kort eller konto, kan de stå ansvarlige for millioner hvis det er tatt opp lån i deres navn. Kjørven mener at loven bør bli mer samstemt, og at bankene må ta mer av risikoen og kostnaden ved den type lånesvindel.

- BankID og annen elektronisk identifikasjon medfører en enorm besparelse for samfunnet og for finansinstitusjonene, men det er en kostnad også og da bør man diskutere hvordan kostnaden skal fordeles.

- I gamle dager hadde vi også ID-tyverier, der man gikk i postkassen til folk og stjal post, og stjal identiteten med bruk av personnummer og adresser. Det var ingen som dengang tenkte på at offeret skulle stå ansvarlig og måtte betale tilbake til banken, sier Kjørven.

- Sløvhet er så stor

Nustad i MyBank sier at han til enhver tid behandler flere saker der personer forteller at lån har blitt tatt opp i deres navn. Noen av disse sakene havner i Finansklagenemnda og noen få havner i rettsapparatet, som den saken Nettavisen har omtalt.

De aller fleste sakene blir likevel avgjort i bankene.

- De aller fleste saker på mitt bord, er kunder som kan ha blitt svindlet, men der sløvheten i så fall har vært så stor at en vanlig person ikke ville gjort det. Dette er gjerne personer som har blitt lurt av ektefellen før, og sakene vi får er andre, tredje og fjerde gang de blir lurt, sier Nustad.

Han sier at hvis forbrukernes tap ved slik svindel skal begrenses til 12.000 kroner, så vil BankID slik vi kjenner det i dag opphøre å eksistere.

- Bare summene i de sakene jeg har på bordet i dag, vil påføre banken uakseptable kostnader, sier Nustad.

Tror misbruket vil øke

Nettavisen har tidligere skrevet hvordan personer utnytter ansvarsbegrensningen i kredittkortene (les egen sak), og selger dem videre til en fortjeneste på noen titalls tusen kroner.

Nustad tror at en ansvarsoverføring fra forbruker til bankene ved låneopptak, vil åpne døra for svindlere som ser muligheten til å ta opp seks- og sjusifrede lån ved å lure ektefellen eller en i nær familie.

- Gir du noen mulighet til å tilegne seg store pengesummer på relativt kort tid, der den maksimale erstatningsgrensen er 12.000 kroner, da vil vi se en rekke saker der personer hevder at «jeg visste ikke at jeg hadde søkt lån».

Han tror vi vil se tilfeller der for eksempel en voksen med god økonomi kan få sin mindreårige sønn til å ta opp millionlån med sin BankID, og etterpå betale maksimalt 12.000 kroner i egenandel til banken for å ha opptrådt «grovt uaktsomt» (som det står i finansavtaleloven paragraf 35 (les den her, ekstern lenke).

Forbrukerne må ta kostnaden

Nustad poengterer at det til syvende og sist vil være forbrukerne som må betale hvis ansvaret for denne typen svindel blir flyttet fra forbruker til bank.

- Tapet bæres videre til kundene i form av høyere rente. Det er derfor fellesskapet som betaler for dette, sier Nustad. Slik er det også i dag, men han frykter at omfanget og beløpene vil øke betydelig med en ansvarsoverføring fra forbruker til bank.

Nustad tror heller ikke det er noen løsning å gå bort fra elektronisk identifikasjon, og gjeninnføre ordningen der låntaker personlig stiller opp i banken og underskriver lånepapirene. Han mener at også her vil forbrukerne ende opp med å ta regningen i form av høyere kostnader til filialer.

- MyBank er Ryanair blant bankene. De lave kostnadene er ikke forenelig med filialer. Hvis personlig oppmøte blir gjeninnført, så vil forbrukerne sitte igjen med DNB og noen få andre store banker, sier han.

Rapporter om feil i artikkelen

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere