NA24.no

Valuta USD 8,08 EUR 9,62 GBP 10,93 SEK 91,28
Oslo Børs 0,83

Bare begynnelsen for Hellas

(Scanpix)
Sist oppdatert:
Akkurat nå er Hellas reddet fra konkursranden, men det er altfor tidlig å erklære krisen for over.

I 2014 og 2015 skal Hellas refinansiere gjeld for 174,5 milliarder euro, hvis Hellas skal unngå en statlig konkurs. Om kun 18 måneder skal Hellas altså stå på egne ben.

Den gode nyheten her er at risikoen for at Hellas går konkurs er mindre nå enn den var på forsommeren.

- En restrukturering av den den greske gjelden, som egentlig betyr at Hellas er konkurs, er lite sannsynlig så lenge EU og IMF stimulerer landets økonomi, sier Anders Matzen i Nordea.

I 2012 trekker EU og IMF seg ut av den greske redningspakken. Men, den siste rapporten fra IMF, fra den 10 september i år, heter det at Hellas i årene fra 2012 til 2015 vil ha et enormt behov for utenlandsk kapital, skriver borsen.dk.

Full tillit i markedet
I 2012 skal Hellas skrape sammen 57,9 milliarder euro ved salg av statsobligasjoner, i 2013 er beløpet 53,2 milliarder euro og beløpet stiger raskt til et lånebehov på 70,8 milliarder euro i 2014. Mens refinansieringskravet i 2015 er på 76,7 milliarder euro, skriver borsen.dk.

Totalt sett skal Hellas i årene fra 2012 til 2015 refinansiere lån for ikke mindre enn 258,6 milliarder euro, eller 1926 milliarder kroner og de skal gjenvinne investorenes tillit til den greske økonomien.

Politisk usikkerhet
De greske myndighetene har sammen med EU og IMF jobbet hardt for å holde seg innenfor de strenge betingelsene i hjelpepakken.

Les også: Hellas vedtok pensjonsreform

Problemet er at den virkelige jakten på penger og investorer for Hellas begynner i 2014. Innen da kan den politiske situasjonen i landet ha endret seg mye. Det skal avholdes parlamentsvalg høsten 2013, og utfallet av valget er selvsagt svært usikkert.

Da markedene fullt ut ble klar over situasjonen i den greske økonomien den syvende mai i år, steg tiårs renten på greske statsobligasjoner til 12,45 prosent. Etter at redningspakken fra IMF og EU ble en realitet falt denne renten til 7,24 prosent.

Ingen tegn til tillit
Siden 12. mai har det bare gått feil vei for Hellas til tross for harde tak og upopulære avgjørelser. Fredag var tiårs renten på det tredje høyeste nivået siden krisen traff, på 11,10 prosent. Til sammenligningn er tiårs renten på norske statsobligasjoner 3,24 prosent.

Et ytterligere problem for grekerne når gjelden skal reforhandles fra 2012 til 2015 er at de internasjonale kredittvurderingsbyråene har degradert greske statsobligasjoner til «junk»-status.

Høy pris for grekerne
Hellas ble ble skjelt ut og hånet for sitt statlige overforbruk og sin manglende evne til å omstille seg til globaliseringen. Befolkningen i EU-landene har vist liten eller ingen forståelse for hvorfor resten av EUs innbyggere skal bruke penger på å redde et land der «en ærlig dags arbeid» er en lite kjent frase.

Realiteten er heller at den greske befolkningen betaler en veldig høy pris. Og at IMF roser Hellas for å etterleve betingelsene i redningspakken.

Høye lønninger og skattefusk
Det er mange eksempler på behovet for reformer i Hellas.

Det beste eksempelet er at gjennomsnittslønnen i offentlig sektor er tre ganger så høy som gjennomsnittslønnen i privat sektor. Mer konkret er snittlønnen i det statlige jernbane selskapet i Hellas 65.000 euro i året. Dette innebærer at jernbanens lønnsutgifter er på 400 millioner euro i året eksklusive sosiale kostnader, mens inntektene såvidt overstiger 100 millioner euro.

Et annet eksempel er skolesystemet, som er det mest ineffektive i Europa. I gresk skole er det fire ganger så mange lærere per elev enn det beste og mest effektive skolesystemet i Europa, det finske.

Investorene får et nytt innblikk i den reelle tilstanden i den økononiske situasjonen i Hellas senere i høst. IMF innleder i slutten av oktober en ny evaluering av økonomien. Denne evalueringen danner grunnlag for hvorvidt Hellas får utbetalt noe av hjelpepakken på 110 milliarder euro.

Les flere saker på NA24

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere