Gå til sidens hovedinnhold

Barna må lære mer om økonomi i skolen

Hvis myndighetene ønsker å begrense gjeldsproblemer bør de først og fremst styrke den privatøkonomiske kompetansen i det norske folk.

Rekordlave renter, høye boligpriser og enklere tilgang på kreditt har økt låneetterspørselen til nordmenn. Norske husholdninger har nå en gjeld på mer enn 3.200 milliarder kroner, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

Vi lever i en tid der spesielt usikret gjeld blir stadig mer vanlig. Det norske markedet for forbrukslån er nå på over 100 milliarder kroner, og i sterk vekst. Bare i 2017 vokste markedet for forbrukslån med 13,2 prosent, ifølge statistikk fra Finanstilsynet.

Samtidig har en generasjon nordmenn opplevd stigende boligpriser i en så godt som sammenhengende periode siden starten av 1990-tallet og frem til i dag. Siden 1992 har boligprisene mer enn femdoblet seg for norske småhus og blokkleiligheter. Verdiøkningen har for mange resultert i et høyere låneopptak, som har gått til finansiering av biler, hytter, båter, ferier og forbruk.

Trolig er nå rentene på vei oppover, noe som vil bety at mange vil måtte anstrenge seg mer for å klare å betjene gjelden sin. Bare en liten renteoppgang kan bety mye for de husholdningene som har mest gjeld. Mange vil komme til å slite.

Det som først og fremst kjennetegner de som havner i gjeldsproblemer er ikke at de lukker øynene og tror penger de låner er gratis for alltid, men at det skjer noe uforutsett. Det kan dreie seg om samlivsbrudd, arbeidsledighet eller død i nære relasjoner. Kombinert med et system som gir lett tilgang til dyre penger er ofte resultatet gjeldsproblemer.

Av dem som havner i gjeldsproblemer vil du kanskje bli overrasket når jeg sier at en stor del av dem utgjør menn med en godt over gjennomsnittlig inntekt og alder på mellom 35 og 50 år. Eller at det finnes mange unge mennesker som ikke forstår forskjellen på å betale 20 eller to prosent rente over tid.

Flere advarer nå mot at gjeldsnivået er høyt. Bekymringen handler om at det store gjeldsberget vi har bygget opp en dag skal rase, og at utfordringer knyttet til å betjene gjelden vil få store negative konsekvenser for både samfunnet, familier og enkeltmennesker.

Gjeldsregister, rentetak, høyere avgift i Bankenes sikringsfond og restriksjoner på markedsføring av lån er blant tiltakene i verktøykassen som kanskje gjør bakrusen mildere. Det mest langsiktige tiltaket vil imidlertid være å sørge for god kunnskap om personlig økonomi før voksenlivet begynner.

Foruten foreldre som må ta ansvar for å lære barna sine om personlig økonomi, er det først og fremst i skolen dette viktige arbeidet må gjøres. Jo tidligere grunnlaget legges for å forstå hvordan man best skal håndtere egen økonomi over tid, jo bedre er det.

Les også

Kraftig økning i søknader om forbrukslån

Econa, den norske interesseorganisasjonen for siviløkonomer, setter stadig temaet på agendaen og har gjort en rekke gode tiltak for å legge mer til rette for personlig økonomi som en del av skoleopplæringen. Det samme gjør ikke minst Finans Norge, som blant annet har utviklet «Økonomilappen» i samarbeid med Forbrukertilsynet, og som administrerer nettsiden «Skolemeny».

I dag finnes det kompetansemål for personlig økonomi og forbruk i primært samfunnsfag og matematikk. Det er bra, men trolig ikke nok. En undersøkelse Ny Analyse gjorde for Econa for to år siden viste at så mange som 75 prosent av dem som nylig hadde gått ut fra ungdomsskolen (personer under 30 år) opplevde opplæringen innen personlig økonomi som dårlig eller svært dårlig.

I skoleopplæringen bør personlig økonomi ikke bare komme til syne gjennom kompetansemål, men også bli et eget fag – for eksempel på lik linje med gymnastikk på ungdomsskoletrinnet. Det er selvsagt ikke slik at ungdomsskolen skal få et nytt fag hver gang noen ber om det, men jeg tror veldig få vil klare å argumentere mot at ikke personlig økonomi fortjener en slik plass i fremtidens læreplaner.

Enten vi liker det eller ikke er vår personlige økonomi en av de største faktorene som begrenser valgmulighetene våre gjennom livet. Hvis myndighetene ønsker å begrense gjeldsproblemer bør de først og fremst styrke den privatøkonomiske kompetansen i det norske folk. I stedet for å stille spørsmålet om hvordan vi kan hjelpe folk til å ta opp mindre gjeld, bør vi heller spørre hvordan vi kan hjelpe folk til å bli bedre på å forstå konsekvensene av hvordan de selv velger å håndtere sin egen økonomi.

Les også

Luksusfellen ødelegger for åpenhet om økonomiske problemer

Kommentarer til denne saken