Gå til sidens hovedinnhold

Barnetrygden som skulle gått til fattige familier havner rett i kommunekassene

Mange partier vil øke barnetrygden for å hjelpe de fattige. Men nå viser det seg at nesten alle milliardene havner i kommunekassene i stedet.

Fløypartiene til høyre og venstre har vært samstemte på en ting - barnetrygden må opp. Og da Kristelig Folkeparti gikk inn i regjeringen kom gjennomslaget.

Granavolden-plattformen inneholder et punkt om å øke barnetrygden - et tiltak som koster milliarder av kroner.

Å heve barnetrygden er en veldig dyr måte å hjelpe fattige familier. De får riktignok mer penger, men de aller fleste pengene havner til familier flest - inkludert de rike og høytlønte.

Mer barnetrygd blir altså som å skyte pengesedler med en løvblåser. Noe havner der man vil, mens resten spres for alle vinder.

Men virkeligheten er faktisk enda verre. Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at Norge har 132.000 sosialhjelpmottakere. Og for denne gruppen betyr ikke økt barnetrygd noe som helst fordi pengene i stedet havner i kommunekassen.

Årsaken er enkel: Når de fattige får økt barnetrygd, sier kommunen at de har fått økt inntekt. Og da kutter kommunen i sosialhjelpen.

Forklaringen er at 85 prosent av kommunene regner barnetrygd som inntekt. Og da trekker man fra barnetrygden før kommunen betaler sosialtrygd.

Hvor mye de fattige får i sosialhjelp varierer fra kommune til kommune, men staten har veiledende satser. I 2017 var det 5.950 kroner i måneden for enslige, 9.950 kroner for par, og 14.350 kroner for et par med to barn.

Med andre ord, så vil den fattige barnefamilien fortsatt få 14.350 kroner selv om barnetrygden fra staten økes. Pengene vil i de aller fleste tilfellene gå rett i kommunekassen.

Og for å drepe et annet alternativt forslag i fødselen: Det hjelper ikke å øke kontantstøtten heller. I de aller fleste kommuner trekkes også kontantstøtten fra før man utbetaler sosialhjelp, viser de nye tallene fra Statistisk sentralbyrå.

Både Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og partiene på venstresiden har vært tilhengere av å øke barnetrygden.

Hvert år betaler staten ut rundt 15 milliarder kroner i barnetrygd, og ordningen er den av trygdeytelsene som «lekker» mest til utlandet. Å doble barnetrygden - som eksempelvis Rødt går inn for - vil koste rundt 15 milliarder kroner, i året.

Derfor går flere inn for å øke barnetrygden, men gjøre den skattepliktig. Da vil de høytlønte få omtrent som i dag, mens de med svakere inntekter vil få økt kjøpekraft etter skatt.

Les mer

Hev barnetrygden, men gjør den skattepliktig

I Granavolden-erklæringen sier de fire regjeringspartiene at de vil øke barnetrygden med 7.200 kroner for små barn, og «sørge for at økningen av barnetrygd også kan komme familier til gode som er avhengige av ytelser etter lov om sosiale tjenester og lov om bostøtte».

Foreløpig gjenstår det å se hvordan. En mulighet er å pålegge kommunene at de lar barnetrygden (og kontantstøtten?) være i fred, men da oppstår en ny urettferdighet mellom fattige med barn og andre fattige.

Det enkleste er ofte det beste, og det ville være å heve satsene for sosialhjelp til de aller fattigste. Staten kan øke sine veiledende satser, men kommunene står fritt til å øke sosialhjelpen.

I år er det lokalvalg, og bør velgerne få svar på hvilke partier som vil heve sosialhjelpsatsene i kommunen de bor i.

PS! Hva mener du? Er sosialhjelpen for dårlig, eller er den bra nok? Skriv et leserinnlegg!

Reklame

Kutt den skyhøye strømregningen: Slik får du billigst og best varempumpe