I over ti år kjempet forretningsmannen Berge Gerdt Larsen mot staten og skattemyndighetene for å bli renvasket i en enorm skatteskatt med røtter tilbake til årtusenskiftet.
I 2013 ble Larsen dømt til flere års fengsel for økonomisk utroskap og skattesvik i Bergen tingrett. Tre år senere ble han blankt frifunnet av Gulating lagmannsrett. Dommen ble ikke anket.
I etterkant gikk bergenseren til søksmål mot staten og fikk 36 millioner kroner i erstatning, ifølge BT. Nå trekker han igjen staten for retten, og krever ytterligere 1,4 millioner kroner i erstatning.
Norges dyreste lån: 1600 prosent rente
Ble frikjent, men
I sluttinnleggene som er sendt til Oslo tingrett, kommer det frem at Larsen, mener at staten har brutt Grunnloven og den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen (EMK). Bakgrunnen er at skattemyndighetene opprettholdt ni såkalte TIEA-anmodninger mot ham, etter at han ble frifunnet av lagmannsretten.
I 2010 undertegnet norske skattemyndigheter avtaler om utveksling av informasjon i skattesaker med 22 skatteparadisland. Disse informasjonsutvekslingsavtalene kalles TIEA-anmodninger, eller fullt ut Tax Information Exchange Agreement.
Informasjonen som skatteetaten har mulighet til å be om er faktisk eierskap i foretak i hele eierskapskjeder, informasjon om stiftere, forvaltere og begunstigede av truster og opplysninger fra banker og finansinstitusjoner.
-Anmodningene ble utstedt av Skattedirektoratet, etter tingrettsdommen, men før ankeforhandlingene i lagmannsretten tok til. Anmodningene var underbygget med henvisning til tingrettsdommen i sin helhet, og inneholdt i varierende utstrekning konkrete henvisninger til og sitater fra tingrettsdommen vedrørende mistanker, anklager og skyldkonstateringer mot saksøker, poengterer Larsen i sluttinnlegget.
Nektet å trekke anmodninger
Det presiseres at det var de eksakt samme punktene som Larsen senere ble frifunnet for, men at skatteetaten hverken trakk eller korrigerte anmodningene.
–Saksøker tilskrev Skattedirektoratet med krav om at anmodningene måtte trekkes eller korrigeres. Det ble anført at opprettholdelse ville være i strid med uskyldspresumsjonen (red.anmrk:enhver har rett til å bli ansett som uskyldig inntil skyld er bevist etter loven) i Grunnloven og EMK, heter det videre i sluttinnlegget.
Selv etter gjentatte forsøk nektet Skattedirektoratet å avvise kravet og opprettholdt anmodningene fullt ut. Først etter at Larsen saksøkte Skattedirektoratet ble anmodningene trukket. Det var to år etter at han ble frifunnet.
–Det påhviler offentlige myndigheter en plikt til å respektere den endelige frifinnelsen i enhver etterfølgende annen prosess. Det er bl.a. ikke tillatelig å anføre de samme mistanker, anklager og skyldkonstateringer som vedkommende er frifunnet for, i en annen prosess, fortsetter Larsen i sluttinnlegget.
Euronext høyner budet – Oslo Børs-direktøren anbefaler Nasdaq
Lang straffesak
Den tidligere styrelederen og hovedaksjonæren i oljeselskapet DNO, ble tiltalt i 2010 for til sammen 17 overtredelser, deriblant grovt skattesvik og brudd på ligningsloven.
Nettavisen har tidligere skrevet at påtalemyndigheten mente at Larsen hadde tappet selskapet Larsen Oil & Gas for over 20 millioner kroner.
Det skal han ha gjort ved å selge aksjer til underpris. Ifølge den omfattende tiltalen hadde Larsen en skjult utenlandsformue på minst 645 millioner kroner.
Larsen ble dømt til fem års fengsel, hvorav halvparten ble gjort betinget i tingretten. Men han ble blankt frifunnet da ankesaken ble behandlet i Gulating lagmannsrett i 2016.
Da hadde politiet etterforsket bergenseren siden midten av 2000-tallet.
Avviser brudd
Staten avviser at det har brutt både Grunnloven og EMK i saken.
–Det er riktig som det fremgår i sluttinnlegget i saken, at vi bestrider at det er grunnlag for krav om krenkelse av uskyldspresumsjonen og de erstatningskravene, som måtte komme i sammenheng med det, sier advokat Marius Emberland hos Regjeringsadvokaten, som representerer staten i saken.
Videre sier advokaten at de vil redegjøre ytterligere for deres syn i tingretten.
–Hva er bakgrunnen for at skattemyndigheten ikke trakk innsynsbegjæringen da Larsen ble frifunnet i lagmannsretten?
–Som jeg også skal redegjøre for i retten nå, så er det gode grunner for at skattemyndighetene må foreta en grundig vurdering av om en skatteyter har skatteplikt og hva omfanget av det er. Det er grunnen til at man brukte den tiden som ble brukt på å trekke disse anmodningene tilbake, avslutter Emberland.
Det har ikke lykkes Nettavisen å få en kommentar fra Berge Gerdt Larsen.
Saken startet i Oslo tingrett mandag 11. februar.