*Nettavisen* Økonomi.

Bitcoin-boblen som sprakk: Slik forsvant 6100 milliarder kroner

Bitcoin-kollapsen det siste året, og de medfølgende konsekvensene for andre kryptovalutaer, har ført til et verdiras nesten uten sidestykke. Verdiene som er borte tilsvarer mer enn alle aksjene i oljefondet. Foto: (Colourbox)

Krakket er større enn om alle Oljefondets aksjer ble verdiløse.

18.12.18 15:08

For to år siden hadde de fleste hadde avskrevet Bitcoin som noe meningsløst. Store sikkerhetshull hadde blitt utnyttet til vanvittige tyverier. Myndigheter hadde begynt å stramme til skruen. Rundt 25 prosent av kapitalen har blitt antatt å være utilgjengelig og tapt for all fremtid.

Les også: Kan være et av tidenes største tyverier

Verdien hadde vært nesten uendret etter at en boble hadde sprukket i desember 2013.

Men rundt sommeren 2017 begynte handelen i valutaen å ta seg opp markant. Verdien steg fra rundt 1200 til 6000 dollar fra mai til november.

Klikk på bildet for å forstørre.

Slik var kursutviklingen frem mot slutten av 2017. Alle piler pekte rett opp.

Og i desember for et år siden begynte det å skje en helt ekstrem utvikling: Fra 12. november til 17. desember økte verdien av en enkelt Bitcoin fra 6200 til nesten 21000 dollar.

Klikk på bildet for å forstørre.

Bitcoin ble på sitt høyeste omsatt for nær 21000 dollar.

De som sto i det mente de hadde forstått det resten av verden ikke hadde forstått. Ikke nok med det: De mente at bobler var en umulighet.

Verdisettelsen av alle Bitcoin økte fra 102 til 335 milliarder dollar. 233 milliarder dollar så ut til å være skapt ut fra intet på en drøy måned.

Tilsynelatende hadde ingen råd til å ikke være med på racet. Folk gikk mann av huse i hele verden for å kjøpe skjermkort, som brukes for å «grave» etter Bitcoin. Ventelistene ble lange. Folk som skulle ha skjermkort til det skjemkort egentlig brukes til, måtte bare gi opp.

Les også: Bitcoin-bonanza gjør det nesten umulig å få tak i kraftige skjermkort

Utrolig usunn vekst basert på et ord

Den vanvittige veksten i Bitcoin gjorde også at det ble en vanvittig vekst i underskogen av andre kryptovalutaer. Det var rundt 1000 av dem. Nå holdes det styr på 2071 forskjellige valutaer.

Kodak doblet verdien på selskapet over natta etter å ha sendt ut en pressemelding om de skulle komme med et produkt som hadde med kryptovaluta å gjøre. Dårlige spøker ble verdt milliarder.

Det var dotcom igjen.

Les også: En spøk er verdt 10 milliarder - mens en ullen nyhet doblet verdien på Kodak over natta

Etter at Bitcoin nådde toppen 17. desember 2017, fortsatte det samlede kryptomarkedet å vokse. Fra starten av november 2017 og frem til 7. januar 2018 vokste den totale verdien på alle verdens kryptovalutaer fra rundt 300 til over 800 milliarder dollar

Smak på det tallet: 500 milliarder dollar - omtrent et halvt oljefond - bare oppsto i løpet av en drøy måned.

Boblen som sprakk

Etter hvert som verdien gikk til himmels, var det igjen noen som begynte å stille kritiske spørsmål.

For hvorfor hadde Bitcoin verdi? Hva kunne det brukes til? Var det bare et anonymt betalingsmiddel som nettkriminelle brukte?

Klikk på bildet for å forstørre.

Så begynte folk å se på arbeidet til Alex de Vries, som begynte å se på hvor mye strøm som måtte til for å holde Bitcoin-nettverket i gang.

Hans estimater viste at strømforbruket begynte å tilsvare større og større land. En passerte raskt forbruket til alle bedrifter og husholdninger i Norge. Fordelt på overføringer, betød én transaksjon 100 kWh. 200. kWh. 300 kWh. 400 kWh. 500 kWh.

Ja, strømforbruket ble slik at du kunne fylle den største Teslaen fem ganger for én enkelt transaksjon.

Det dukket også opp forskning som mente Bitcoin ville føre til kraftig økt global oppvarming.

Myndighetene i en rekke land begynte å stramme skruen enda mer. Utsiktene for bred adopsjon forsvant. Bekymring for den grunnleggende arkitekturen begynte å dukke frem. Uenighetene om hvordan den skal løses er stor. Det som en gang var Bitcoin er i dag delt i tre forskjellige valutaer som en følge av dette.

Og ikke minst: Masse, masse svindel med kryptovaluta gjorde at giganter som Facebook og Google la ned forbud mot kryptovaluta-reklame.

Les også: Facebook forbyr reklame for Bitcoin og kryptovaluta

Interessen sank. Folk ville sikre gevinster.

Og dermed var utforbakken en realitet.

Folk fikk panikk. Hver gang Nettavisen skrev om store fall i Bitcoin, fikk vi klager på at vi bare skrev om Bitcoin når det gikk dårlig. I mangel på et håndfast produkt å selge, likte investorene dårlig at det var negativ PR.

Papirpengene som forsvant igjen

For et år siden ble Bitcoin omsatt for 20000 dollar. I dag omsettes den for ca 3500 dollar. 82,5 prosent av verdien er skrellet bort på et år.

Verdifallet har gjort at prissettingen av all Bitcoin har gått i bakken. 335 milliarder dollar har blitt ca 60 milliarder. 275 milliarder dollar borte.

For underskogen av andre kryptovalutaer var det enda verre.

8. januar i år var alle de andre kryptovalutaene totalt verdsatt til 552 milliarder dollar. I dag er det igjen 51 milliarder.

Klikk på bildet for å forstørre.

Verdiutviklingen for hele krypto-markedet.

Fra toppen er totalt 709 milliarder dollar borte fra kryptomarkedet. Det utgjør over 6100 milliarder kroner med dagens valutakurs.

Til sammenligning er alle aksjeinvesteringene i Oljefondet verdsatt til 5732 milliarder kroner.

Fallet vi har sett i kryptomarkedet det siste året er altså større enn om alle aksjene til oljefondet ble null verdt.

Sannsynligvis tidenes største tyveri

PS! I starten av artikkelen omtaler vi et av tidenes største tyverier, som ble avslørt i 2014.

Det som skjedde var den største Bitcoin-børsen ble frastjålet 744.308 digitale mynter, da verdsatt til 430 millioner dollar.

Med dagens Bitcoin-kurs er de samme pengene verdt omtrent 2,6 milliarder dollar - og for et år siden var de verdt nær 15 milliarder dollar. Denne verdien gjør tyveriet sannsynligvis til historiens største.

PPS! Selv om Bitcoin-verdien er redusert med nær 90 prosent på et år, er verdien i dag likevel over tre ganger så høy som på høyden av boblen i 2013.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.