NA24.no

Blir ikke behandlet som universitet

Anne Selnes og Tora Aasland er ikke like blide som dette når det det gjelder bevilgninger til universitetene. Selnes mener de nye universitetene blir forskjellsbehandlet på historisk grunnlag, mens Aasland mener de nye og de gamle lærestedene følger samme bevilgningsprinsipp.
Anne Selnes og Tora Aasland er ikke like blide som dette når det det gjelder bevilgninger til universitetene. Selnes mener de nye universitetene blir forskjellsbehandlet på historisk grunnlag, mens Aasland mener de nye og de gamle lærestedene følger samme bevilgningsprinsipp. Foto: Montasje/Scanpix/Universitetet i Stavanger
Sist oppdatert:
- Vil ikke bli behandlet som høyskoler, sier talspersoner fra de nye universitetene og krever mer penger.

- Finansieringen av universitetene i Norge er ulik. De fire eldste universitetene har en finansiering som dekker forskningsutdanningene og som gir historisk grunnlag for 50 prosent forskningstid for de tilsatte, sier Strategi- og kommunikasjonsdirektør ved Universitetet i Stavanger, Anne Selnes, til Nettavisen, og påpeker:

- Det har ikke de tre nye universitetene i Agder, Stavanger og Nordland (UIA, UIS og UIN). Disse tre institusjonene har 25 prosent forskningsandel og har ikke fått tilført midler for å drive forskerutdanning.

- Bør gjøres noe med
Selnes er en av flere som mener at det bør være politisk klima for å gjøre noe med dette nå.

- Regjeringen har økt bevilgningene til forskning de siste årene, men ikke ajourført finansieringen for de nye universitetene, sier hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

- Dette er en feiltakelse
Forsknings- og høyere utdanningsminister, Tora Aasland, mener det hele er en feiloppfatning:

- Dette er ikke sant. Finansieringen følger akkurat det samme systemet for alle universitetene. Dette er en feiltakelse – bevisst eller ubevisst – om finansiering fra disse universitetene sin side. Men det er en forskjell mellom dem, og det er hvor lenge de har bestått. Universitetet i Oslo fyller 200 år i år, mens de tre nye universitetene til sammenligning ble etablert etter årtusenskiftet og etter at kvalitetsreformen ble innført. Universitetet i Stavanger har for eksempel bestått siden 2005, forklarer Aasland til Nettavisen, og sier videre:

- Tidligere kunne man politisk bestemme at universitetene skulle opprettes, det siste som inngikk i denne ordningen var Tromsø. Men nå har vi et system som fungerer slik at det politiske vedtaket kommer etter en meget grundig faglig vurdering og prosess. Universitetet i Stavanger er veldig bra og av god kvalitet, og derfor fikk de innfridd en offisiell status som universitet.

Bevilgningsforskjeller grunnet aldersforskjell
Ministeren begrunner forskjellene i bevilgninger mellom universitetene med hvor lenge de har eksistert:

- De universitetene som har eksistert lenge, har kunne bygget seg opp med tanke på både forskning og kvalitet. At lærestedene ikke får bevilget like mye, skyldes nettopp forskjeller i hvor lenge de har eksistert. De eldste universitetene har hatt en langsiktig oppbygning som de nyere ikke har hatt muligheten til å gjennomføre ennå.

... og resultater
Videre sier statsråden at finansieringen til lærestedene er todelt:

- Jeg vil spesielt understreke at måten vi gjør det på er basert på kvalitet og resultater vi vil oppnå. Alle universitetene har grunnfinansiering etter samme kriterier, men ordningen er også basert på resultater og kvalitet. Sistnevnte er helt avgjørende, og det er viktig å få fram at vi også bygger finansieringssystemer basert på resultater. Dermed er det en kombinasjon av grunnbevilgning og resultatbevilgning. All akademisk virksomhet er langsiktig, dermed er det naturlige forskjeller mellom gamle og nye universiteter, forklarer Aasland.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

- Dette har jeg aldri hørt før
Lektor ved UIA, Torunn Lauvdal, er imidlertid av samme oppfatning som Selnes. Hun har følgende kommentarer til Tora Aaslands utsagn:

- Dette er ny argumentasjon som jeg aldri har hørt før. Saken er den at det er ingen av de nye universitetene som er uenige med resultatkomponenten. Alle universitetene får uttelling etter resultater, uteksaminering av studenter, publisert forskning og så videre. Denne delen er helt grei, og lik for alle. Vi er ikke uenige med bevilgningene etter denne modellen.

Betegnet som en «historisk komponent»
Hun ser likevel problemer med finansieringsordningen:

- Problemet er at denne delen i snitt bare utgjør 21 prosent av bevilgningene. De resterende 71 prosent av bevilgningen er en langsiktig og strategisk ramme som ble låst fast i 2003 – altså før vi fikk status som universiteter. I denne ligger det at de eldste lærestedene har hatt høye bevilgninger med 50 prosent til forskning. Statsråden har tidligere betegnet denne nettopp som en historisk komponent.

Status som universitet, bevilgninger som høyskole
Samtidig sier Lauvdal at de nye universitetene har fått universitetsstatusen, men at de fortsatt blir bevilget som de andre høyskolene:

- Etter 2003 er vi imidlertid flere læresteder som har fått status som universitet, men vi blir fortsatt bevilget som høyskoler, som bare gir 25 prosent til forskning. Det har altså ikke skjedd noen endringer for oss annet enn en statusendring, og vi mener at det må være en opptrapping i forhold til hvor mye forskningsressurser som gis de nye universitetene. Statsrådene har argumentert for at dette var noe vi visste på forhånd, og det stemmer at vi var kjent med dette da. Samtidig forventes det at vi driver forskning og holder tritt med vår nye statusbetegnelse, og det er vanskelig uten midlene.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

- Det tar tid
Aasland berømmer de nye universitetenes kvalitetsnivå, men mener at det tar tid å bygge seg opp:

- Vi legger stor vekt på kvalitet, og jeg vil berømme blant annet Universitetet i Stavanger for store fremskritt innen antall doktorgrader, gode søkertall fra studenter og for å ha relevante studieretninger. Det er absolutt et foregangsuniversitet. Men samtidig tar det som sagt tid å bygge seg opp kvalitetsmessig, og det gjenspeiles i de forskjellene som foreligger i bevilgningene, sier hun.

- Ikke noe mål å ha like universiteter
Samtidig legger hun til at ulikhet mellom universitetene er et mål:

- Det er ikke noe mål at universitetene skal bli like. Det er derimot et mål at de skal utvikle sin egen faglige profil, for eksempel trenger ikke alle å tilby de lengste studiene som medisin eller teologi. Universitetet i Stavanger har for eksempel svært fremtidsrettede og spennende profiler innen samfunnssikkerhet og risikostyring, som i aller høyeste grad er aktuelt nå og fremover. Dette er et stort fortrinn og vi trenger mer kunnskap om dette. Det er også et universitet med meget god lærerutdanning og fagretninger innen petroleumsøkonomi, sier forsknings- og høyere utdanningsministeren.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Støtter Aasland
Norsk studentorganisasjon (NSO) støtter Aaslands perspektiv i saken, men ser utfrodringene finansieringsmodellen gir for lærestedene:

- NSO er i stor grad enig med Tora Aasland. Men vi ser utfordringen institusjonene drar fram når det kommer til finansiering. NSO har i sitt arbeid opp mot statsbudsjettet 2012 spilt inn at vi mener man må øke grunnfinansieringen. Grunnfinansieringen skal, etter NSOs mening, dekke de reelle kostnadene institusjonene har, det vil og si et minimum av forskingsutgiftene, sier Åsne Ø. Høgetveit, fagpolitisk ansvarlig i NSO til Nettavisen.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere