*Nettavisen* Økonomi.

Boblebom til lærdom

Her er investoren som identifiserte en gigantisk boble, og bommet likevel.

01.04.08 12:00

(NA24-KOMMENTAR): Økonomen John M. Keynes sa en gang: - Markedet kan forbli irrasjonelt lenger enn du kan forbli solvent.

Dette ble demonstrert i disse dager for åtte år siden. Da sjokkerte den legendariske hedgefondforvalteren Julian Robertson finansverdenen da han annonserte at forvaltningsselskapet Tiger Management avviklet virksomheten og sendte de resterende pengene tilbake til investorene.

Robertson etablerte Tiger i 1980, og gjorde det fantastisk frem til 1998. Men de to siste årene hadde Robertsons stjerne falmet, og fondene han ledet var kraftig krympet, både på grunn av tap og fordi investorene trakk pengene ut.

Veddet mot dotcom
En viktig grunn til den dårlige utviklingen var at Robertson veddet mot internettbølgen som skyllet over børsene på slutten av 1990-tallet.

30. mars 2000 sendte en oppgitt Robertson brev til andelseierne. Her skriver han blant annet:

Klikk på bildet for å forstørre.

- Som dere har hørt meg si ved mange anledninger, har nøkkelen til Tigers suksess opp gjennom årene vært en gjennomført satsning på å kjøpe de beste aksjene og shorte (selge aksjer man ikke eier, red. anm.) de verste. I rasjonelle omgivelser fungerer denne strategen godt. Men, som vi har lært, i et irrasjonelt marked hvor inntjening og kursvurderinger kommer i annen rekke i forhold til museklikk og moment, betyr ikke denne logikken mye.

Og:

- Den nåværende teknologi-, internett- og telekom-motebølgen, drevet av avkastningsbegjæret til investorer, forvaltere og endog finansielle kjøpere, skaper ubevisst en Ponzi-pyramide som er dømt til å kollapse. Tragedien er imidlertid at den eneste måten å oppnå kortsiktig resultater på i dagens omgivelser er å kjøpe disse aksjene. Det gjør prosessens selvforsterkende inntil pyramiden til slutt kollapser under sine egne eksesser.

Robertson er ikke i tvil om at boblen vil punktere, men han medgir at han ikke aner når det vil skje, og han vil ikke lenger utsette investorene for skade hvis han fortsetter å ta feil.

Tre uker
I ettertid viste det seg at toppen av IT- og nettboblen allerede var passert tre uker før Robertson kastet kortene. Tidenes høyeste sluttnotering for Nasdaq-indkeksen ble nådd med 5.048,62 poeng 10. mars 2000.

Frem til bunnen høsten 2002 falt Nasdaq-indeksen med over 75 prosent.

Robertson hadde helt rett i sin vurdering av boblen, men det viste seg ikke før etter at han hadde kastet kortene og gitt opp.

Timing er vanskelig
Siden det er vanskelig å spå når noe vil skje, er det svært viktig at du har mulighet til å vente til du, forhåpentligvis, får rett. Det er derfor tungt belånte investeringer er så skumle. I disse dager har deler av kredittmarkedet låst seg, og det hjelper lite om hedgefond eller andre investorer insisterer på at deres belånte investeringer egentlig er sunne. Klarer de ikke å hoste opp likvidere for å stille sikkerhet, risikerer de tvangssalg.

På det mer dagligdagse planet: Det kan godt være du har kjøpt drømmeboligen, men klarer du ikke å betjene lånet hvis renten skulle stige til 8-9 prosent, hjelper det lite.

Det kan godt være du har rett, men det er ikke sikkert du får rett.

PS: Robertson har fått sjanse til omkamp etter dotcom-fiaskoen. Etter å ha gitt pengene tilbake til investorene, fortsatte han som privat investor, og har blant annet shortsolgt subprime-relaterte verdipapirer. Han skal nå være god for flere milliarder dollar.

Are Slettaner tidligere leder for Nettavisens økonomiseksjon, ansvarlig redaktør i iMarkedet.no og redaktør i Finansavisen. Han jobber nå for NA24 fra Connecticut utenfor New York, og skriver blant annet daglige kommentarartikler.

Her kan du lese den siste ukens kommentarer:
Retten til å krenke
Byråkrater på bærtur
Flommer over av kontanter
Finansbransjens dårlige ideer
Hvor er kundenes yachter?

Og her kan du lese enda mer kommentarstoff fra NA24.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag