Gunnar Stavrum

Bollestad må ta grep for å stanse overproduksjon av dyr norsk mat

DYR MATPRODUKSJON: Den påtroppende landbruksministeren Olaug Bollestad må ta fatt på overproduksjon av dyre norske landbruksvarer. Illustrasjonen viser forskjellen i pris på norsk hvete og utlandet.

DYR MATPRODUKSJON: Den påtroppende landbruksministeren Olaug Bollestad må ta fatt på overproduksjon av dyre norske landbruksvarer. Illustrasjonen viser forskjellen i pris på norsk hvete og utlandet. Foto: Kristelig Folkeparti (Landbruksdirektoratet)

Norge kan spare milliarder på å kjøpe billig mat fra utlandet. I stedet betaler vi bøndene for enorm overproduksjon av dyr mat.

Husker du tørkesommeren og alle som malte et svart bilde av norsk matvaresikkerhet?

Akkurat nå er det lite som minner om det skrekkscenariet. På bondeeide Norturas lagre ligger 2.600 tonn svinekjøtt, 2.750 tonn storfekjøtt, 3.000 tonn sauekjøtt - og vi går mot et år med overproduksjon på 2.500 tonn egg.

Bøndene får milliardstøtte for å produsere dyr mat, og nå får svinebøndene offentlig støtte på 16.000 kroner for hver avlspurke de slakter.

- Produsenter som vurderer å gi seg med smågris oppfordres til å benytte anledningen nå, sier direktør Ole Nikolai Skulberg i Norturas Totalmarked for kjøtt og egg.

Dessverre er det lite i Granavolden-plattformen som tyder på at regjeringen vil ta det nødvendige krafttaket i norsk landbruk. Men påtroppende landbruksminister Olaug Bollestad må ta grep så vi ikke fortsetter å statsstøtte overproduksjon av dyr norsk mat forbrukerne ikke vil ha.

Landbruksdirektoratets tall viser hvor mye billigere maten produseres utenlands. Dersom vi fjerner importkvoter og dropper moms på import av mat, vil norske forbrukere få vesentlig billigere råvarepriser.

DYR NORSK HVETE: Norske bønder produserer hvete for nær 3,50 kroner per kilogram, mens utenlandske priser ligger på drøyt 2,00 kroner per kilogram. Foto: Landbruksdirektoratet

Så hvorfor kjøper bruker vi da dyr norsk hvete i stedet for å importere hvete til tilnærmet halv pris fra utlandet? Svaret er tollmur - eller en kombinasjon av importkvoter og høy moms for import utenfor kvoten.

Med andre ord: Staten legger begrensninger på importen og gjør import utover kvoten så dyr at det ikke er lønnsomt.

Hvordan ligger det an med andre matvarer?

DYRT STORFE: Norske bønder produserer storfekjøtt til rundt 50 kroner per kilogram, mens prisen på tysk og dansk storfe ligger på omlag 35 kroner per kilogram. Foto: Landbruksdirektoratet

Hva så med svinekjøtt?

Samme mønster.

SVINEDYRT: Norske bønder tar rundt 25 kroner per kilogram for svinekjøtt. Deres danske kolleger produserer gris for under halvparten av den prisen. Foto: Landbruksdirektoratet

Det er nok å se ut av vinduet for å forstå hvorfor norske bønder og norsk landbruk ikke er konkurransedyktig på pris. I Paris kan de gjøre det samme, og forstå hvorfor Frankrike importerer norsk fisk.

Det er altså ikke bøndenes feil, og norske bønder har gjort mye for å bli mer produktive. Antall gårdsbruk som får statsstøtte har falt fra 47.300 til 40.200 på ti år. I 2018 falt tallet under 40.000 for første gang i historien.

Likevel har vi altså fortsatt stor overproduksjon, og produksjonen av husdyrprodukter har økt med fem prosent i samme periode.

Nå har det offentlige begynt å betale bønder for å produsere mindre. I Landbruksavtalen kjøper staten tilbake melkekvoter, mens altså Omsetningsrådet (som finansieres av en omsetningsavgift på jordbruksprodukter) betaler for å slakte avlspurker.

Hvert år bevilger Stortinget rundt 15 milliarder kroner i produksjonstilskudd til norske bønder. I tillegg kommer det tollbaserte importvernet, eller skjermingstøtten. OECD beregnet i 2016 skjermingstøtten til 12,5 milliarder kroner, ifølge en rapport fra Norsk institutt for bioøkonomi.

Konklusjon: Staten bruker 15 milliarder kroner i året på å støtte norske bønder. Så bruker samfunnet 12,5 milliarder kroner i året på å holde billige utenlandske råvarer ute. Og nå har vi altså tusenvis av tonn med storfekjøtt, sauekjøtt og svinekjøtt på lager - og snart kommer eggberget.

Det er nok å ta fatt på, Olaug Bollestad!

Spørsmålet er om en landbruksminister fra Kristelig Folkeparti vil ta grep eller folde sine hender.

For nå må hun slakte hellige kuer i norsk landbruk.

PS! Hva mener du? Er det greit at vi bruker så mye penger på å holde liv i det norske landbruket? Si hva du mener i et leserbrev!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mest lest på Økonomi

Annonsebilag