*Nettavisen* Økonomi.

Bør vi boikotte billigland?

Hvem taper og hvem vinner hvis vi boikotter underbetalte arbeidere i u-land?

26.04.07 07:30

(NA24-KOMMENTAR): TV 2 viste denne uken dokumentaren China Blue, som fokuserer på 16-årige Jasmine, som jobber i en jeans-fabrikk, en såkalt «sweat-shop» i Kina. Nettavisen omtaler også dokumentaren.

Med vestlige øyne er betalingen elendig, arbeidstiden altfor lang og arbeidsmiljøet dårlig. Sjefen får den uspiselige David Brent i TV-serien Kontoret til å virke ganske empatisk.

Som man ser på leserkommentarene under Nettavisens artikkel blir konklusjonen fra mange at dette er grusomt, og vi bør boikott klær laget under slike forhold.

Det er forståelig at mange reagerer slik. Men vil det hjelpe Jasmine og andre kinesiske arbeidere?

Elendig utgangspunkt
La oss sette dette i sammenheng. Da Mao døde i 1976 var de katastrofale resultatene av planøkonomien tydelige for Deng Xiaoping, som trådte frem som Maos etterfølger. Landet hadde rett og slett store problemer med å skaffe mat og andre nødvendige varer til befolkningen.

Klikk på bildet for å forstørre.

Det første Deng gjorde var å oppmuntre til privat initiativ i landbruket. Deretter ble andre deler av næringslivet gradvis konkurranseutsatt og delvis privatisert. Man satset hardt på eksport, først av enkle produkter, som klær og sko, senere av gradvis mer avanserte produkter, som elektronikk.

Resultatet er utrolig. I år er det ventet at Kinas økonomi passerer Tyskland, og blir verdens tredje største, etter Japan og USA.

Kraftig lønnsvekst
I 1978 da Deng startet liberaliseringen var gjennomsnittslønnen i Kina 569 yuan i året, ifølge landets statistikkbyrå. Det utgjør litt under 450 kroner etter dagens valutakurs. I 2005 var snittlønnen 19.790 yuan, eller snaut 15.500 kroner. Det er en 35-dobling.

I 1990 levde en av tre kinesere i det Verdensbanken definerer som ekstrem fattigdom. I 2004 var andelen en av ti.

Aldri i verdenshistorien har man sett en så rask velstandshevning for så store grupper, selv om man tar hensyn til at utviklingen slett ikke er jevnt fordelt. En viktig grunn til denne fremgangen er nettopp muligheten til å jobbe i eksportbedrifter som den vi ser i filmen om Jasmine. Det at Kina er blitt en del av et verdensmarked, har bidratt til at prisen på kinesisk arbeidskraft stiger.

Det er viktig å understreke at dokumentarfilmen ikke handler om tvangsarbeid, som Kina også er blitt beskyldt for, og som selvsagt er helt uakseptabelt. Filmen dreier seg om folk som frivillig begynner å jobbe på fabrikk. Og når de gjør det er det fordi det er bedre enn alternativet, som for mange av dem ville vært en ekstremt karrig tilværelse på gårder i Kinas innland.

Undersøkelser har da også vist at arbeidere i såkalte «sweatshop» i u-land jevnt over tjener over snittet i sine hjemland. Alt tyder også på at tvangs- og barnearbeid er mye mindre utbredt i bedrifter som inngår i en internasjonal verdikjede - ikke minst på grunn av den dårlige PR-effekten man risikerer fra dokumentarfilmer som denne.

Tapere og vinnere
En boikott vil ha mange tapere. De mest åpenbare taperne vil være forbrukere, som får dyrere bukser. Det kan de fleste av oss leve med. Verre er det at de fattige landene vil tape, ikke minst Jasmine og hennes kolleger, som stort sett vil bli stilt overfor alternativer med dårligere lønn og arbeidsforhold.

De åpenbare vinnerne er produsenter i rikere land og deres ansatte. Så er det heller ikke tilfeldig at krav om å stanse produkter fra fattige land ofte er organisert av industriinteresser og fagorganiserte i rike land.

Ingen i Vesten misunner Jasmine jobben hennes. Men før man roper på boikott, må man være ærlig nok til å svare på: Hva er Jasmines alternativer? Og: Ville utviklingen i Kina de siste tiårene vært bedre uten disse eksportbedriftene?

Are Slettaner tidligere leder for TV 2 Nettavisens økonomiseksjon, ansvarlig redaktør i iMarkedet.no og redaktør i Finansavisen. Han jobber nå for NA24 fra Houston, USA, og skriver blant annet daglige kommentarartikler. Her kan du lese de siste kommentarene:

Merkelig debatt om 1881
Sportsidiotene kan betale selv
Når kommer børsuværet?
Problemet med de rike
Tar fra de fattige, gir til de rike
Trygd til salgs
Skivebom om strøm
Drømmebolig gir aksjefall
Meningsløst statlig fond
Uff, det går bra ett år til

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.