*Nettavisen* Økonomi.

Børskrise? Hvilken krise?

Er det krise når Oslo Børs så langt i år har steget mer enn normalt?

10.08.07 07:30

(NA24-KOMMENTAR): - Krisestemning, skrev NA24 om utviklingen på Oslo Børs torsdag. Andre steder kunne vi lese om svart dag, uro og frykt.

Det er klart at det ikke er lystig når Oslo Børs faller med over 3 prosent, USA-børsene med nesten like mye, og den franske storbanken BNP Paribas stanser utbetalinger fra tre fond fordi markedet for fondenes verdipapirer har tørket inn. Ingen vet om dette er en kortvarig nedtur eller starten på noe mer alvorlig.

Likevel er det lurt å holde hodet kaldt og få litt perspektiv på sakene.

Hovedindeksen sluttet torsdag på drøyt 471 poeng. Det er vel 7 prosent høyere enn ved nyttår. Drøyt 7 prosent på drøyt syv måneder er i overkant av det de fleste anslår som en normal børsavkastning på snaut 10 prosent i året.

Klikk på bildet for å forstørre.

Krise da også?
Året så langt har altså vært helt greit. Så hvis det er krisestemning nå, var det vel minst like mye krisestemning ved nyttår?

Merkelig nok ikke. På årets første børsdag skrev NA24 at: «Oslo Børs har lagt bak seg nok et år med høy champagne-føring». Man betegnet også det tilbakelagte året på Oslo Børs som «fantastisk» og «rosenrødt», mens USA-børsene hadde opplevd et «kanonår».

Hvordan kan det ha seg at det nå – etter en oppgang på 7 prosent – er børskrise, mens det da var kanon, champagne og rosenrødt?

En enkel forklaring er medienes kortsiktighet. Journalister (jeg også) vil alltid fokusere på det siste, det ferske, det oppsiktsvekkende. Det blir ganske kjedelig børskommentarer hvis man dag ut og dag inn forteller at børsen ligger ganske bra an. Den lå også ganske bra an i går, i forgårs og i fjor.

Forankring
Men det dreier seg også om et fenomen som kalles «anchoring», eller forankring. Når vi er usikre på hva riktig svar er (for eksempel hva en børsindeks bør ligge på) tar vi utgangspunkt i nærliggende svar, selv om disse betyr lite eller ingenting.

Økonomiprofessoren Robert J. Shiller nevner et slikt eksempel i sin bok «Irrational Exuberance»: Forsøkspersoner som ble stilt et vanskelig spørsmål, for eksempel andelen afrikanske land i FN, lot seg påvirke av et lykkehjul. Hvis man spant lykkehjulet før svaret ble avgitt, førte et høyt nummer på lykkehjulet i snitt til et høyere svar på spørsmålet, selv om alle rasjonelt sett skjønner at dette er meningsløst. Hvis lykkehjulet viste 10, anslo medianen av forsøkspersonene at andelen afrikanske land var 25. Stoppet hjulet på 65, tippet deltagerne en andel afrikanske land på 45.

Når det gjelder børsen, er det åpenbare ankeret kursnivået den siste tiden. Hvis indeksen for en måned siden lå på 400 poeng, er det børsfest når den er i 450. Hvis den for en måned siden lå i 520, er 470 poeng børskrise. Slik er det uansett om de underliggende, fundamentale forholdene er de samme.

Får betalt for uro
Vinteren 2003 var Oslo Børs halvert siden toppen i 2000. Da kunne man snakke om børskrise.

I dag er indeksen mer enn dobbelt så høy som toppen i 2000, den er femdoblet siden bunnen i 2003, og den er altså opp 7 prosent siden nyttår. Dette er ingen børskrise.

Men før eller siden kommer det en brutal nedtur. Det er nettopp usikkerheten og nedturene som gjør at du over tid får høyere avkastning i aksjemarkedet enn i banken. Hadde alt pekt opp, som de siste fire årene, ville du ikke fått mye betalt for risikoen.

Are Slettaner tidligere leder for TV 2 Nettavisens økonomiseksjon, ansvarlig redaktør i iMarkedet.no og redaktør i Finansavisen. Han jobber nå for NA24 fra Houston, USA, og skriver blant annet daglige kommentarartikler. Her kan du lese de siste kommentarene:

Aviser med sugerør i statskassen
Aktiv rotepolitikk
Leder VM i dårlig økonomistyring
Hurra for børsfallet
Det lukter Asia av Afrika
1028 økonomer advarer
Hva er riktig lederlønn?
Bråk på sommerbeitet
Lys utsikt, dyster børs
Strømmen av innvandrere

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.