NA24.no

Bør folk velge hedgefond?

Dagens Næringsliv er bekymret over at for få vil kjøpe hedgefond.

(NA24-KOMMENTAR): Dagens Næringsliv skriver i en lederartikkel tirsdag om åpningen for markedsføring av hedgefond i Norge. Avisen påpeker at myndighetene legger begrensninger på hvem slike fond kan selges til, i likhet med dem man har for garanterte spareprodukter.

Selger får ansvar for å forsikre seg om at kunden virkelig er i stand til å vurdere produktene.

DN mener dette blir for strengt. «Det er flott at finansministeren er på forbrukerens side mot useriøse aktører i finansbransjen. Et regelverk som er så strengt som tilfellet er med hedgefond, bidrar imidlertid til å skremme forbrukerne unødig. Lærdommen hun heller burde sende sparerne, er at produkter som lover god avkastning, også kan gi tap. Med loven i hånd beskytter hun nå sparerne mot tap, men fratar dem samtidig muligheten til gevinst,» heter det.

Lederskribenten er også bekymret over at folk kan komme til å velge aksjefond i stedet.

«Når Halvorsen setter spesialfondene under så stramme vilkår, sender hun samtidig de som vil investere pengene sine i noe annet enn bankinnskudd, til det langt mer risikable aksjemarkedet,» hevdes det.

To hensyn
Dette er en sak hvor to hensyn må avveies. På den ene siden bør to parter som ønsker å inngå en avtale normalt stå fritt til å gjøre det, med mindre det påfører tredjepart en urimelig byrde.

På den andre siden bør en svak part, ofte en forbruker, beskyttes mot å bli lurt av en mer ressurssterk motpart.

Salget av dyre og dårlige garanterte produkter viser at finanssektoren krever en slik beskyttelse. Moderne investeringsprodukter kan være så komplekse at det er umulig for en privatperson å vurdere dem. Da bør det ikke være helt og holdent opp til kunden å ta vare på seg selv, like lite som vi pålegger den enkelte flypassasjer å sjekke at flyet er i god stand før man legger ut på en reise.

Passer det for småsparere?
Det er i og for seg ikke noe galt med hedgefond, og denne investeringsformen har en naturlig plass i en profesjonell investeringsportefølje. Dette vil da heller ikke bli hindret av det norske regelverket.

Spørsmålet er om hedgefond er et produkt som egner seg til å bli solgt til folk som ikke evner å sette seg inn i det, og som ikke er å regne som profesjonelle investorer.

Jeg heller til å si nei.

I forhold til massemarkedet har denne fondskategorien noen av de samme problemene som de garanterte produktene. For det første er fondene vanskelige å vurdere for utenforstående. For det andre er gebyrene høye.

Hedgefond er en samlebetegnelse på en rekke ulike fond, som kan investere i forskjellige typer verdipapirer, råvarer og så videre. Risikoen varierer like mye som strategien, men er som regel forhøyet på grunn av belåning av investeringene.

Tilhengerne av hedgefond vil si at fondene gir tilnærmet samme avkastning som aksjer, men med lavere risiko. Dessuten vil fondene ofte svinge i utakt med aksjemarkedet, noe som bidrar til å dempe risiko i den totale porteføljen.

Men historikken til hedgefond er egentlig for kort til å bedømme dette, spesielt i og med at det bare er få år siden kategorien fikk det omfanget den har i dag. Og debatten om avkastningen til hedgefond har vært, mildt sagt, opphetet.

Gebyrene
I praksis vil småkunder ofte kjøpe seg inn i hedgefond via såkalte fond-i-fond, som igjen investerer i flere ulike fond.

Dette bidrar til å dempe risikoen. Ulempen er at det gir et ekstra lag med gebyrer, og disse er gjerne varierende og uoversiktlige.

Gebyrene er så høye at den legendariske investoren Warren Buffett har inngått et veddemål om en million dollar. Han tror ikke at et utvalg fond-i-fond vil slå den generelle aksjeindeksen S&P 500 de neste ti årene.

Aksjefond
DN er også bekymret over at folk kan komme til å kjøpe aksjefond i stedet, og mener slike er «langt mer risikable».

Det er ikke nødvendigvis riktig. Den angivelig lavere risikoen i hedgefond er diskutabel. Som nevnt har kategorien bare eksistert i stort omfang i noen få år, og det er tidlig å konkludere, også når det gjelder risiko.

Likevel har vi sett flere eksempler på hedgefond som har kollapset på grunn av høy belåning. Det skjer ikke med aksjefond, selv om verdiene kan svinge mye.

I tillegg er risikoen i et bredt aksjefond mye enklere å vurdere og forholde seg til enn i et hedgefond. Det er grunn til å tro at avkastningen i hedgefond vil variere kraftig fra fond til fond, i og med at de står så fritt og kan bruke belåning. Det gjør det ekstra viktig å velge riktig fond, og ekstra ille å velge galt. Det øker risikoen for en investor.

Alt i alt er det ikke noe stort tap for vanlige småsparere hvis de ikke får puttet pengene sine i hedgefond.

Are Slettaner tidligere leder for Nettavisens økonomiseksjon, ansvarlig redaktør i iMarkedet.no og redaktør i Finansavisen. Han jobber nå for NA24 fra Connecticut utenfor New York, og skriver blant annet daglige kommentarartikler.

Her kan du lese den siste ukens kommentarer:
Cuba libre?
Ja til søndagshandel
Bråket rundt bensinprisen
Ettertanke om Telenor
Lån uten ansvar

Og her kan du lese enda mer kommentarstoff fra NA24.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere