NA24.no

Brannfakkel fra Norges mektigste finansmann

(Scanpix)
Sist oppdatert:
Milliardær Svein Støle mener politikerne og deres tallknusere bommer.

Norge betegnes ofte som annerledeslandet på grunn av en ekstremt sterk økonomi, lav ledighet og robuste sparemidler.

Opp igjennom historien har det ved flere anledninger vært samfunn, som i likhet med Norge, har fått store ekstraordinære inntekter. Fellesnevneren for de fleste av disse, er at pengene har blitt brukt i hui og hast, men når inntektene så forsvinner, har ikke samfunnet vært rustet til å takle overgangen.

Men spørsmålet er om Norge faktisk er annerledeslandet. I en artikkelserie de siste dagene har Nettavisen NA24 belyst problemstillingen.

Nå går milliardær Svein Støles meglerkjempe Pareto ut og sier at Norge er enda mer avhengig av oljen enn hva de fleste skulle tro.

- Kan ikke ta oppturen for gitt
Meglerhuset ser nå også klare faresignaler knyttet til den norske økonomien.

- En mer grunnleggende form for risiko gjelder den norske økonomien, som i 2012 har fremstått som både frisk og robust. På lengre sikt bør man ikke ta dette for gitt, skriver selskapet i sin årsrapport, som er ført i pennen av Finn Øystein Bergh - Kapitals tidligere redaksjonssjef.

For Paretos egne analyser tilsier at norsk økonomi har vært enda mer oljedrevet enn det som er allment kjent.

- Tradisjonelle BNP-tall fanger ikke opp prisendringer på olje, så det kan være greit å starte med inntektstall. Ifølge regjeringens siste perspektivmelding har prisøkningen på olje og naturgass bidratt med 2,0 prosentpoeng av den årlige snittveksten på 3,3 prosent i disponibel realinntekt for Norge i perioden 2004-2011.

- Regjeringen og SSB bommer
Faktisk mener de at regjeringen bommer på dette anslaget.

- Etter vår vurdering er det snarere en undervurdering. Her er nemlig oljens bidrag beregnet helt statisk. Det som mangler er hvordan høye oljepriser stimulerer fastlandsøkonomien.

- Når Statistisk sentralbyrå publiserer nøkkeltall for Fastlands-Norge, er det et helt sentralt tall som mangler: vårt viktigste eksportmarked. Etter våre anslag eksporterte fastlandsøkonomien i fjor varer og tjenester til petroleumsvirksomheten for over 215 milliarder kroner, men enn tre ganger så mye som i 2001. Målt som andel av fastlands-BNP tilsvarer det nesten ti prosent.

Pareto stiller seg spørsmålet om hvorfor det er så mye.

- Høyere oljepris gir selvfølgelig høyere aktivitet i Nordsjøen og derigjennom høyere aktivitet hos alle underleverandørene på fastlandet. Men det er ikke hele historien. Minst like viktig er det at oljen er blitt dyrere å utvinne. Modne oljefelt og komplisert geologi har vært en oppskrift på fastlandsfest.

- Motsatt av hva mange tror
Som eksempel trekkes landets desidert viktigste selskap frem.

- Kostnadsutviklingen for Statoil kan være en god illustrasjon. Mens driftskostnader og avskrivninger i 2001 summerte seg til under syv dollar fatet, kom de tilsvarende postene i fjor opp i nesten 20 dollar til sammen. Og her er nøkkelen: Mye av mellomlegget har havnet på fastlandet.

- Det er altså ikke oljeprisjubel og fete resultater i Nordsjøen som har smittet over på fastlandet. Forholdet er snarere omvendt. Fastlandet har dratt nytte av at oljevirksomheten ikke har tjent like mye penger som prisoppgangen skulle tilsi. Dermed havner mye mer av hver oljekrone på fastlandet enn for bare få år siden. Slik er også fastlandsøkonomien blitt oljefyrt.

- For norsk økonomi er dette mye viktigere enn den rene inntektseffekten fra oljeprisen. Det er også mye vanskeligere å posisjonere ut enn den mer marginale delen av oljeinntektene som politikerne diskuterer.

- Kun 500 milliarder større
Heller ikke oljefondet slipper unna Paretos kritikk.

- Statens pensjonsfond utland, mer kjent som oljefondet, hadde ved årsskiftet en verdi på over 3.800 milliarder kroner. Nesten halvparten, omtrent 1.760 milliarder, kan tilskrives høyere oljepriser enn man la til grunn da oljefondet ble opprettet. Men oljefondet er ikke blitt 1.760 milliarder større enn man så for seg da. Det er bare blitt snaut 500 milliarder større, ifølge våre egne beregninger.

Selv om oljefondet skal investere i utlandet har det påvirket lønnsspiralen her hjemme.

- Lavere realavkastning enn de forventede fire prosent forklarer godt og vel halvparten av forskjellen. Resten - tilfeldigvis nærmere 500 milliarder det også - skyldes i all hovedsak at mer av oljeinntektene har lekket ut som høyere kostnader. Og de kostnadene har i stor grad vært inntekter for fastlandsbedriftene.

- Omfanget er ikke uvesentlig her. Regjeringen har gjort et poeng av at man nå bruker mindre oljepenger enn den såkalte handlingsregelen tilsier. Dette underforbruket utgjør til sammen 42 milliarder 2012-kroner siden oljefondet ble opprettet.

- Brukt mye mer oljepenger
Pareto peker på at politikerne har brukt mer penger enn hva de faktisk skulle ha gjort.

- I realiteten har man antakelig brukt mer penger enn forutsatt, siden handlingsregelen automatisk gir høyere pengebruk når fondet vokser. Når fondet nå er blitt nesten 500 milliarder høyere enn forutsatt, gir dette grovt regnet mulighet til å bruke 20 milliarder ekstra i året uten å bruke handlingsregelen. Denne effekten er likevel mye viktigere - og undervurdert: Noen milliarder mer eller mindre over statsbudsjettet drukner mot de nærmere 500 milliarder som har lekket ut som stimulanser til fastlandsøkonomien. Og da har vi ikke tatt med en eneste krone i ringvirkninger (multiplikatoreffekten).

På grunn av dette kommer Pareto frem til følgende konklusjon:

- Også Fastlands-Norge svinger i takt med oljeprisen.

Finanskjempen ser oppsidene oljepengene har gjort, men kommer også med en klar advarsel.

- Selvfølgelig er det positivt at oljeinntektene har kommet større deler av norsk næringsliv til gode. Dette har gitt frisk aktivitet, høy sysselsetting og god avkastning for aksjonærene. Men heller ikke denne avkastningen er risikofri. Norsk økonomi er neppe så vaksinert mot dårlige konjunkturer som mange nå synes å forutsette.

Nettavisen NA24 har de siste dagene skrevet flere artikler om Norge bruker oljepengene riktig, og om landets økonomi er sikret mot en nedtur.

LES SAKENE HER:

- Norge er på vei til å bli sykt

- Vi er et lite land og har cirka 600.000 som står utenfor

- Lønnen til alle nordmenn må stagges

Vil skrote Jens' hjertebarn

- Jens Stoltenberg har sviktet

Ap slår kraftig tilbake mot regjeringskollega

- Norsk økonomi er et pyramidespill

Saftig suksess
Støle startet sin karriere i Kapital, men gikk i 1987 over i meglerhuset til Dagfinn Sundal og Jan Petter Collier.

I 1991 ble han sjef for Pareto, som da var eid av Oslobanken. Etter en periode med problemer i Oslobanken, kjøpte Støle, Widar Salbuvik, Anders Endresson og Erik Bartnes ut de gamle eierne.

Støle eier til sammen 86 prosent av Pareto AS, som igjen eier 75 prosent av Pareto Securities.

Under Støles ledelse har selskapet hatt en fantastisk opptur.

I fjor sørget Paretos 580 ansatte for driftsinntekter på hele 1,9 milliarder kroner, viser de ferske regnskapstallene.

Driftsresultatet ble på 789 millioner kroner, resultatet før skatt endte på 689 millioner kroner noe som ga et årsresultat på pene 536 millioner kroner. Egenkapitalen i selskapet var ved årets utgang på pene 4,1 milliarder kroner.

Hans tidligere arbeidsgiver Kapital, verdsatte finansmannens formue til 6,5 milliarder kroner i september i fjor. Nå har den trolig vokst enda mer.

Tross suksessen velger den opprinnelige sørlendingen å leve et tilbaketrukket liv. Han ønsker da heller ikke å kommentere saken ytterligere.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere