NA24.no

Børsen felt av renten

Sist oppdatert:
Snikende renteoppgang skremmer aksjemarkedet.

Stigende renter på statsobligasjoner sendte sammen med en dalende oljepris Oslo Børs ned fra oppturen. Det startet godt, men det rakk ikke helt inn.

NA24 - din næringslivsavis

Hovedindeksen på Oslo Børs falt 1,10 prosent til 482,20 poeng. Omsetningen tok seg noe opp etter mandagens daffe handel, men holder seg godt under snittnivåene hittil i år. Totalt byttet aksjer og verdipapirer for til sammen 9,9 milliarder kroner hender på Oslo Børs.

Verden rundt
Frykten for konsekvensene av de stigende rentene på de amerikanske statsobligasjonene sendte børsene rundt om i verden nedover. Tirsdag steg de lange rentene i USA til 5,21 prosent og var med det markant over mandagens nivåer. I forrige uke passerte renten på statsobligasjonene 5 prosent for første gang på over ett år. Dette medførte store fall på det globale aksjemarkedet.

Faren er at aksjer blir mindre attraktivt ettersom avkastningen i obligasjons- og rentemarkedet øker. Risikoen på statsobligasjoner er lavere enn i aksjemarkedet, og dermed blir disse investeringene mer attraktive når avkastningen øker.

Råolje ned
I råvaremarkedet falt prisen på råoljekontrakter. Mandag steg oljen på bekymringer i forbindelse med leveringssituasjonen og tilgangen til drivstoff. Tirsdag ble denne frykten noe svakere ettersom bensinprisene falt. Nedgangen i oljeprisen trosset anslagene fra det internasjonale energibyrået IEA.

IEA venter at oljeetterspørselen vil øke langt mer enn tidligere antatt. Når ser de en etterspørselsvekst for inneværende år på 2 prosent mot det tidligere anslaget på 1,8 prosent. Det er særlig i andre halvår at de spår et stramt oljemarked.

Da Oslo Børs stengte kostet et fat nordsjøolje med levering i juli 68,56 dollar, noe som er en nedtur på 1,44 prosent ved råvarebørsen i London. En dollar kostet samtidig 6,09 dollar.

Fusjonskameratene ned
Fallet i oljeprisen sendte fusjonskameratene Statoil og Norsk Hydro ned 0,90 prosent til 165,50 kroner og 1,84 prosent til 213 kroner. Danske Bank sto for 80 prosent av nettosalget i Hydro, mens Glitnir og Carnegie var de største nettoselgerne i Statoil.

DNO gikk i motsatt retning. Aksjen steg 0,96 prosent til 11,53 kroner. Selskapet skal skille ut sin virksomhet på norsk sokkel i et eget selskap. Formålet er å synliggjøre verdiene i porteføljen på norsk sokkel og DNO skal i forbindelse med utskillelsen av det nye selskapet gjennomføre en rettet emisjon mot eksisterende aksjonærer og nye investorer på inntil 538 millioner kroner.

Selger?
De som følger oljeselskapet tett tror at oppsplittingen gjør det lettere å selge deler av DNO.

- Det betyr at det blir lettere å selge bitene hver for seg enn totalen, sier oljeanalytiker Bjørn Inge Tønnessen i DnB NOR Markets til NA24.

Analytiker Carl Christian Bachke i Fondsfinans tror også at DNO vil selge ut deler av virksomheten, men tør ikke spå i hvilken leir.

- DNO er nok mer tilbøyelige til å selge sine internasjonale aktiviteter, sier Bachke, men tror nok at det ikke vil skje før oljelovgivningen i Irak er på plass.

Usikkert
Likevel tror analytikeren at det kan godt være at det motsatte skjer. At de selger den norske virksomheten og beholder den internasjonale.

Dette har nemlig DNO gjort tidligere. Da havnet den norske og britiske porteføljen på svenske hender i Lundin Oil.

Seismikkselskapet Global Geo Service steg 11,04 prosent til 1,71 kroner. Oslo Børs undersøkte kursutviklingen i aksjen og innførte dermed en børspause. Etter kort tid ble pausen opphevet uten at det forelå noe nytt rundt selskapet.

Mediekonsernet Schibsted var blant de svakste aksjene på børsen. Schibsted-aksjen falt 3,44 prosent til 281 kroner. De tre internasjonale meglerhusene Neonet, Merrill Lynch og UBS Waburg var de største nettoselgerne.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere