Bruker 70 ganger så lang tid på papirarbeid

Kommunene i Norge har store avvik i tiden de bruker.

Kommunene i Norge har store avvik i tiden de bruker.

Enorme forskjeller i Kommune-Norge.

Byggesaker krever en del papirarbeid.

Det som er imidlertid er spesielt er at kommunene i Norge har enorme avvik i hvor lang tid de bruker på papirmølla.

Til eksempel bruker Vanylven 3 dager i snitt - mot Grue sine 210 dager.

- Det er overraskende store forskjeller i antall uker og dager som innbyggere og næringsliv må vente for å få avgjort byggesaker, sier Terje Strøm, sjeføkonom hos NyAnalyse, til Nettavisen NA24.

Huseiernes Landsforbund reagerer også.

- Vi har liten forståelse for at man flere steder må vente i flere måneder på tillatelse til å sette opp en bygning som tilfredsstiller alle krav i offentlige planer. Et problem i Norge er at det bygges for lite, ikke at det bygges for mye, sier administrerende direktør Peter Batta til Nettavisen NA24.

Terje Strøm, sjeføkonom i NyAnalyse, er overrasket.


For det er ikke bare de nevnte kommunene som skiller seg ut.

Av de 20 kommunene som er på topp tar det i snitt kun 7 dager å behandle sakene.

- Nesodden ligger godt an med 1 ukes saksbehandling, og betyr dette effektiv saksbehandling eller svært få byggesaker. Rakkestad ligger høyt oppe. I hyttekommuner som Gol og Hemsedal er det også korte køer for byggesaker i 2013. Kan det være fordi hytteutbygging går i rykk og napp, eller skyldes det gode rutiner?

Her er kommunene på topp:

Foto: N


Men av de 20 kommunene som er på bunn tar den samme jobben vel 105 dager.

- Årsakene bak er det bare mulig å spekulere i uten grundigere oppfølging. Men stor aktivitet, eller antall søknader samtidig, kan gi senere saksbehandling. Liten administrasjon kan forsinke saksbehandlingen, og kompleksitet i byggesakene kan gi grunn til lengre behandling, sier Strøm.

Her er kommunene på bunn:


- I byggesaker som ligger innenfor alle krav som finnes i planer, og der det ikke er naboprotester, har kommunene behandlingsfrist på 3 uker. Hvis det foreligger protester fra naboer er fristen for kommunen utvidet til 12 uker, eller 84 dager. Det viser seg at altfor mange kommuner fremdeles bruker mer enn 12 uker eller 84 dager på å behandle en slik søknad. Når en kommune overskrider tidsfristen for saksbehandling har søkeren rett til redusert byggesaksgebyr, sier Batta.

Tallene er de som kommunene selv har sendt inn til Kostra/SSB.

- For eksempel ligger en vekstkommune ved Gardermoen, Ullensaker, på 12 ukersfristen (84 dager) i gjennomsnitt. Det kan skyldes ekstraordinær pågang i 2013, men i praksis betyr det at mange må vente mye lenger. Det er grunn til å sette spørsmålstegn med flere andre kommuner også. Hva skjer i Alta for tiden, eller i Molde? spør Strøm.

Batta peker på at antallet kommuner kan spille inn.

- Mange av kommunene som bruker lengst tid er små utkantkommuner med unntak av Molde, Lillesand, Alta og Ullensaker. I tillegg til spørsmål om bemanning, er tilgangen på kompetent arbeidskraft begrenset. Med så mange kommuner som i Norge viser det seg vanskelig å få tak i nok kvalifiserte fagfolk alle steder. Kommunens vilje til å prioritere kort saksbehandling er også avgjørende. Vi tror at kommuner som både ønsker det og som arbeider for vekst og økt tilflytting vil jobbe hardt for å få behandlingstiden ned.

Peter Batta mener at kommunene sliter med å få tak i nok og rett personale. Foto: (Scanpix)


Byggesaker som har en frist på 12 uker er:
* Søknad om rammetillatelse eller endring av denne
* Søknad om deletillatelse
* 1. gangs behandling av private reguleringsforslag
* Kommunestyrets behandling av reguleringssaker

Batta sier at bemanningen er viktig.

- Mye av forklaringen på hvorfor forskjellene mellom kommunene er så store har med bemanning å gjøre. I en del kommuner arbeider for få personer med byggesaker. Når kommunene har anledning til å kreve gebyr, inntil selvkost, for byggesaksbehandlingen, har de ikke noen unnskyldning for å være underbemannet i lang tid.

Han sier at kommuner som vokser raskt, opplever at de raskt får finansielle problemer.

- Årsaken er at overføringssystemet til kommunene ikke tar hensyn til de voldsomme ekstra investeringene vekstkommuner pådrar seg med store behov for nye skoler, flere omsorgsbygg og lignende, veier og infrastruktur. Vi kan ikke se bort fra at enkelte kommuner lar være å presse gjennom kortere behandlingstid fordi det ikke gavner kommunens økonomi.

- Må være feil
Hos Vanylven, som behandlet sakene raskest i fjor, tar de sakene fortløpende.

- Vi er effektive og tar sakene etter hvert som de kommer inn, legger de ikke på vent, opplyser Terje Kolstad, avdelingsleder plan- og utviklingsavdelingen, til Nettavisen NA24.

Grue, som ifølge tallene behandlet sakene tregest i fjor, mener det skyldes en feil.

- Det må ha skjedd en feil her. For søknader om tillatelse til tiltak har gjennomsnittlig saksbehandlingstid vært 52 dager! Ikke 210 som av en eller annen grunn har blitt opplyst, melder avdelingsingeniør Johny Solvang.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.