*Nettavisen* Økonomi.

Clinton får skylda for skyhøye lønnsforskjeller

OOPS: Det som skulle bli en stopper for høye lederlønninger, ble starten på en lønnsbonanza. Bill Clintons lov har skapt skyhøye lønnsforskjeller i USA. Foto: Richard Ellis (Getty Images)

Bill Clinton ville jevne ut lønnsforskjellene. Konsekvensen ble stikk motsatt.

Lønnsgapet mellom arbeidere og toppsjefer i USA kommer til å bli en av de store politiske debattene før valget presidentvalget i 2016.

Mens gapet ikke er like stort som tidligere i mindre bedrifter i USA, fortsetter lønnsgapet å øke i USAs 500 største selskaper. I dag har toppsjefene godt over 300 ganger høyere lønn enn arbeiderne på gulvet.

Statistikk fra arbeidstakerorganisasjonen AFL-CIO viser at toppsjefene i selskapene på S&P 500 indeksen hadde en gjennomsnittsinntekt på 11,7 millioner dollar mens arbeidere uten lederstillinger hadde en snittlønn på 35.200 dollar.

Både demokrater og republikanere vet at lønnsgapet må stoppes. Spørsmålet er bare hvordan.

I den forbindelse har finansekspert David Nelson skrevet om hva som gikk galt for Yahoo.

Tok grep
Da Bill Clinton inntok Det hvite hus i 1993 hadde lønnsgapet mellom arbeidere og toppsjefer allerede startet.

Clinton ville gjøre noe med dette, og innførte et skattetak på 1 million dollar for hva selskaper kunne føre i fradrag for lønn til administrerende direktør.

Klikk på bildet for å forstørre.

KLIKK FOR STØRRE BILDE: Denne grafen viser hvordan lønningene til toppsjefene tok av i 1994, uten at selskapenes overskudd eller de ansattes lønninger fulgte etter. Foto: (askquestions.org)

Dette insitamentet var vel og bra, og kunne ha tvunget styrene til å revurderer lønnen til toppsjefene.

Problemet var at med den nye skatteregelen kom et unntak - bonusordninger.

Clintons lov ble den nye trenden i styrerommene. Sjefene fikk i større grad betalt i aksjer, og noen sjefer tok til takke med 1 dollar i fastlønn mot en desto hyggeligere bonusordning.

Nelsons løsning
Nelson beskriver også at kreativ regnskapsføring gjorde at de store kostnadene til topplønninger ikke dukket opp i regnskapene.

Klikk på bildet for å forstørre.

KLIKK FOR STØRRE BILDE: Grafen viser utvikling i forskjell mellom toppsjef og vanlig lønnsmottaker. Foto: (AFL-CEO)

- Når opinionen leser at Larry Ellison, tidligere administrerende direktør i Oracle, mottar 78 millioner dollar i kompensasjon, så bare rister de på hodet i vantro, uvitende om hvor mye kreativ regnskapsføring som skal til for at et selskap skal kunne utbetale et slikt beløp, skriver Nelson.

Nelson mener at politikerne ikke kan regulere topplønningene, men at det er aksjeeierne som må skrike ut om at alt for mye av overskuddet går i lomma på toppsjefene.













Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.