NA24.no

Danseband mot disko

Sist oppdatert:
Svenske danseband tapte slaget mot diskoen, heldigvis.

(NA24-KOMMENTAR): Svensk dansebandmusikk kan anvendes til så mangt. Fra før har vi sett at den kan brukes som et fremragende eksempel på uforutsette konsekvenser av beskatning (Høy skatt gir stygge klær).

Også ting som konkurranse, endringsvegring og det som på engelsk kalles «creative destruction» kan illustreres ved hjelp av danseband. Et 29 år gammelt innslag fra svensk TV går nå sin seiersgang på internett, og viser hva som skjer når nykommere (diskoteker) utforder de etablerte aktørene (dansebandene).

- Stjeler våre jobber
Innslaget innledes slik: - Stopp diskomusikken, den stjeler våre jobber, mener Musikerforbundet, som nå krever en særskilt diskoavgift og spritstopp for utesteder som går over til disko.

Så ser vi en dyster mann som kan fortelle følgende: - Diskotekmusikken på grammofon holder på å konkurrere i hjel danseorkestrene.

Vi får også et hjerteskjærende møte med den svenske dansebandmusikeren Janne Landegren, endog finalist i den svenske Eurovisjon-finalen, som må ta den tunge veien til arbeidskontoret, iført noe som minner om tyrolske lederhosen (formodentlig et sceneantrekk, jf. tidligere kommentar). Landegren betegnes som «det siste offeret for dansebanddøden».

Big Brother
Den store, stygge ulven er en diskotekeier som i innslaget bare betegnes som «Big Brother» (men som egentlig er en nigeriansk innvandrer som heter Sydney Onayemi og som etablerte noen av de mest trendsettende klubbene i Sverige på 1980-tallet).

Konfrontert med trusselen om å miste serveringstillatelsen, setter Onayemi det hele på plass: - Siden jeg nekter å ta inn musikk som mine gjester stort sett ikke vil ha noe med å gjøre, så skal en eller annen jævel utpresse meg og ta fra meg mine rettigheter – ja, det er en del av dagens svenske samfunn som jeg skarpt må protestere mot.

Gammelt og trygt, nytt og skummelt
I dag fremstår innslaget fra Sovjetunionen, eeh Sverige, lettere absurd, men det ligger allmenngyldig lærdom på lur.

Innslaget viser hvor lett det er for etablerte interesser å vise til problemene som skapes av nye markedstrender og nye konkurrenter. Se, en mann blir arbeidsledig! Det er mye vanskeligere å vise frem mulighetene som kan skapes av omveltning og ny konkurranse.

I tillegg viser innslaget hvordan de etablerte er godt organisert, mens de nye ikke er det. Musikerforbundet, en del av svensk LO, representerte de etablerte dansebandmusikerne. Diskotekene ble på TV representert ved en utlending som ikke en gang ble omtalt med sitt egentlige navn.

Til sist kan man spørre hvor mye potensial som egentlig ligger hos de etablerte aktørene, de som vil hindre konkurransen. Popmusikk ble en stor eksportnæring for Sverige på 1980- og 1990-tallet, men det var ikke Flamingokvintetten og Lasse Stefanz som skapte utenlandssuksess i kjølvannet etter Abba. Det var Roxette, Hives, Ace of Base, Europe, The Cardigans og mange flere. På et tidspunkt skrøt Sverige av å være verdens tredje største musikkeksportør, etter USA og Storbritannia.

Mange av disse bandene skapte musikk som i stor grad ble spilt på – ja, nettopp – diskoteker, både i Sverige og i utlandet. De så muligheter, ikke trusler.

Are Slettaner tidligere leder for Nettavisens økonomiseksjon, ansvarlig redaktør i iMarkedet.no og redaktør i Finansavisen. Han jobber nå for NA24 fra Connecticut utenfor New York, og skriver blant annet daglige kommentarartikler.

Her kan du lese den siste ukens kommentarer:
Suksessfond ble fiasko
Valgflesk med bensinsmak
Mat og moral
Moderne dommedagsprofeter
Penger spart er penger tapt

Og her kan du lese enda mer kommentarstoff fra NA24.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere