NA24.no

Valuta USD 7,77 EUR 9,60 GBP 11,12 SEK 92,37
Oslo Børs 0,19%
Foto: Henrik Arneberg (Nettavisen)

Dårligere tilbud på grunn av sniking

Sist oppdatert:
Taper titalls millioner på frekkaser.

Det kan koste deg dyrt og ikke kjøpe billett når du kjører kollektivt.

Mellom 750 og 900 kroner må du ut med om du blir tatt uten gyldig betalingsbevis på tog, trikk, bane eller buss i Oslo, men kun en liten del av dem som ikke kjøper billett blir tatt på fersk gjerning.

- Basert på fjorårets tall regner Ruter med et tap på cirka 100 millioner kroner årlig, sier Gro Tvedt Anderssen, kommunikasjonsrådgiver i Ruter, til Nettavisen NA24.

- Vi får inn igjen omtrent 33 millioner kroner i gebyrer, og estimert årlig tap på sniking er dermed 67 millioner kroner, fortsetter hun.

- Kollektivtrafikk er et spleiselag
Tall fra 2012 viser at 96,5 prosent av alle passasjerene hadde gyldig billett når de reiste med Ruter.

Forhåndsannonserte storkontroller på t-bane, buss, trikk og båt ble i 2012 iverksatt i et forsøk på å bevisstgjøre kundene om at de må huske å ha gyldig billett. Selskapet tror dette tiltaket kombinert med holdningskampanjer, ofte med humoristisk tilsnitt, har vært med på å bidra til at snikprosenten har holdt seg relativt lav over flere år.

- Vi tror disse har en god effekt, og at de fleste har en forståelse for at kollektivtrafikk er et spleiselag, sier Tvedt Anderssen.

- Nesten 90 prosent mener det ikke er sosialt akseptabelt å snike på offentlige kommunikasjonsmidler, fortsetter hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

- Kunne utviklet kollektivtilbudet
I 2012 meldte Ruter om driftsinntekter på i overkant av 5,4 milliarder kroner.

Driftsresultatet endte på negative 15,5 millioner kroner, men finansinntekter på i overkant av 24,4 millioner kroner bidro til et resultat før skatt på nærmere 3,9 millioner kroner.

Drøyt halvparten av Ruters inntekter kommer fra billettsalg. Resten utgjør offentlige tilskudd, eller sagt på en annen måte; skatteinntekter som alle har vært med på å betale inn.

- Bidrar snikere til at billettprisene økes?

- Ruters billetter justeres hvert år i takt med rammene satt for prisvekst på kommunal tjenesteyting i statsbudsjettet, sier Tvedt Andersen, som alikevel medgir at snikingen har en negativ sideeffekt.

- For pengene vi taper på snik kunne vi utviklet kollektivtilbudet enda bedre, som for eksempel kjøpt inn to nye trikker eller et 20- talls busser kunne kjørt et helt år, fortsetter hun.

- Får inn cirka 15 millioner hvert år
I likhet med Ruter plages også NSB av snikere.

Selskapet ønsker imidlertid ikke å anslå hvor mye de taper på dem som bryter loven.

- 3,7 prosent av kundene som blir kontrollert har ikke gyldig billett. Hvor mye dette utgjør i tapte billettinntekter er litt vanskelig å beregne, da det kommer an på prisen på billetten de skulle hatt, sier Åge-Christoffer Lundeby, kommunikasjonssjef i NSB, til Nettavisen NA24.

NSB operer med samme avgiftsstørrelser som Ruter, og Lundeby opplyser om at selskapet får inn flere millioner i avgifter fra snikende passasjerer hvert år.

- Det blir utstedt gebyrer for i underkant av 15 millioner kroner per år, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Vil ha høyere bøter
Helt siden 2003 har avgiften for å snike på trikk, buss og bane vært på 750 kroner dersom man gjør opp på stedet, og 900 kroner om man velger å betale i etterkant.

Disse avgiftene har både Ruter og NSB ønsket å heve.

- Ruter sendte søknad til Samferdselsdepartementet høsten 2012 der vi ba om å få øke gebyret for å snike til henholdsvis 850 og 1.200 kroner. Denne søknaden ble avslått. Ruter tok saken til etterretning, og forholder seg til vedtaket fra departementet, sier Tvedt Anderssen, i Ruter.

Også NSB har søkt om å heve størrelsen på gebyrene.

- Dette ble imidlertid avvist, sier Lundeby.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere