NA24.no


Ansiktsgjenkjenning, som vist her under en teknologikonferanse i Washsington i fjor, er noe av det kunstig intelligens og maskinlæring brukes til. Fredag var kunstig intelligens temaet på en konferanse i Oslo i regi av Dataforeningen.
Ansiktsgjenkjenning, som vist her under en teknologikonferanse i Washsington i fjor, er noe av det kunstig intelligens og maskinlæring brukes til. Fredag var kunstig intelligens temaet på en konferanse i Oslo i regi av Dataforeningen. Foto: Saul Loeb (AFP)

Datatilsynet: Kunstig intelligens utfordrer personvernet

Sist oppdatert:
Kunstig intelligens utfordrer personvernet, og det stilles store krav til utviklere og bestillere samt våkenhet hos deg som sluttbruker.

– Vi i Datatilsynet tror ikke at kunstig intelligens vil bli personvernets undergang, sier Christine Dalebø Gjerdevik, rådgiver i Datatilsynet på lanseringen av tilsynets rapport om kunstig intelligens og personvern.

Les også: Teknologitrendene som vil snu opp ned på medievanene våre - igjen

På en konferanse i Oslo fredag om kunstig intelligens var temaet blant annet maskinlæring, kunstig intelligens og etikk.

Einar Duenger Bøhn, professor ved Universitetet i Agder, advarte mot personlig informasjon på avveie og brukte Facebook som eksempel:

- Folk deler gjerne på Facebook, men det farlige er hvordan dataene dine blir brukt.

- Hvis vi noen gang greier å bygge en maskin med såkalt «general intelligence», virkelig kunstig intelligens, er vi avhengig av at den har moral, sa Bjørn Taale Sandberg i Telenors forskningsavdeling på konferansen.

Selvkjørende biler, persontilpasset medisin og andre former for kunstig intelligens krever store mengder informasjon, inkludert personopplysninger, for å lære å ta beslutninger.

– Kunstig intelligens trenger mye mer info enn mennesker for å lære, sier Gjerdevik i Datatilsynet.

Nettopp det er en utfordring for personvernet, ifølge Gjerdevik. I den nye rapporten trekker Datatilsynet også fram at kunstig intelligens er en utfordring for prinsippet om at den enkelte skal få vite hvordan personopplysningene om seg selv blir brukt. Det er også en utfordring for prinsippet om ikke-diskriminering, fordi maskiner med kunstig intelligens blir ikke mer objektiv enn de opplysningene de trenes på. Derfor sier Datatilsynet at maskinene må få informasjon som er balansert og representativ.

Datatilsynet mener at er opp til både dem som utvikler systemene og dem som kjøper og bruker dem å passe på at de ikke bryter personvernet.

«Vi er altså fremdeles er i en tidlig fase av utviklingen av KI, og dette er et godt tidspunkt å sørge for at teknologien følger spillereglene i samfunnet», står det i rapporten.

(©NTB)

Din rett på informasjon og innsyn

(Hentet fra rapporten Kunstig intelligens og personvern)

Rett til informasjon. Du har rett på forståelig og lett tilgjengelig informasjon om at personopplysninger om deg blir behandlet. Denne retten gjelder både når virksomheter innhenter opplysninger fra deg direkte, og når de hentes fra andre kilder. Du skal da blant annet få vite hva opplysningene skal brukes til (formål) og hvilket behandlingsgrunnlag virksomheten baserer behandlingen på. Det kan for eksempel være hjemmel i lov, en avtale eller ditt uttrykkelige samtykke.

Samtykke. I mange sammenhenger må den som skal behandle personopplysninger om deg få ditt samtykke før behandlingen kan settes i gang. Den som behandler opplysningene er selv ansvarlig for å dokumentere at et gyldig samtykke er blitt gitt, det vil si at du har gitt en frivillig, spesifikk, informert og utvetydig erklæring om at du godtar at dine personopplysninger blir behandlet. Du har også rett til å trekke samtykker du har gitt tidligere.

Rett til innsyn. Du har rett til å kontakte virksomhetene og be om å få vite om de behandler opplysninger om deg, og i så fall hva som da er registrert om deg. Du har som regel rett til å få en kopi av de registrerte opplysningene. Det er imidlertid noen unntak fra innsynsretten, for eksempel innen justissektoren.

Retten til å korrigere og slette opplysninger. Du har rett til å kreve at uriktige eller unødvendige opplysninger om deg blir korrigert eller slettet.

Retten til å komme med innsigelse mot at opplysninger om deg blir behandlet. Du kan ha rett til å protestere mot at personopplysninger om deg blir behandlet. Dersom du protesterer mot direkte markedsføring, skal den stoppes uten at du trenger å gi noen nærmere begrunnelse. I andre sammenhenger kan det være at du må begrunne innsigelsesretten din med forhold som er knyttet til din situasjon. Da må virksomheten stoppe behandlingen, med mindre de kan påvise at de har tvingende berettigede grunner til å behandle opplysningene, og at disse grunnene veier tyngre enn dine interesser, rettigheter og friheter.

Retten til å kreve begrenset behandling. Dersom du mener at noen opplysninger er feil, behandles ulovlig, eller du har benyttet retten til å protestere mot behandlingen, kan virksomheten bli nødt til å stoppe bruken av opplysningene, men fortsatt lagre disse fram til uenigheten er avklart.

Dataportabilitet. Dersom du etter avtale eller samtykke har gitt fra deg opplysninger om deg selv, kan du kreve disse opplysningene utlevert fra virksomheten i en strukturert, alminnelig anvendt og maskinlesbar form.

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere