NA24.no

De har tjent 32 milliarder på maten din

(Montasje)
Sist oppdatert:
Og nå setter de opp prisene.

Alle matvarekongene i Norge er også blant landets rikeste personer. Ser man på rikinglisten til Kapital får man opp følgende:

* Johan Johannson, som eier over 62 prosent av NorgesGruppen, er tredje rikest med 20 milliarder i formue.
* Odd Reitan, som eier Reitangruppen, er fjerde rikest med en formue på 19 milliarder.
* Stein Erik Hagen, som bygde seg opp med Ica og nå selger mat gjennom Orkla, er sjette rikest med 13,3 milliarder i formue.
* Per Erik Buru, som har blitt søkkrik på Kiwi, er på 132. plass med 1,2 milliarder i formue.

Nå settes prisene på matvarer opp, begrunnet med økte råvarepriser.

- Det er en rekke årsaker til at prisene går opp, men den viktigste årsaken er at det er en enorm økning i råvareprisene internasjonalt. Vi ser en bredbasert oppgang på råvarer som sukker, kakao, hvete og vegetabilske oljer. En tommelfingerregel er at 50 prosent av det vi spiser (kaloriinntaket) er importert. Det er hovedårsaken til prisoppgangen, sa Håkon Mageli, direktør for Corporate Affairs hos Orkla Brands, til Nettavisen tirsdag.

Les også: Nå blir maten din dyrere

Men det spørs om noen av matkongene vil komme til å tape penger på at matvareprisene øker.

Ole Robert Reitan, administrerende direktør i Rema 1000 og sønn av selvutnevnt Kolonialmajor Odd Reitan, vil imidlertid ikke være med på at det er butikkene som kommer til å tjene mer penger på prisøkningen.

- Jeg ser jo at vi er nødt til å ha noen prisstigninger i år, rett og slett fordi det er enkelte råvarer som har steget mye i pris de siste årene som ikke har tatt ut i pris. Så at det blir noen prisstigninger innenfor noen kategorier. Den ser jeg og jeg har forståelse for det, sier han til NA24.

Videre peker han på at kjøpmennene ikke har fått betalt:

- Men samtidig så har jeg sympati for at det innenfor enkelte varegrupper har det vært ganske trangt på innsiden det siste året for det har vært vanskelig å få ut effekt av deres egne kostnader. Så sånn sett så har jeg forståelse for at det blir en prisstigning, sier Reitan.

- Selg apekatter
Han peker på at Reitangruppens butikker gjør alt de kan for å holde prisene så lave som mulig. Blant annet innebærer dette at Rema 1000 butikkene jobber mye med å bli bedre på det som ikke medfører ekstra utgifter. Han trekker fram renhold, uniformering, godt lederskap og godt miljøet internt i hver enkelt franchisebedrift.

- Det er vår jobb å kjempe mot prisstigninger med nebb og klør hele tiden. Og i hvert fall sørge for at det blir mindre prisstigning på våre innpriser enn på konkurrentene sine. Så det jobber vi jo med kontinuerlig, sier Reitan.

Han legger ikke skjul på at det er omsetning som er viktig.

- Vi har jo samme påslaget som vi har hatt fram til nå og vårt påslag går jo ofte ned, for jo større vi blir og jo større volumene blir jo mindre inntjening i prosent har vi behov for. Så vi holder jo igjen hele tiden. En så jo nå en prisundersøkelse som Nettavisen gjennomførte rett over nyttår der vi hadde fem prosent avstand til Rimi og åtte prosent avstand til Kiwi på pris. Så vi holder jo igjen alt det vi klarer og det har vært vår målsetting hele tiden å være fem prosent billigere enn konkurrentene, sier Reitan til NA24.

Han gir uttrykk for at Rema-butikker som sliter med tallene får beskjed å fokusere på omsetning, og å selge med livet som innsats og fanden i hælene.

- Selg apekatter om dere må og fokuser på volum, ikke prosent, sier Reitan.

Det er liten tvil om at det ligger mye penger i salg av mat.

- I konsernet så er det Rema 1000 som er mest lønnsomt, sier han til NA24

Tjener mest på egne merkevarer
Emv-varer, eller egne merkevarer som Landlord, Firstprice og Coop, har blitt milliardindustri i løpet av de siste ti årene. Disse utgjør et sted mellom 8 og 15 prosent av butikkenes omsetning, litt avhengig av hvor i landet du er og hvilket butikk-konsept tallene hentes fra.

Ifølge Reitan er det ikke lenger slik at forbrukerne er fornøyd med en ok kvalitet, så lenge det er billig. Forbrukerne forventer topp kvalitet og lav pris.

Med andre ord er det ikke merkevarene som har forandret seg. Det er emv-varene som har forandret butikkbildet. Varene gjør at hver enkelt lokalbutikk kan skille seg mer fra konkurrenten, men det gjør også at det blir konkurranse om kundene der de store ledende produsentene tidligere hadde et tilnærmet monopol, og dermed nesten ukritisk kunne sette prisen etter eget ønske.

Reitan avslører likevel at det er god butikk i disse varene også for Rema 1000.

- Det skal være en naturlig andel innenfor de varegruppene som behøver det. Vi vil ha egne merkevare innenfor de kategoriene der det er råvaremangel, slik at vi har mer kontroll på å sikre oss råvarer. Vi vil ha det der det er liten konkurranse mellom leverandørene i dag og vi vil ha det der det er lite lønnsomhet, slik at vi kan bygge lønnsomhet innenfor kategorier som er ulønnsomme i dag.

- Vi kan selge emv-varer rimeligere med høyere inntjening, sier Reitan

Reitan trekker fram kostnadsstyring og eksponeringsløsninger som viktige for Rema 1000. Kostnadsstyring ved å velge løsninger som ikke krever høy bemanning. Eksempelet er enkle hylleløsninger som gjør at du kan trille pallen rett ut i butikk uten å måtte stable den inn i en hylle. Det sparer en masse tid og krever derfor mindre bemanning og koster derfor mindre penger. Produktet forblir det samme.

- Vi, Rema 1000, selger akkurat den samme Gilde-kjøttdeigen som Coop Mega eller Meny. Forskjellen er hvor mye kunden betaler for varen, sier Reitan.

Mulig handletur
Det er liten tvil om at Reitan-familien vet de har truffet spikeren på hodet og at deres lavpriskonsepter har slått godt an.

Hva gjør Rema 1000 bedre enn andre lavprisbutikker?

- Vi har større butikker. Vi er bedre på pris og vi skal være bedre på kvalitet, sier Ole Robert Reitan.

Når Reitangruppen i 2001 bestemte seg for å kjøpe Narvesen måtte de låne 3,7 milliarder kroner. Reitan sier at dette beløpet ble betalt tilbake i sin helhet i 2005.

Det er nå satt av en dato i 2012 da Reitangruppen igjen vil være gjeldfri. Men hva som skjer med overskuddet da vil ikke butikksjefen avsløre.

- Vi får se hva vi finner på, kanskje vi kjøper noe annet, sier han.

Les flere saker på NA24

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere