Nordmenn har i dag 115 milliarder kroner i forbruksgjeld, ifølge Finanstilsynet.

Og det blir stadig mer. Vi må tilbake til finanskrisen i 2008 for å finne en høyere vekst. For fjoråret var veksten i denne type lån på hele 11,4 prosent. Året før var veksten på 15 prosent.

Kredittkort, forbrukslån og andre smålån kan være nyttig for noen, men for mange betyr det også en mindre bærekraftig personlig økonomi som det kan være vanskelig å ha kontroll på.

Flere advarer nå mot at den eskalerende gjeldsbyrden utgjør en risiko for norsk økonomi. Den sterke veksten i forbrukslån har også gjort myndighetene urolige. Derfor ønsker regjeringen nå å innføre en egen forskrift som kan regulere hvem som får lov til å ta opp forbruksgjeld.

Dette er endringene:

Blant forslagene fra Finanstilsynet, som er på høring frem til 6. desember 2018, er:

Lån skal ikke innvilges dersom kunden ikke har tilstrekkelige midler til å dekke normale utgifter til livsopphold etter en renteøkning på fem prosentpoeng på kundens samlede gjeld.

Lån skal ikke innvilges dersom samlet gjeld utgjør mer enn fem ganger årsinntekten.

Det skal ikke innvilges lån med løpetid over fem år.

I motsetning til utstedelse av boliglån skal ikke forbukslånsbankene gis mulighet til å gjøre unntak fra kravene. Når gjeldsregisteret kommer på plass i 2019 er det også et krav at dette skal legges til grunn i vurderingen av de enkelte søkerne.

Fornuftige regler som vil hindre uheldig gjeldsvekst

Forskriften anfører edruelige krav som vil gjøre at mange som ikke bør få innvilget forbrukslån heller ikke får det. Det er bra for både enkeltmennesket, familier og samfunnet.

Selv om forbruksgjeld utgjør en liten del av nordmenns totale gjeld, er den sterke veksten i denne type lån grunn nok til å tråkke på bremsen.

Det er ikke uten grunn at Finanstilsynet sier de er bekymret for at nordmenn tar opp forbrukslån med høy rente som de senere ikke er i stand til å betjene.

Må ikke få konsekvenser for de som ønsker å rydde opp i egen økonomi

Kunder som har stor kortsiktig gjeld i form av forbrukslån og flere kredittkort har ofte svært høye rentekostnader. For mange av disse kan det være hensiktsmessig å samle lånene ett sted, hvis det gir lavere rente og kunden får hjelp til å håndtere gjelden.

Finanstilsynet tar hensyn til at det skal være mulig å refinansiere gjelden, men forslaget deres innebærer at den maksimale løpetiden på et refinansiert lån ikke skal ha en løpetid som er «lengre enn gjenværende løpetid på det eksisterende lånet med lengst løpetid».

Dette er uheldig. Mange av kundene som har et behov for og ønsker å rydde opp i sin egen økonomi bør få muligheten til å nedbetale gjelden sin med en løpetid som gjør at de faktisk klarer å nedbetale gjelden. Alternativet er at disse personene mister muligheten til å rette opp i økonomien fordi lånevilkårene blir for vanskelig å oppfylle.

De nye reglene for forbrukslån vil sannsynligvis hindre at mange nordmenn havner i en gjeldsspiral, men det er viktig at reglene ikke står i veien for dem som ønsker å komme ut av den.