NA24.no

Denne gjengen kan gi ny krise

(Afp)
Sist oppdatert:
Superkomité skal slakte verdens største gjeldsberg.

Naturlig nok har de økonomiske problemene i flere euroland preget nyhetsbildet i lang tid.

Men Italia og Hellas befinner seg imidlertid ikke i noen unik situasjon. I hele den industrialiserte verden har statsgjelden steget til himmels. Spesielt etter finanskrisen har flere land økt sin gjeld betraktelig for å klare utgiftene sine.

Spoler man klokken et halvt års tid tilbake så var det gjelden til USA som var i rampelyset.

Les: Må låne 230.000 kroner hvert eneste sekund

Og nå har igjen tiden kommet for at verdens største gjeldsberg får verdens øyne rettet mot seg.

For om få dager, mer presist den 23. november, skal den såkalte «superkomiteen» levere inn sine forslag til hvordan USA skal få kuttet budsjettene nok til at gjelden blir bærekraftig.

Det er ventet at de må hoste opp kutt på minst 1.200 milliarder dollar, som skal implementeres i løpet av en periode på ti år. Dette er kutt som kommer i tillegg til allerede vedtatte kutt på 900 milliarder dollar og estimerte innsparinger på 1.000 milliarder dollar ved at krigingen i Irak og Afghanistan tar slutt.

Skulle de ikke klare å bli enige vil det automatisk føre til føderale kutt på 1.200 milliarder dollar, hvor halvparten blir foretatt i forsvaret.

Ekstrem krangel
Komiteen som skal levere inn sine planer består av seks folkevalgte fra hvert av de to store partiene. Den ble satt ned etter at politikerne knapt har klart å bli enige om noe som helst det siste året - da de allerede har startet neste års presidentvalg.

Dette medfører at partene er steile både på kutt og økning av inntekter. Republikanerne vil ikke heve skatter, men kun foreta kutt mens demokratene vil øke skatter og kutte noe mindre for å stimulere økonomien, som sliter på flere områder.

Faren er at de 12 som utgjør «superkomiteen» ikke skal klare å bli enige, da det kan gi enorme konsekvenser.

Kranglet seg til kutt
Før sommeren var det en enorm uengihet knyttet til hevingen av gjeldstaket.

For å hindre at statsgjelden eksploderer, uten at det er demokratisk forankret, vedtok amerikanerne i 1917 en lov om et offentlig gjeldstak. Denne innebærerer at de folkevalgte enten må øke taket eller balansere budsjettet når det vedtatte taket blir nådd. De ble da enige slik at USA ikke misligholdt gjelden for første gang i historien, men krangelen kom ikke uten komplikasjoner.

Krangelen her var så stor at ratingbyrået Standard & Poor's svarte med å nedjustere USA med et hakk, fra toppnoteringen AAA til AA+. Dette var første gang at USA mistet topp-plasseringen siden landet fikk det tildelt i 1917.

Som en konsekvens av dette ble verdier for over 7.500 milliarder dollar «tapt» på verdens aksjemarkeder i uken som fulgte.

Og flere tror at politikerne også nå vil være uenige.

Tror ikke på politikerne
Halvparten av investorene finanskjempen Citigroup har spurt sier at de ikke har noen tro på at komiteen vil klare å bli enige.

Økonomen Michael Feroli hos J. P. Morgan vurderer i et notat sannsynligheten for at komiteen skal bli enige om kutt på 1.200-1.500 milliarder dollar til kun 30 prosent, men han anslår også sannsynligheten for at det kommer en avtale av annen størrelsesorden til 50 prosent. Han anslår samtidig sannsynligheten til at de vil bli enige om en omfattende avtale som er mye større enn ventet til kun fem prosent, ifølge CNBC.

Skulle en slik avtale komme ser han det som en mulighet at kredittvurderingsbyråene endrer sine utsikter på gjelden fra negative til stabile. Negative utsikter betyr at byråene vurderer å kutte ratingen. En dårligere rating fører som hovedregel til at landet må betale mer for å låne penger.

På den andre siden frykter flere at dersom komiteen skuffer vil det kunne føre til ytterligere nedjusteringer av USAs gjeld, noe som kan føre til nye enorme fall i finansmarkedene.

Sjelden har aktørene vært så spente i forkant av «takksigelsesdag», den fjerde torsdagen i november, som det de er nå.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere