Denne krisen kan du ikke slippe unna

Foto: FREDRIK VON ERICHSEN (EPA)

Boligstup, økt ledighet, formueskollaps, krakk og rentesjokk er bare noe av det som kan skje om få dager.

I 55 av de siste 60 årene har USA brukt mer penger enn det landet har hatt av inntekter, noe som har blitt betalt med lånte penger. Det har ført til at landet har opparbeidet seg en ikke ubetydelig gjeld.

I dag er det vedtatt at USA har lov til å låne 16,7 billioner dollar, 100.000 milliarder kroner, tilsvarende mer enn 22 norske oljefond. Nå er imidlertid denne grensen nådd og politikerne må igjen bli enige om at de skal låne mer penger til å dekke kostnadene.

Fristen for økningen av gjeldsgraden er satt til 17. oktober.

Den datoen har myndighetene igjen 30 milliarder dollar på bok. Har det ikke blitt vedtatt en økning av taket da, vil Finansdepartementet trikse og mikse så mye det kan, for å dekke sine løpende utgifter.

Konket før
På den måten kan USA holde skuta flytende i ytterligere noen dager før det er slutt.

- Det har kun skjedd to ganger før, at USA ikke har gjort opp for seg. Sist var i 1979, da USA glemte å betale et sertifikat på 122 millioner dollar og skyldte på en teknikalitet. Den gang gikk renten opp et halvt prosentpoeng. En slik kortvarig teknikalitet vil påvirke markedet, men det går fort over, sier Pål Ringholm, kredittsjef hos Swedbank First Securities, til Nettavisen NA24.

Denne uthalingstaktikken går imidlertid ikke lenger enn til senest 1. november, da det er regninger på vel 60 milliarder dollar til diverse sosiale forpliktelser og lønninger av offentlig ansatte, som skal betales.

- Den andre gangen var i 1719. Da gikk de skikkelig konkurs, og den gang tok det elleve år før de var ute av det, sier Ringholm.

Foto: First Securities

Full krangel
De siste tiårene har Kongressen økt gjeldstaket en rekke ganger, uten at det har vakt særlig oppmerksomhet. Nå er det imidlertid annerledes og vendepunktet kom i 2011.

Senatet og Representantenes hus, som utgjør Kongressen, ble den gang først enige om å heve taket til dagens nivå i siste liten.

På grunn av krangelen den gang stupte børsene med 10-15 prosent og rentene på amerikanske statspapirer steg kraftig. I tillegg kuttet byrået S&P landets kredittverdighet fra toppnoteringen AAA til AA+.

- Dobbel A er det nye trippel A, som man sier nå, sier Ringholm.

Spørsmålet er hva som skjer denne gangen.

Mer krangel
Den 1. oktober skulle politikerne ha blitt enige om budsjettet for 2014, noe de ikke ble. I dagene som har passert har partene, som styrer hver sin del av Kongressen, om mulig blitt enda steilere.

Republikanerne ledet av John Boehner, speaker i Representantenes hus, hevder at de ikke kan godkjenne ytterligere låneopptak med mindre man tar tak i landets grunnleggende utgiftsproblemer. Blant disse er det spesielt kostnader knyttet til pensjoner og helseprogrammer som republikanerne vil ha endret. De nekter også å øke skattene for å få dekket inn underskuddet.

Demokratene på sin side sier at de ikke er villige til å forhandle noe som helst før gjeldstaket er hevet og budsjettet for neste år er i havn.

I sentrum av konflikten står det en betydelig lovendring. For to år siden ble Obamas omfattende helsereform, tildelt økenavnet «Obamacare», vedtatt. Denne er ennå ikke innført og republikanerne mener den vil påføre staten ytterligere kostnader.

Reformen sees på av mange som det eneste av virkelig betydning som Barack Obama har fått til, og det er mange som mener at dersom denne faller i fisk så vil hele hans presidentskap ligge i ruiner.

Ramme alt og alle
Tiden er kort og partene må bli enige, for om man ender opp i en situasjon der USA misligholder sin massive gjeld vil det ramme alle i verden.

- Mangel på løsning av gjeldstaket vil være et massivt deflasjonssjokk i økonomien. Utgifter må kuttes hardt og økonomisk vekst vil bli vesentlig lavere, sier Lars H. Mikelsen, analysesjef hos Norcap, til Nettavisen NA24.

Foto: Johnny Syversen

Det er anslått at USA vil ende i resesjon og det som verre er.

- Det er et scenario som ingen vil tenke på, og som det er svært liten sjanse for. Effektene av det er helt uoversiktlige og det eneste korrekte svaret på hva som kan skje er at det er det ingen som vet. Men det vil bli en voldsom markedsuro med enorme ringvirkninger, sier Ringholm.

Som en konsekvens av dette vil alle vekstsensitive aktiva som aksjer, olje og industrimetaller falle markant, ifølge Mikelsen.

- Vi kan fort se et fall i oljeprisen ned mot 105 dollar som følge av denne usikkerheten. Jo lenger det trekker ut, jo verre vil dette bli, sier Thina Saltvedt, sjefanalytiker hos Nordea Markets, til Nettavisen NA24.

Rentesjokk og finanskrise
Så vil det bli rentesjokk i hele verden.

- Amerikanske statsobligasjoner er et anker på prising av verdens største markeder og en økning i renten her påvirker prisingen i hele verden, sier Ringholm.

- Bildet i rentemarkedet er mer blandet. Paradoksalt nok vil amerikanske statsrenter kunne falle, selv ved et mislighold, på grunn av deflasjonssjokket, Safe-haven status, flukt fra risikoaktiva kombinert med kvantitative lettelser, sier Mikelsen.

Og med det vil eurokrisen også blomstre opp på nytt.

- Det vil bli en smitteeffekt til Europa og Asia på et par nanosekunder, og der er det land som virkelig har gjeldsproblemer. Det vil medføre en reprising av alle finansielle aktiva, sier Ringholm.

Og så kan det komme en ny finanskrise, som er like ille eller verre enn den man hadde i 2008.

- Vi vil i tillegg se en skog av ringvirkninger i bank og finanssektoren som det er umulig å ha oversikt over. Markedet for sikkerhetsstillelse er en het kandidat til å skape en ny bankkrise. Statssertifikater er vanlig brukt som sikkerhet for ulike handler, og hvert verdipapir er gjerne pantsatt flere ganger, et fenomen som kalles «Rehypothecation». Hva slags skrekkscenario som oppstår når alle vil ha levert sikkerheten samtidig er ikke vanskelig å tenke seg, sier Mikelsen.

Finansdepartementet i USA har tidligere advart om følgende dramatiske effekter:

* Kredittmarkedene kan fryses, slik man opplevde under finanskrisen
* Renten på amerikansk statsgjeld kan suse til himmels, slik flere land i Sør-Europa opplevde
* Dollaren kan dundre i bakken

Slik kan du bli rammet
Norges viktigste råvare er olje.

En svakere økonomisk vekst slår rett inn i oljeprisen og usikkerhet gjør at investorene rømmer risikofylte papirer som olje.

- USA er selve lokomotivet i oljemarkedet og står for 20 prosent av oljeforbruket. Men det kan fint falle til 70-80 dollar fatet, hvis vi får en langvarig krise, sier Saltvedt.

Kombinasjonen lavere oljepris og svakere vekst vil blant annet føre til økt ledighet her hjemme.

Selv om norsk gjeld regnes blant de sikreste når det kommer til verdens beste motpartsrisikoer.

- Relativt sett vil kunne bli en trygg havn, sier Ringholm.

Men det at Norge kan låne penger billig betyr ikke at du kan regne med det.

- Norske statsrenter vil falle, men økte kredittmarginer i markedet vil medføre at boliglånet heller blir dyrere enn billigere, sier Mikelsen.

I en slik situasjon vil også de aller fleste nordmenn sin formue forvitre.

- Dyrere boliglån kombinert med svakere arbeidsmarked, som følge av lavere oljepris er en dødelig blanding for det allerede sårbare boligmarkedet her hjemme. En av faktorene alene kan være nok til å stoppe boligfesten for godt, sier Mikelsen.

På toppen av det hele vil en kollaps i finansmarkedene barbere oljefondets verdier betydelig - noe som igjen vil redusere de norske myndighetenes muligheter handlingsrom.

Ringholm har imidlertid liten tro på at politikerne ikke blir enige, i hvert fall ikke at det vil ta så lang tid at realøkonomien blir rammet.

- Skulle det gå så langt at det vil gå inn i økonomien så er vi et sted der ingen fornuftig mennesker vil ønske at dette skulle skje, sier han.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mest lest på Økonomi

Annonsebilag