NA24.no

Derfor er hun sjanseløs i møte med matbaronene

Landbruksminister Sylvi Listhaug har kalt inn matbaroner som Ole Robert Reitan på kammerset etter prishopp. Selv har hun ikke klart å kutte avgiftene.
Landbruksminister Sylvi Listhaug har kalt inn matbaroner som Ole Robert Reitan på kammerset etter prishopp. Selv har hun ikke klart å kutte avgiftene. Foto: Tor Erik Schrøder (NTB scanpix)
Sist oppdatert:
Sylvi Listhaug har ett eneste ris bak speilet å true den mektige matvarebransjen med. Det får hun ikke lov til å bruke.

For kort siden ble det klart at matvareprisene steg med hele 3,1 prosent fra juni til juli. Det er ti ganger så mye som årets jordbruksoppgjør la opp til.

Statistisk sentralbyrå la mesteparten av skylden på matvarekjedene, og Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (Frp) var hurtig ute med å kreve svar på hvorfor de er så glupske.

Hun har kalt kjedene inn på teppet og møter dem i departementet fredag klokken 13.

Likevel spørs det om statsråden har verktøy å ta i bruk overfor overfor matvarekjedene.

Mener Listhaug har forsøkt

Ivar Gaasland, førsteamanuensis ved institutt for økonomi ved UiB, mener Listhaug har forsøkt å gjøre store endringer, men er politisk vingeklippet.

- Jeg har inntrykk av at hun har fått til en del i jordbruksoppgjøret, at hun har mange klare tanker om det og at hun ønsker å deregulere og forenkle markedet.

- Men jeg vet ikke hvor mye hun egentlig har fått gjennom, men det skyldes primært at vi ikke har en flertallsregjering. Ser man på ostetollen var det åpenbart at KrF var mot, men også Venstre gikk mot. Det er et politisk spill som gjør det vanskelig å få gjort noe - og du så jo under landbruksoppgjøret hvor mye bråk det ble. De andre partiene satt henne nærmest under administrasjon. Det mangler ikke ideer, men det er politisk vanskelig.

Det ble mye bråk da Listhaug forsøkte å endre systemet slik at det lønner seg for bøndene å produsere mer mat.

Svindyre oster
Før valget lovet Frp, Høyre og Venstre at de skulle fjerne den mye omtalte «ostetollen».

Før valget innførte den rødgrønne regjeringen, med Senterpartiet i spissen, tollskjerpelser for flere typer ost og kjøtt. Dette vakte kraftige reaksjoner hos flere av våre viktigste handelspartnere.

Ivar Gaasland

Etter at det ble regjeringskifte og Listhaug inntok bondetronen har det imidlertid blitt klart at regjeringen ikke fjerner økningen, som de selv raste mot da de var i opposisjon.

Spill for galleriet

Gaasland mener Listhaugs oppvaskmøte med matvarekjedene nå i stor grad er et spill for galleriet - men med et ris bak speilet.

- Dette er utvilsomt et spill for galleriet. Hun kan ikke gå inn og si at de skal sette ned marginene - det har hun ingen makt til, og det burde hun ikke ha heller. Men det er en kjærkommen mulighet for Listhaug å vise at de ønsker å gjøre noe med konkurranseforholdene i hele matvarekjeden fra start til slutt. Hun kan minne dem om at det er behov for økt konkurranse i alle ledd, med et ris bak speilet med å utsette de for importkonkurranse, sier Gaasland.

Skor seg på importvern i alle ledd

Gaasland mener at hele næringskjeden i Norge koser seg i ly av et importvern som skjermer dem for konkurranse.

- Jeg kan ikke svare på akkurat hvem som har gjort hva, men dette handler om manglede importkonkurranse. Norge er et lite marked, og for bransjer med stordriftfordelerer er det plass til relativt få aktører. Når du i tillegg har en rekke inngrep i markedet, der du for eksempel har Tine og Nortura som både er store aktører og skal regulere markedet de konkurrerer i - du har Orkla med en høy markedsandel, og du har en sterk konsentrasjon i kjedene ... 

Slik ville han løst situasjonen

- Du har en sterk konsentrasjon i alle leddene, og Listhaug har ingen mulighet til å gå inn og si hva kjedene skal gjøre. Men det politikerne kan gjøre er å innføre mer konkurranse i markedet. Og det enkle og effektive virkemiddelet vil være å gjøre noe med importvernet.

- Vi økonomer er ikke tilhengere av tollsatser generelt, men ser man realistisk på det trenger man ikke å fjerne tollsatsene, men å fjerne «luften» i den. Ser man på ostetollen var den på 27 kroner, og det man så var at det til tross for denne satsen begynte å komme ost gjennom. Da økte man fra en kronesats til en prosentsats, som økte tollen til 80-90 kroner. 

- Vi burde hatt en tollsats som gjorde at tollsats pluss importpris ville blitt omtrent lik som pris på norske varer, da ville man fått en helt annen dynamikk i markedet. Da kunne du velge om du ville ha kjøtt fra Nortua eller et annet sted i verden, men det har man ikke mulighet til å dag.

Lidl møtte til dels enorm motstand i Norge, og måtte til slutt kaste inn årene siden de ikke kunne konkurrere på det de egentlig var gode på.

En av hovedårsakene til at Lidl feilet i Norge, var at de ikke kunne utnytte de betydelige stordriftfordelene de hadde fra utlandet, ved at de ikke fikk solgt varene de var best og billigst på.

- Detaljistkjedene har også store hindringer ved å etablere seg. Skal du komme til Norge, kan du ikke bare rulle ut med det apparatet du har bygget opp i dag. Du må forhandle med Nortura og Tine på jordbruksvarer. Dermed betyr importvernet at kjedene ligger godt i lyd, og da får man utslag som man ser i dag, der det mangler konkurranse.

Flere som tjener på liten konkurranse

- Alle prøver å tjene mest mulig penger, og har de mulighet til det, så gjør de jo det. Det er politikerne som setter rammene.

Gaasland påpeker at det ikke bare er kjedene som er problemet her.

- Det er jo kjeder som ikke tjener penger, og det viser at for eksempel Orkla har ganske god kontroll på distribusjonen, sier han.

- Hadde vi fått inn nye kjeder om importvernet ble satt ned?

- Hadde markedet fungert uten egne særegne problemer, hadde vi fått utenlandske aktører på markedet - og vi hadde vært tjent med det, slår han fast.


Rapporter om feil i artikkelen

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere