NA24.no

Derfor er Norge svindyrt - og det er lite vi kan gjøre med det

Einar Nordbø Norges Bank
Einar Nordbø Norges Bank Foto: Nils S. Aasheim (Norges Bank)
Det antyder en ny utredning fra Einar W. Nordbø i Norges Bank.

Hvorfor er pris- og kostnadsnivået i Norge så høyt? Det er utgangspunktet til en fersk studie foretatt av Einar W. Nordbø i Norges Bank.

- Sammenliknet med andre land er de fleste varer og tjenester relativt dyre i Norge. Internasjonale sammenlikninger viser at det generelle pris- og kostnadsnivået som regel er høyere jo rikere et land er. Klassisk teori om prisforskjeller mellom land gir også støtte til en slik sammenheng. Sett i lys av det samlede inntektsnivået fremstår ikke pris- og kostnadsnivået i Norge som spesielt høyt sier Nordbø.

Inntektene fra oljevirksomheten har gjort Norge til et av verdens aller rikeste land. Samtidig har Norge blitt et av de dyreste landene i verden. Ifølge Eurostats prisnivåundersøkelse for 2012 var for eksempel prisnivået i Norge på en bred gruppe av varer og tjenester høyest av alle landene i utvalget og 56 prosent høyere enn gjennomsnittet i EU, se figur 1. Datamateriale fra Verdensbanken for til sammen 176 land viser at Norge sammen med Sveits hadde det høyeste prisnivået av alle landene i 2011.

- Det høye prisnivået må sees i sammenheng med det høye lønnsnivået i Norge. I perioden siden årtusenskiftet har lønnsveksten her hjemme vært vesentlig høyere enn i de landene vi handler mest med. Dette har skjedd parallelt med en sterk prisøkning på Norges eksport, i hovedsak drevet av økningen i oljeprisen. Målt i forhold til utviklingen i importprisene fikk vi i 2013 om lag dobbelt så godt betalt for den samlede eksporten vår som i 1995, skriver Nordbø.

I kommentaren, som du kan lese i sin helhet her, drøfter han kostnadsutviklingen i Norge i lys av klassisk teori om prisforskjeller mellom land utviklet av Balassa (1964) og Samuelson (1964).

- En viktig forutsetning i Balassa-Samuelson-teorien er at økonomien kan deles i to sektorer – en konkurranseutsatt sektor (K) og en skjermet sektor (S). 3 I den konkurranseutsatte sektoren bestemmes salgsprisene på verdensmarkedet, mens prisene i den skjermede sektoren kan variere mellom land.

Med forutsetning om at arbeidskraft er den eneste innsatsfaktoren i produksjonen og fullkommen konkurranse i alle markeder vil prisen på en vare være lik grensekostnaden, som i dette tilfellet er lik lønnen delt på produktiviten.

Bedriftene i de to sektorene konkurrerer om den samme arbeidskraften. Derfor må lønnsnivået i de to sektorene være likt. Fordi det antas at arbeidskraften ikke kan flytte over landegrensene, kan det imidlertid være lønnsforskjeller mellom land. Sammenligner vi lønningene i land A og B ser vi at lønningene vil være høyest i landet med høyest produktivitet i den konkurranseutsatte sektoren.

- Fordi det bare er en vare som handles internasjonalt i denne versjonen av modellen, vil ikke prisutviklingen på denne varen ha noe å si for det relative lønnsnivået mellom land. Siden bedriftene i den skjermede sektoren må betale like høye lønninger som bedriftene i den konkurranseutsatte sektoren, vil eventuelle produktivitetsforskjeller mellom sektorene gjenspeiles i prisforskjeller. Skjermede produkter vil koste mer enn konkurranseutsatte produkter i land hvor den konkurranseutsatte sektoren er relativt mer produktiv.

- Hvis produktivitetsforskjellene mellom sektorene er størst i land A, vil også prisen på skjermede produkter være høyest i dette landet. Det er et viktig premiss i Balassa-Samuelson-teorien at produktivitetsforskjellene mellom land generelt antas å være mindre i den skjermede sektoren. Mange tjenester som i liten grad har blitt automatisert – for eksempel frisørtjenester - vil typisk inngå i denne sektoren. Følgelig vil skjermede varer koste mer i land med høyt produktivitetsnivå i den konkurranseutsatte sektoren, og derfor vil også det generelle prisnivået være høyere i disse landene, skriver Nordbø.

Han understreker at flere av forutsetningene kan kritiseres.

- Nå som Norge er en del av EUs indre marked, er det for eksempel ikke presist å anta at arbeiderne ikke kan flytte over landegrensene. Så lenge det skal mindre til for at arbeiderne flytter mellom de to sektorene enn for at de flytter mellom land, kan denne forenklingen likevel forsvares. Tilsvarende vil den generelle konklusjonen om at land med en høyproduktiv konkurranseutsatt sektor får et høyere prisnivå holde også om vi løser på flere av de andre forutsetningene, skriver han.

Empiriske sammenhenger

Empiriske studier har gjennomgående gitt betydelig støtte til den såkalte Balassa-Samuelson-effekten.

- Den viktigste prediksjonen fra teorien er at land med høyt produktivitetsnivå i konkurranseutsatt sektor også vil ha et høyere generelt prisnivå.  Med utgangspunkt i disse sammenhengene er det ikke overraskende at et land som har høyere inntekstvekst enn andre – slik situasjonen har vært for Norge de siste årene – også opplever høyere lønns- og prisvekst enn andre land, skriver Nordbø.

Han peker på at det at en betydelig del av de økte oljeinntektene spares utenlands gjennom Statens pensjonsfond utland, har trolig vært viktig for å dempe kostnadsveksten i Norge.

- Som en følge av denne politikken har Norge hatt store overskudd på handelsbalansen de siste årene, og den empiriske analysen vi presenterer resultatene av i det følgende, gir støtte til at handelsoverskudd alt annet likt trekker i retning av et lavere prisnivå, skriver Nordbø.

I tidsrommet fra 1995 til 2012 opplevde Norge en relativ økning i BNP per innbygger i forhold til gjennomsnittet i EU på om lag 60 prosentenheter. Ut fra estimatet i den andre kolonnen skulle dette i seg selv gi en relativ prisøkning på 25 prosentenheter. Samtidig har handelsbalansen steget fra 6 til 13 prosent av BNP, mens offentlige utgifter som andel av BNP har falt fra 50 til 43 prosent.

- Ifølge denne empiriske modellen trekker begge deler trekker i retning av et noe lavere prisnivå. Summerer vi effektene, får vi at denne enkle modellen tilsier en økning i det relative prisnivået på 21 prosentenheter fra 1995 til 2012. Den faktiske økningen i det relative prisnivået i dette tidsrommet har vært på 24 prosentenheter. Med den usikkerheten det vil være rundt disse estimatene må vi følgelig kunne si at utviklingen i Norge har vært om lag i tråd med det vi kunne vente, skriver Nordbø.

- Kan du si noe om det vesentlige høyere prisnivået i Norge sammenlignet med andre land på for eksempel mat?

- Ifølge Eurostat er ikke klær veldig billig i Norge, men elektronikk er relativt billig, vi har relativt lave elektrisitetspriser, og ifølge eurostat er også «Communication» relativt billig. Tror det blant annet inkluderer mobiltelefontjenester, bredbånd osv. Men mat er dyrt og de fleste arbeidskraftintensive tjenester også dyre – noe som må sees i sammenheng med det generelt høye lønnsnivået, sier Nordbø til Nettavisen NA24.

- Hva burde prisnivået på mat i Norge vært om det var fri import (null tollbarrierer) av mat?

- Vi har ikke en modell for enkeltvarer. Men fordi de fleste varer har en innenlandsk kostnadskomponent (transport, distribusjon osv), ville neppe prisnivået vært like lavt som i andre land – men trolig lavere enn det vi opplever nå, sier Nordbø.


Rapporter om feil i artikkelen

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere