NA24.no

Derfor flytter Bjørn Kjos til skatteparadis

Foto: Nils Collett Vogt (NA24)

NEW YORK/OSLO (NA24): I april ble det kjent at Norwegian ønsker å flagge ut sine nye langdistansefly.

Nå har selskapet søkt Luftfartstilsynet om å starte selskapet Norwegian Air Norway AS som kan fly på EU-vilkår. Det gjør at store deler av dagens virksomhet kan flyttes over i det nye selskapet, og at de fleste flyene kan bli registrert i et EU-land og ikke i Norge, ifølge Dagens Næringsliv.

Landet som Norwegian vil flytte operasjonene sine til er Irland.

- På grunn av trafikkrettigheter så må vi være i et EU-land, sier Bjørn Kjos til Nettavisen NA24.

- Så et EØS-land som Norge går ikke?

- Nei. Du kan si at EØS for så vidt speiler EU, men det er ikke noen automatikk i det. For du kan gå mot et land i Asia, og så vil de kunne si at de vil gjøre det mot EU, men ikke nødvendigvis mot EØS. Det vil komme mot EØS også, men det vil ta flere år, sier Kjos.

- Men i stedet for Irland kunne dere jo valgt for eksempel Tyskland som Lufthansa?

- Ja. Men når det gjelder assetsselskapene så er det også for å unngå disse valutasvingningene så må man være i et land utenfor Norge hvor man kan handle dollar mot dollar. Slik at vi kan leie inn flyene tilbake igjen i dollar og har balansen i dollar.

Et annet poeng er at det ikke gis eksportfinansiering til selskaper innenriks, når det kommer til ECA-finansiering. Ettersom Airbus produseres i en rekke europeiske land, og Norwegian har bestilt 100 Airbus A320neo-fly vil en plassering i for eksempel England eller Tyskland kunne gå utover flyfinansieringen.

Irland var også et av de første landene til å annerkjenne den såkalte Cape Town-avtalen, som bidrar til billig flyfinansiering, noe som gjør at landet i dag har et betydelig miljø knyttet til slik finansiering.

Ryanair-skatt
En åpenbar fordel ved å velge Irland er at man får betydelig lavere skattesats.

Vekst som skatteparadis
For å skaffe flere arbeidsplasser og bygge opp næringslivet tok Irland et dramatisk grep, de barberte selskapsskatten.

Ved å innføre en selskapsskatt på 12,5 prosent ble landet over natten et av de råeste skatteparadisene for selskaper i andre land. Med liten politisk risiko, sin tilhørighet til EU og geografiske plassering ble øya et yndet mål for flere internasjonale selskaper.

Den lave selskapsskatten regnes som en av de viktigste bidragsfaktorene til at øyas økonomi ble snudd fra trange budsjetter til flere år med enorm økonomisk vekst. Veksten var så kraftig fra 1995-2008 at øya fikk tilnavnet «Den keltiske tiger».

Den eksplosive veksten fortsatt frem til finanskrisen da landet ble knallhardt rammet. Etter dette har EU sett på mulighetene for å kunne tvinge Irland til å heve selskapsskatten, men dette nekter Irland å godta og det har også blitt hentydet at de heller forlater eurosonen enn å godta noe slikt.

For Irland nyter enorme fordeler av den lave selskapsskatten.

I dag er cirka 250.000 arbeidsplasser i landet med vel 6.5 millioner innbyggere tilknyttet utenlandske selskaper. Tidligere undersøkelser har også vist at 80 prosent av bedriftene valgte Irland på grunn av den lave skatten.

Dersom et norsk selskap oppretter et datterselskap i Irland, som er reelt etablert og driver hele sin virksomhet der og ikke i Norge, så vil selskapet ikke skatte til Norge.

- Et datterselskap i Irland skal dermed betale 12,5 prosent selskapsskatt på overskudd der. Det vil ikke måtte betales noe skatt av betydning til Norge på utbytte til et norsk eierselskap på grunn av fritaksmetoden, som medfører at kun 0,84 prosent av utbyttet betales i skatt, sa Are Zachariassen, partner hos Wikborg & Rein og ekspert på internasjonal skatterett, til Nettavisen NA24.

Til sammenligning er selskapsskatten i Norge på 28 prosent. Denne satsen har Jens Stoltenberg foreslått senket til 27 prosent fra neste år, men etter kuttet vil det allikevel være mer enn dobbelt så mye som i Irland, der Ryanair har base.

- Er ikke skatteinsitamentet i seg selv interessant?

- Det er helt greit å være i Norge på den måten, for i Norge har vi veldig gode insentiver på avskrivninger for eksempel. Men på lang sikt er det nok bedre i Irland fordi det er lavere selskapsskatt og slikt der, men hovedårsaken har vært å begrense valutasvingningene. For det er slik at vi må ta valutasvingningene på balansen, bedyrer Kjos.

Selskapet skal fortsatt handles i Oslo.

- Norwegian vil jo være norsk og notert på Oslo Børs i prinsippet.

Pyntet bruden
For vel en måned siden var Kjos i New York for å kaste glans over langdistansesatsningen, samt pynte bruden for amerikanske investorer.

Med seg i bagasjen hadde han en ekstrem god nyhet, nemlig det faktum at selskapets markedsverdi har passert én milliard dollar.

- Jo, heldigvis så har vi passert grensen. Ofte kan ikke disse store fondene, på grunn av vedtektene sine, gå inn i selskaper som har en markedsverdi på under én milliard dollar, sier Kjos.

- Så det har vært et langsiktig mål?

- Det åpner opp for en masse institusjonelle investorer.

En New York-basert finanstopp Nettavisen NA24 har snakket med bekrefter at størrelse er alfa og omega om man skal nå de viktige investorene i smeltedigelen.

Det å få utenlandske investorer på kroken er imidlertidig ikke nytt for selskapet.

- Vi har en 25-30 prosent utenlandske investorer på eiersiden nå. Det er bra det, sier Kjos.

- Hvorfor er det viktig?

- Det som først og fremst er viktig at vi har stabile og langsiktige eiere. Da er man ikke så utsatt for svingninger.

- Snakker man da om store utenlandske fond og institusjonelle?

- Eksempelvis, ja.

Flere «drømmefly»
Ved å få inn flere langsiktige eiere vil det åpne seg opp ytterligere muligheter for Norwegian til å satse ytterligere.

- Jeg synes det er utrolig spennende å se utviklingen i lavpris på langdistanse. Det er kjempespennende og investorene synes også det er spennende. Men også vanlige folk. For de ser at lavpris har vært å fly billig på kortdistanse, men dersom det samme skjer på langdistanse så blir det billig å fly langt også.

Og Kjos ønsker å dominere mer av verdens luftfart.

- I første rekke så har vi nok med å dekke Europa på kortdistanse, men på langdistanse skal vi gå overalt knyttet til alle stedene vi bygger baser. Så på langdistanse skal vi gå fra en rekke forskjellige steder i Europa.

I januar i fjor knuste Bjørn Kjos og Norwegian sparegrisen ved å kjøpe inn 222 nye fly fra Boeing og Airbus, som skal leveres inn over de neste årene. I tillegg sikret de seg opsjoner på ytterligere 150 fly. Blant disse flyene var det en modell som stakk seg ut, og det var Boeings Dreamlinere. Fly helstøpt i karbon og med mye ny teknologi, som gjør de mye lettere og mer kostnadseffektive.

Norwegian har foreløpig fått utlevert to, som den siste tiden har hatt en rekke problemer.

Etter hva Nettavisen NA24 erfarer produserer flyet store mengder energi ved oppstart, noe som har vist seg å skape problemer. Forenklet skal effekten kunne sammenlignes med når et lyn slår ned i en datamaskin. Dette er imidlertid ikke noe som påvirker flyseikkerheten, men det har skapt en rekke forsinkelser, som igjen har ergret ledelsen i flyselskapet.

Norwegian er langt fra det eneste flyeselskapet som har slitt med problemer knyttet til Dreamlineren. Boeing, som Norwegian har outsorcet mesteparten av det tekniske vedlikeholdet til, ble sågar flakset inn til oppvaskmøte med Kjos etter alle problemene.

Det betyr imidlertid ikke at selskapet ser seg rundt etter noe annet.

- På kortdistanse er vi godt dekket inn, men på langdistanse er vi ikke godt dekket inn

- Så det skal kjøpes inn flere langdistansefly og i så fall flere Dreamlinere?

- Ja. Vi vil alltid fortsette å bruke Dreamlinere på langdistanse.

- Tjenes inn på en måned
Kjos trekker frem at navnet Dreamliner er fantastisk, men enda bedre er lønnsomheten disse flyene vil gi.

- De nye flyene er alfa og omega i forhold til inntjening. Du kan ikke fly på lav kost uten nye fly. Bare merforbruket på en Airbus 340 kontra en Dreamliner er så mye mer i drivstoff at det betaler hele Dreamlineren på en måned, sier Kjos.

Men det betyr ikke at Dreamlineren vil settes inn på ruter som Oslo-Bergen.

- På kortdistanse tjener man ikke så mye, så det må være langdistanse. Men det er klart at det er store utgifter med gamle fly på kortdistanse. Du kan ikke overleve med gamle fly, det er ikke mulig.

Og når det gjelder inntjening ser sjefen for lavprisselskapet alltid etter nye muligheter.

På de nye Dreamlinerne er det en funksjon der man for eksempel kan bestille mat og drikke, samt betale i setet. På turen over til New York irriterte Kjos seg over at denne funksjonen ble skrudd på for sent.

- Den burde vært satt på med en gang man lettet, sier Kjos.

Amerikansk TV-stjerne
På USA-turen besøkte Kjos blant annet den norske generalkonsulen, det norske- og det svenske handelskammeret og deltok på en fest i butikken til Moods of Norway. De norske skredderne står nemlig bak antrekket som kabinpersonalet og pilotene på langdistanseflyene bruker.

Etter at han hadde besøkt svenskene uttalte en aktør i finansbransjen.

- Fy faen, for en kul fyr!

- Du skiller deg ut med å være mer fargerik. Hvordan er belastningen - du må være mer til stede enn mange andre næringslivsledere?

- Hvis du ikke trives i jobben din så skal du skifte jobb. Jeg synes det er artig å skape ting og jobbe i et slikt team med så flinke og unge folk.

Når Kjos var i New York fikk han også oppmerksomhet av verdens største finansmedier.

- Det var jævla artig, det at vi både var på Bloomberg og på CNBC, sier Kjos.

Disse intervjuene har blitt omtalt som en av de beste mediedekningene selskapet har hatt så langt.

Kjos selv sier at de gir amerikanerne noe helt nytt og at Norwegian lever veldig godt på prisene de har satt.

- Jeg tror de synes det er veldig spennende det vi lanserer nå, som er billige flyturer for folk. For det er helt nytt for amerikanerne, det har ikke vært billig å fly i USA på langdistanse, sier han.

Her kan du se intervjuet med Bjørn Kjos på Bloomberg:

I fare for krig
Kjos peker på flyene som de amerikanske selskapene bruker på sine flygninger.

- Se på de dårlige flyene. De var kanskje bra på 80- og 90-tallet, i dag er de helt håpløse.

Og beskriver innenriksmarkedet i USA på følgende måte.

- Det er dyrt og dårlig. De har noen bra unntak som JetBlue og SouthWest, men ellers er det gjennomgående dyrt og dårlig. Hadde vi drevet slik en del av de store amerikanske selskapene holder på så hadde vi vært konkurs i løpet av seks måneder i Europa. Innenriks her i USA er dårlig.

- Er det et marked dere nå vurderer å gå inn i da, eller?

- Det er så mye problemer knyttet til det. For det første er det store slotproblemer. Her på JFK-flyplassen er det for eksempel håpløse slotproblemer. Så må to tredeler av selskapet være amerikanskeid fordi USA må ha kontroll på flåten i tilfelle krig.

- Det har ikke noe med at de ikke vil ha utenlandske eiere, men nei, vi ser ikke på det, sier Kjos.

Må tjene penger
Men det som Norwegian helt klart ser på er muligheten for å gi eierne valuta for pengene sine. Spesielt med store internasjonale investorer på laget er avkastning helt essensielt.

- Målet for oss er at vi skal skape en arbeidsplass i Norwegian som er dønn sikker, interessant å jobbe i og som investorene kan få avkastning av.

- Har dere stilt noen utbyttekrav?

- Ja, men problemet er mer at man må ned på en veldig lav kost. Og en lav kost betyr ofte en betydelig størrelse og enhetsflåte og slikt.

- Men det er ikke krav om at dere må levere en milliard i året for eksempel?

- Nei, det er det ikke. Men det er klart at en eier ikke vil være inne over lang tid om man ikke tjener penger på det.

- Så dere må i hvert fall levere utbytte som snittet i resten av markedet?

- Ja, det må du gjøre. Eierne gidder ikke å ha penger i et selskap uten å få avkastning på det. Enten så får du det gjennom aksjestigninger eller utbytte, men det er begrenset hvor mye aksjen kan stige også, sier Kjos.

- Meningsløs skatt
Som en følge av den stigende aksjekursen har Kjos sin papirformue steget til himmels.

Gjennom selskapet HBK Invest, der Kjos eier 84,13, Tore Kjos har 7,63 prosent og vennen Bjørn Kise har resten, sitter Bjørn Kjos på verdier for vel 1,5 milliarder kroner.

- Du har ikke tenkt å selge deg litt ned selv?

- Jeg synes det er veldig spennende å være inne i Norwegian og har ikke hatt noen planer om det.

- Litt av medaljens bakside når aksjekursen stiger er at man i Norge også ender opp med høyere formuesskatt?

- Ja, man har formuesskatt-problemer, det har du.

- Det jeg har hørt er at du har lånt penger for å betale denne. Stemmer det?

- Nei, det stemmer ikke. Men det er klart at med så mye formuesskatt som kommer nå så vil man ikke greie å betale det, så lenge man ikke har utbytte.

- I stedet for å skape arbeidsplasser så hadde det lønt seg å kjøpe store eneboliger, da hadde man sluppet unna formuesskatt. Det er helt tullete at man skal ha mindre formuesskatt når man investerer i store eiendommer enn å skape arbeidsplasser. Det er rimelig meningsløst.

- Hvor mange arbeidsplasser har dere skapt nå?

- Litt over 3.000 så langt, sier Kjos, og speider utover himmelen.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere