NA24.no

Derfor valgte de ikke den «riktige» tollfri-løsningen

Regjeringen foreslår å gjøre netthandel fra utlandet vesentlig billigere.
Regjeringen foreslår å gjøre netthandel fra utlandet vesentlig billigere. (Thinkstock)
Sist oppdatert:
Posten er årsaken til at norske arbeidsplasser nå står i fare.

Statsbudsjettets kanskje viktigste nyhet for de som ikke har millionformuer, er forslaget om å øke satsen for tollfri netthandel fra 200 til 500 kroner.

I dag er det slik at om du kjøper en vare for 201 kroner, så tar Posten et gebyr på hele 135 kroner for å samle inn 50 kroner i merverdiavgift til staten.

Grensen på 200 kroner ble i sin tid - i 1975 - satt for å forenkle tollbehandling av småvarer. En ville unngå et dyrt byråkratisk system der det å samle inn avgiftene ble dyrere enn avgiftene en fikk inn.

I dag er man altså i en situasjon der administrasjonen av tollinnkrevingen i verste fall koster mer enn dobbelt så mye som selve tollinngangen.

Den enkleste løsningen er derfor å heve tollfrisatsen, slik at gebyret som tas for fortolling, ikke tilkommer småforsendelser. Ved å sette grensen til 500 kroner, vil den minste merverdisatsen Posten kan hente inn være 125 kroner.

Subsidierer utenlandske aktører

Utfordringen med å heve grensen er derimot at alle norske bedrifter må betale merverdiavgift fra første krone, og at ordningen i praksis gjør det betydelig billigere for en nettbutikk å sende varene fra Sverige enn i Norge. Med ellers like kostnader, vil en vare sendt fra Norge koste 25 prosent mer enn den samme varen sendt fra Sverige.

Denne konkurransevridningen har norske aktører med rette skreket høyt opp mot, fordi det i praksis er en ren subsidiering av utenlandske aktører.

Fakta: Forslag til nye fortollingsregler

Klikk for å åpne faktaboksen
 
  • Grensen for toll/momsfri innførsel ved netthandel heves fra 200 til 500 kroner per forsendelse.
  • Frakt- og forsikringkostnader inkluderes i fribeløpet. Det betyr at en vare til 450 kroner, som koster 100 kroner i frakt, ikke vil være tollfri. Ved dagens ordning kan en vare på 199 kroner importeres tollfritt, uavhengig av fraktkostnader.
  • Grensen for forenkelt tollbehandling økes fra 1000 til 3000 kroner.

Kostnaden ved netthandel over 200 kroner i dag, er i all hovedsak selve fortollingsgebyret som speditørene tar - ikke selve avgiften som skal betales.

Fortollingsgebyret skal i utgangspunktet være basert på ren kost, men utregningene bak dette nekter speditørene å offentliggjøre.

En rekke personer og aktører har tatt til orde for en ordning der tollfrigrensen fjernes helt - slik at det betales merverdiavgift på alle forsendinger - men at fortollingsgebyret fjernes. Dette vil gagne forbrukerne, og det vil skape like konkurransemessige vilkår for norske og utenlandske aktører.

Rent praktisk kan dette gjøres på mange måter, og staten har allerede innført en ordning der utenlandske aktører skal innkreve merverdiavgift på digitale tjenester kjøpt av nordmenn. En har også en løsning i dag der du kan fortolle varen selv, men speditørene tar et «oppbevaringsgebyr» likt fortollingsgebyret, slik at dette ikke er en reell mulighet.

Statssekretær Jørgen Næsje

Kan ikke gjøre det de egentlig vil

Statssekretær Jørgen Næsje i Finansdepartementet forteller til Nettavisen at de er enige i at den optimale løsningen hadde vært å likebehandle alle, og få fjernet fortollingskosten.

- Realiteten er i dag at det koster veldig mye penger å innkreve småbeløp, og det er noe man må gjøre noe med.

- Hadde det ikke vært bedre å få fjernet fortollingsgebyret?

- Det er en del ting som man vil, men som man ikke kan gjøre. Vi kan ikke diktere Posten til å fjerne sitt gebyr, sier Næsje til Nettavisen.

- Men dere eier jo Posten, og staten kjøper jo allerede tjenester av dem. Kan man ikke bruke pengene dette koster på å i stedet subsidiere kostnaden?

- Nei, Posten er et eget selskap som tar seg betalt for sine tjenester. Men la oss si at vi gjorde dette med Posten, de er jo ikke alene i markedet. Hva skal vi gjøre med de andre aktørene? Dette er et eksempel på at enkle løsninger ikke nødvendigvis er så enkle likevel, sier Næsje.

Dermed har en i stedet valgt en løsning som gagner forbrukerne i større grad.

Næsje påpeker at han håper ikke folk likevel kaster seg over utenlandske nettbutikker for alt.

- Jeg kommer fortsatt til å kjøpe LP-platene mine på den lokale butikken, sier han.


Rapporter om feil i artikkelen

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere