NA24.no

Derfor vil maten aldri bli billig

Sist oppdatert:
Alle andre enn folk flest tjener på de enorme subsidiene.

Tirsdag har flere tusen bønder mobilisert seg for å demonstrere i Oslo. Målet er å få krevd inn mer penger.

Spørsmålet er hvor mye billigere norsk mat kunne vært dersom man hadde fjernet alle støtteordningene.

- Først har man skjermingsstøtten på 12 milliarder. Den er et anslag på merprisen som norske forbrukere må betale fra maten forlater bonden, sier Ivar Gaasland, seniorforsker hos SNF, til Nettavisen NA24. 

- Men importvernet skjermer ikke bare bøndene, men en hel industri. Åpenbart skjermer det Nortura, Tine og Samvirkeberiftene , men også norsk jordbrukbasert næringsmiddelindustri generelt, fortsetter han.

- Men etter at maten har forlatt bøndene kommer importvernet. Dette er ikke bare en skjerming av bønder, men av en hel industri, sier Ivar Gaasland

Sammensausing
Han peker på at det første som skjedde når den blåblå regjeringen vant valget var at det ble opprettet en ny interesseorganisasjon.

Den heter Matindustrialliansen og er initiert av kjempene Orkla, Nortura, Agrar (Mills), Kavli, Tine og Hansa/Borg. I tillegg har NHO Mat og Drikke og NHO Mat og Landbruk støttet seg til.

- Dette er lobbyisme i praksis og hele kjeden i det lille norske markedet er organisert for å bevare dagens ordninger. Det at alle kommer på banen er en lakmustest på tingenes tilstan. 

Grunnen er nemlig at både de private konsernene og regulatorene har egeninteresse i å hindre utenlandsk mat ved grensen.

- For eksempel ligger den norske delen av Orklas virksomhet godt i ly av importvernet. De beskyttes med toll på pizzaene de produserer og mottar omfattende råvareprisnedskrivninger. Orkla har over 20 produksjonsanlegg i Norge og har som følge av smådrift høye kostnader i en industri som generelt kjennetegnes med betydelige stordriftsfordeler.

Vær forberdt på å betale friskt for grillhyggen også i årene som kommer.

Matbaronene tjener på dagens system
I tillegg til dette er det heller ikke i interessen til de store matbaronene som Reitan og Johansson at importvernet fjernes.

- Rema, Coop og de andre vet at dersom en stor utenlandsk kjede ønsker å etablere seg i Norge, så kan de ikke ta med seg sine leverandører, for matvarene blir da for dyre. De må dermed i stedet inngå omfattende og kompliserte kontrakter med norske leverandører. Om du ser etter så sier ikke matkjedene så mye, og de kritiserer aldri bøndene i særlig grad

- Det er ingen av partene i norsk landbruk som har interesse av å redusere skjermingsstøtten og importvernet, sier Gaasland.

Stein Erik Hagen og hans toppsjef i Orkla, Peter A. Ruzicka, tjener begge stort på norsk landbrukspolitikk.


- Er det helt urealistisk at det noen gang blir noen endring på dette?

- Det synes å være veldig vanskelig å få en omlegging av systemet. Sylvi Listhaug ønsker nok å få redusert støtten, men det å få støtte hos de andre partiene synes veldig vanskelig.

- For forbrukerne på den annen siden er noe av det viktigste man kan gjøre er å få importkonkurranse utenfra. Man trenger ikke å fjerne tollsatsene, men fjerne en del av luften i satsene. I den såkalte ostetoll-saken ble satsen endret fra 27 kroner til 277 prosent, cirka 90 kroner per ost. I denne økningen er det mye luft som kan reduseres. 

EU i sentrum
De norske bøndene kan takke solid lobbying overfor Stortinget og media i forbindelse med de to EF/EU-avstemningene i henholdsvis 1972 og 1994, for at norsk landbruk fortsatt har det høye subsidienivået det har.

Norske bønder har mye de kan takke Nei-dronnningen Anne Enger Lahnstein for. Her fra EU-avstemningsvalgdagen i 1994.

- Det som har hatt størst betydning for norsk landbruk er EU-avstemningene i 1972 og 1994. Da spilte landbruksorganisasjonene en meget viktig rolle, både organisatorisk og økonomisk, sier historiker Harald Espeli fra BI, som er spesialist på lobbyvirksomhet.


Hatt færre bønder

- Hvordan hadde norsk landbrukspolitikk sett ut?

- Hadde Norge blitt EU-medlem, hadde den nasjonale handlefriheten blitt mindre og annerledes. Subsidiene hadde definitivt blitt mye lavere, sier Espeli.

- Vi hadde hatt mange færre bønder, men flere storbønder, fortsetter historikeren.

- Har bøndene vært gode lobbyister?

- Det har variert over tid, men Bondelaget har hatt enkelt dyktige generalsekretær som Harald Milli som hadde et meget stort politisk kontaktnett, sier Espeli.

- De skryter heller ikke ofte av sine seire, noe som er viktig når man er en langsiktig lobbyist.

- Hva blir utfordringen videre?

- Det vil avhenge av hvordan Stortinget opptrer. Det er en mindretallsregjering. Det er en meget uavklart situasjon. Men forslaget til regjeringen er meget radikalt med hensyn til omlegging av statsstøtten, sier Espeli.

Historiker Harald Espeli ved BI mener at hvis landbruksminister Sylvi Listhaug får fortsette det hun og regjeringen har startet på, vil det få større konsekvenser for bøndene.

- Ser man på de siste 15 årene, så er ikke totalrammen noe spesielt lav. Jeg hadde trodd at den hadde blitt mindre enn foreslått, faktisk.

- Det er fordelingen innenfor rammen som er radikal, at storbøndene får mer av kaka, sier han videre.

Vanskeligere for bøndene med Frp
- Det kan virke som at misnøyen mot bøndene og subsidier øker blant Norges befolkning. Enig i det?

- Utfra meningsmålinger finner vi ikke noen klar tendens i den retning. Smørkrisen for noen få år siden undergravet imidlertid legitimiteten til reguleringssystem som jordbruket bygger på og det var Tine ansvarlig for, sier han.

- Er landbrukssystemet vi har i Norge liv laga?

- Det er jo primært opp til politikerne, men får Listhaug fortsette det hun og regjeringen har startet på, vil man få store forandringer. Vi som forbrukere vil ikke merke så mye til det på kort sikt, men for bøndene vil det få større konsekvenser, sier Espeli.


Rapporter om feil i artikkelen

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere