Fredag ble det klart at Leger Uten Grenser nå vil nekte å ta imot penger fra Norge og EU - dette i protest mot landenes flyktningpolitikk.

- Det blir feil for oss å ta imot penger fra europeiske stater og Norge, samtidig som vi hver dag må behandle ofrene for deres politikk. Vi ber europeiske myndigheter om å endre sine prioriteringer: Fra å prioritere å stenge sine grenser, må Europa i stedet sette mennesker på flukt først, sier programsjef Kyrre Lind.

Organisasjonen postet også en video på Facebook der de forklarer at de vil ta avstand fra EUs politikk, og sier at støtte fra privatpersoner i Norge og andre steder blir enda viktigere.

(Artikkelen fortsetter under)

HTML EMBED
embedNAvideo("UGeA2K2hUSyqQngqIZm8kw", false)

- Blir politisk aktør

Uttalelsene har fått stortingsrepresentant og bistandspolitisk talsmann for Fremskrittspartiet, Jørund Rytman, til å reagere:

- Leger Uten Grenser er ifølge dem selv «en nøytral og uavhengig medisinsk hjelpeorganisasjon som redder liv og hindrer nød». Det gjelder tydeligvis ikke lenger. Nå blir de en politisk aktør, sier han til Nettavisen.

Han mener hjelpeorganisasjonen nå bruker sin posisjon til å drive politikk ved å ta et tydelig politisk standpunkt, og at det ser ut som om Leger Uten Grenser er mer opptatt av å påvirke politisk enn å hjelpe folk på bakken.

Les også: Leger Uten Grenser avslutter flyktningarbeid i protest

(Artikkelen fortsetter under)

- Vil måtte kutte ned på humanitært arbeid

I 2015 mottok Leger Uten Grenser om lag 19 millioner euro fra forskjellige EU-institusjoner. 37 millioner euro kom fra ulike EU-stater, mens 6,8 mill euro eller 64 millioner kroner var bidrag fra norske myndigheter, ifølge NTB.

- Denne inntektskilden faller nå bort, og vi må anta at dette betyr at Leger Uten Grenser vil måtte kutte ned på det gode og sårt tiltrengte humanitære arbeidet som de tradisjonelt har gjort, sier Rytman.

- Som bistandspolitisk talsmann har jeg hele tiden pågang fra ideelle hjelpeorganisasjoner som ønsker mer penger, og hvis det er slik at Norge nå har 60-70 millioner kroner til å gi til andre vet jeg om mange andre gode kandidater som gjør verdifullt arbeide mot trengende.

(Artikkelen fortsetter under)

HTML EMBED
embedNAvideo("0m7AQMaD2kIeTtbI-WAcdw", false)

Han synes likevel det er leit at Leger Uten Grenser tar et politisk standpunkt, «i stedet for å gjøre det de er best på - være en medisinsk hjelpeorganisasjon».

- Vi politikere må tenke helhetlig og også upopulære avgjørelser. Jeg har alltid hatt enorm respekt over arbeidet som Leger Uten Grenser gjør, men jeg fatter ikke at de begir seg ut på en slik internasjonal politisk debatt. Dette er nok en PR-gimmick fra deres side.

Les også: Leger Uten Grenser ber Syrias naboland åpne grensene

- Står fast ved humanitære prinsipper

Leger Uten Grensers programsjef, Kyrre Lind, slår tilbake på Rytmans påstander.

- For det første er ikke Leger Uten Grenser politiske. Vi står fast ved humanitære prinsipper og menneskerettigheter, og en av disse er retten til å søke asyl. Det har vi stått fast ved i mange år og ikke beveget oss en tomme, sier han til Nettavisen.

Ifølge Lind er det europeiske politikere som bruker humanitære prinsipper og arbeid i det som han sier kun er en grensekontroll.

- Det er europeiske politikere som har gjort humanitært arbeid politisk. Vi vil alltid gjøre det vi gjør, uavhengig av om vi er populære eller ikke.

(Artikkelen fortsetter under)

- Vil ikke redusere medisinske tjenester

Programsjefen ønsker å poengtere at det kun er den statlige støtten hjelpeorganisasjonen takker nei til, og at de fortsatt vil motta midler fra private givere.

- Dette kommer ikke til å koste liv. Leger Uten Grenser er 92 prosent privat finansiert allerede. Kun åtte prosent er statlige midler, så dette skal vi klare. Nå vil vi appellere til våre tusenvis av private givere. Vi kommer ikke til å redusere noen prosjekter eller medisinske tjenester noen steder, sier Lind.

Han forteller at organisasjonen har over 100.000 faste private givere i Norge.

- Våre humanitære prinsipper ligger fast, men dette er ikke første gangen vi blir kalt politiske, avslutter han.